Bird of Prey
Boeing Bird of Prey: Det topphemmelige flyet som suste over Area 51
Med fly som Bird of Prey er det ikke rart UFO-ryktene svirrer.
Fra U-2 Dragon Lady og A-12 Oxcart til SR-71 Blackbird og D-12 Ramjet-dronen, det skorter ikke på eksotiske fly som har herjet himmelen over det beryktede testområdet Area 51 i Nevadaørkenen vest i USA.
Les også: Den virkelige planen bak Kinas mystiske krigsfly
Blant de mest iøyenfallende finner vi flyet Bird of Prey, et tidligere topphemmelig prosjekt til Boeings utviklingsavdeling Phantom Works.
Utseendemessig stiller flyet i en egen klasse, og i en retning vi godt kan forestille oss UFO-spottere setter pris på. Da er det også passende at flyet er oppkalt etter et utenomjordisk romskip. Ifølge James Wallace i Seattle Post-Intelligencer er flyets navn hentet fra en klasse Klingon-romskip som først dukket opp i filmen «Star Trek III: The Search for Spock».
Les også: Dette flyet var ekstremt farlig - for piloten
Planleggingen av flyet startet i 1992. Det var samme året TV 2 hadde sin første sending og vi fremdeles kalte EU for EF. Det fløy for første gang fire år senere, den 11. september 1996. Men det var aldri meningen at flyet skulle settes i produksjon.
Hensikten med Bird of Prey - og grunnen til at flyet var topphemmelig - var å teste ny teknologi. Ifølge Boeing er flere titalls teknologier først testet i Bird of Prey industristandarder i dag.
Les også: - Oppdrag som ville vært selvmord i F-16, vil være et skuldertrekk med F-35
Det er også en av grunnene til at Bird of Prey ble avduket av Boeing 18. oktober 2002. Teknologiene var ikke lenger hemmelige, og dermed var det heller ingen grunn til å holde selve flyet hemmelig.
Det var Phantom Works' nestsjef Alan Wiechman som ledet utviklingen av flyet. Hans ferdigheter som ingeniør har gitt ham ry som en av verdens ledende på sitt felt. Vi finner Wiechmans navn bak farkoster som Lockheed Have Blue, F-117 Nighthawk og Sea Shadow.
Da Boeing avduket flyet i 2002 mente Jim Albaugh, sjef for Boeing Integrated Defense Systems, at prosjektet hadde skrevet om regelboken for hvordan en designet og bygget et fly.
Bird of Prey
- Vingespenn: 6,91 m
- Lengde: 14,22 m
- Motor: 2 Pratt & Whitney JT15D-5 (14,2 kN)
- Vekt: 3356 kg
- Maksfart: 482 km/h
- Besetning: 1 Pilot
For å holde kostnadene til Bird of Prey nede ble flyet først 3D-modellert og deretter satt sammen av store, ferdigstøpte komposittdeler i tillegg til spesialdeler ingeniørene utviklet fortløpende.
Motoren var hyllevare, en turbofanmotor fra Pratt & Whitney. Flyet ble også satt sammen med engangsverktøy. Ferdig bygd målte Bird of Prey drøyt 14 meter i lengden og hadde et vingespenn på snaut 7 meter.
Prisen på hele prosjektet: 67 millioner dollar, om lag 480 millioner kroner, som i flyutviklingssammenheng er lite. Det er dessuten interessant at Boeing selv tok regningen.
Les også: Norsk «supergranat» er fiendens mareritt: Sniperkule på 44 kg!
Topphastigheter var 482 km/t mens marsjhøyden var 6100 meter. Ikke så imponerende, tenker du kanskje, men så var flyet ment til å teste ut teknologi med. Foruten å prøve ut nye metoder for å designe, utvikle og bygge fly, banet det vei for ny observasjonsteknologi.
Det ryktes også at Bird of Prey ble brukt til å teste såkalt aktiv kamuflasje, som endrer farge og refleksjon basert på omgivelsene.
Erfaringene fra flyet ble brukt i utviklingen av kampdronen X-45.
Totalt ble det gjennomført 38 testflygninger over Area 51 fram til flyet ble satt på hangaren for godt i april 1999.
Les også: Dette skulle ingen se
George Muellner, en mann med over 20 år erfaring i verdenen av hemmelige flyprosjekt og i dag en av sjefene i Boeings Integrated Defense Systems, har uttalt at Bird of Prey er «en av mange program vi bruker for å definere fremtidens luftfart».
Det faktum at Boeing selv tok utgiftene med Bird of Prey hinter om at «fremtidens luftfart» inneholder langt flere hemmeligheter enn dette programmet alene.
Hvilke ukjente maskiner som har flydd og fremdeles flyr over Area 51 er en fascinerende tanke. Kanskje får vi vite flere hemmeligheter i morgen, kanskje aldri.
Kilder: Wired, Global Security, New Scientist, Wikipedia, Boeing
Likte du denne saken? Lik oss på Facebook, så får du flere gode saker rett i nyhetsfeeden din:
Denne saken ble første gang publisert 09/05 2018.
