Utvandrer fra Norge med super-skjegg
Årevis med latskap sikret Hans jobb, stjernestatus - og verdensrekord
Hvis norskfødte Hans noen gang satt med skjegget i postkassa, må det ha vært ei diger postkasse.
Norsk utvandrerhistorie er full av folk som dro til Amerika og gjorde det stort. Mange etterlot seg formuer.
Andre etterlot seg navn som fortsatt lever i beste velgående. Og verdensrekorder. Hans Langseth etterlot seg et fem og en halv meter langt skjegg.
Det lever også, i noenlunde beste velgående, på Smithsonian nasjonalhistoriske museum i Washington.
– Av alle de 142 millioner gjenstandene i våre museer er nok skjegget en av de merkeligste, sier antropologen David Hunt til institusjonens eget tidsskrift, Smithsonian Magazine.
Verdensrekord
I Guinness rekordbok er lengden på skjegget oppgitt til 533 centimeter. Det er fremdeles – nesten 100 år etter Langseths død – registrert som tidenes lengste mannlige skjegg, som det kanskje noe overflødig påpekes. (Det lengste kvinneskjegget måler bare 30 centimeter, for øvrig).
– Det er egentlig ikke helt riktig. I virkeligheten var skjegget enda lengre enn det offisielle målet. En av sønnene hans klippet av skjegget før begravelsen den gangen, men han lot det være igjen rundt 12 inches, 30 centimeter. Sikkert fordi ingen hadde sett ham uten skjegg noen gang, og de mente det ville bli merkelig og feil å ta vekk alt. Vi bruker å si 18 feet, 6 inches, forklarer rekordholderens tippoldebarn DuWayne Langseth på slektens eget nettsted.
Det tilsvarer 5,63 med vårt metermål.
Konkurransemannen
Hans Langseth utvandret fra Eidsvoll, sannsynligvis fra Langset-grenda nord for Minnesund, som 21-åring i 1867. Han ble gift med Anne, og som så mange andre norske emigranter levde de et enkelt bondeliv. Først i Iowa, senere i Minnesota og Nord-Dakota. Paret fikk seks barn, og det som med årene har blitt et betydelig antall etterkommere i USA bidrar til å holde historien i live.
– Det var enkelt å skrive stil når oppgaven var å fortelle noe spennende om slekta på skolen. Skjegget slo alltid an, sier et annet tippoldebarn.
Det er imidlertid ingen av dem som kan svare sikkert på hva han egentlig skulle med det. Den vanligste forklaringen som gjengis, er at han startet å la det gro fordi han som ganske ung mann ville stille opp i en skjeggkonkurranse. Langseth ble nummer tre, og kanskje var det konkurranseinstinktet som gjorde at han satte seg hårete mål. Han ble aldri slått igjen.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Skjegg-kongen
Opp gjennom årene beskyttet Langseth skjegget sitt mot alle angrep, fra Midtvestens harde vintre, nysgjerrige barn med saks og én og annen indianerkrig, og ifølge avisskildringene fra den tiden forsvarte han sin skjeggære der det var nødvendig:
– Hvis han leste eller hørte om påståtte rekordskjegg, satte han seg gjerne på toget for å motbevise det. En gang samlet bygdefolk inn penger til billett helt til Sacramento i California, slik at Langseth kunne beholde tittelen som «skjegg-kongen».
Norsk attraksjon
Et gjennomsnittsskjegg vokser rundt tre millimeter i døgnet, bare rundt 15 centimeter i året. Naturlig nok tok det litt tid før Hans Langseth virkelig ble berømt. Han var godt oppe i årene da navnet hans begynte å dukke opp i amerikanske, og etter hvert norske, aviser.
– Hans Langseth har dyrket sitt skjegg med stolthet og kjærlighet i 36 år, opplyste The Bismarck Tribune, som intervjuet ham i 1912. Avisen kunne fortelle at Langseth i noen år hadde reist verden rundt med et av landets største sirkuser, Ringling Brothers, «uten å finne sin overmann». Langseth inngikk i den såkalte «sideshow»-delen av forestillingen. Han var en severdighet, på linje med kjemper, albinoer, fete damer og kortvokste, som kunne beskues mot betaling.
Les også: (+) Hitlers verste kvinnelige fangevokter og bøddel
Varmende skjegg
– Også her hjemme i Nord-Dakota har han vært en attraksjon på ulike tilstelninger, skrev avisen. Men da de spurte nordmannen om det ikke var problematisk å gå rundt med så langt skjegg, humret han bare.
– Det er fint å ha mot brystet når det er kaldt, sa Langseth.
Et par av hans betraktninger rundt sirkuslivet er bevart i familien. Han skal ha sluttet fordi han gikk lei av at tilskuerne dro i skjegget for å sjekke at det var ekte. Men han likte veldig godt når sideshowets store, myke kvinner vasket og stelte det.
Akkurat det var nok ellers ingen drømmejobb.
– Skjegget skal ha luktet ganske vondt. På gården var det svigerdatteren som ofte hjalp ham. Hun bandt enden opp på snora, og så sto han en stund til tørk.
Skjegg på rull
Langseth og skjegget dukket opp litt her og der. I 1916 meldte Aftenposten at «skjeggets fyrste» i fraværet av Dr. Platou fra Hamar, som var opptatt med å tape guvernørvalget i Nord-Dakota, hadde vært den mest navngjetne personen til stede på Mjøsenlagets årlige tilstelning i Wisconsin. I 1923 brakte samme avis en rapport om at Langseth var en av attraksjonene ved et årsmøte for selgere.
– Årgangene med dun på haken kaster misunnelige blikk på hans ualminnelig fyldige hakepryd, meldte korrespondenten, som også fortalte om en kvikk selger som prøvde å selge Langseth «et slukningsapparat, med henblikk på det brannfarlige skjegg».
Rekord på maiskolbe
– Det var ikke fritt for at Hans Langseth lo i skjegget, opplyste avisens mann.
Det er også bevart en filmsnutt der Langseth viste hvor han pleide å gjøre av skjegget til daglig. Han rullet det rundt en maiskolbe, og plasserte kveilen innenfor vesten eller frakken.
Uslåelig rekord
I 1927 var det slutt. Hans Langseth ble lagt i en kiste og plassert under bakken, mens det flettede, dreadlockaktige skjegget hans ble lagt i en kiste og plassert på loftet hos yngstesønnen, Peter.
Der ble familieklenodiet værende, nesten glemt, i 40 år.
– Vi tok det ut til inspeksjon og ble overrasket over hvor godt bevart det var, fortalte Peter til Minneapolis Star, i forbindelse med at skjegget ble gitt bort til Smithsonian-museenes antropologiske avdeling i 1967. FBI bidro til å autentisere skjegget, og at alt håret virkelig hørte til der.
Fargerikt skjegg
– Langseth var nok litt eksentrisk. Man må bare beundre iherdigheten. Og fotarbeidet, som gjorde at han ikke snublet i det, uttalte antropologene til avisen den gangen.
Å dykke ned i skjegget var nesten som en arkeologisk utgraving. Skjegget var en tidslinje over et langt nybyggerliv, fra mørkt til gulnet og grått. Og med innslag av gamle hvetekjerner her og der.
– Skjegget var en del av utstillingen her frem til 1991. Nå for tiden ligger det på et lager, men vi henter det frem ved jevne mellomrom når etterkommerne hans kommer innom og spør etter det, sier David Hunt.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Norske «freaks»
Hans Langseths skjegg var ikke den eneste norske attraksjonen på amerikanske sirkus.
På 1840-tallet forsto sirkusdirektøren P.T. Barnum at folk gjerne ville betale for å se mennesker som er annerledes. De neste 100 årene ble gullalderen for både sirkus og sideshow, som var en utstilling av personer som den gangen gjerne ble omtalt som «freaks». Det var kvinner med skjegg. Det var kortvokste. Det var personer uten ben og armer, eller med for mange ben og armer.
Alle sirkus sloss også om å ha verdens høyeste og sterkeste mann. Noen av disse kjempene hadde norsk bakgrunn.
Utvandrer-kjempe
Johan Aasen (1890–1938) fra Numedal ble omtalt som «Kjempen over alle kjemper» og «Den norske giganten», og ble enda mer berømt da han havnet i Hollywood. I 1922 trengte en av tidens aller største stjerner, Harold Lloyd, en kjempe til sin nyeste stumfilm. Rollefiguren het Colosso, et godlynt troll med kronisk tannverk.
Filmen ble en suksess, også på norske kinoer hvor den het «Kuler, krutt og kjærlighet». Avisene her hjemme meldte om lange køer foran billettlukene og proppfulle saler.
– Folk hylte av latter og begeistring av de vanvittige scenene. Lloyd er godt understøttet i løyene av den kjempemessige nordmannen, skrev Arbeider-Avisa, og la til at Aasen var 2,65. Trolig var han «bare» et sted rundt 2,20. Aasen var med i 14 filmer i alt. I en Helan & Halvan-film er han på lerretet i bare 15 sekunder, men likevel med på kinoplakaten.
Verdensrekord i rå styrke
Henrik Brustad (1844–99) fra Ytterøya var 2,26 og i sin tid kjent som verdens sterkeste mann. «Stor-Henrik» var en populær gjest hos europeiske kongehus, og oppholdt seg en periode i USA, der han reiste rundt med Barnums sirkus og løftet tungt.
– Men jeg fikk meg en knekk der borte. Direktøren ville ha meg til å løfte mer og mer. Løftet jeg 400 kilo én dag, måtte jeg løfte 450 kilo dagen etter. Det tok på, fortalte Brustad.
Stor-Henriks styrke var legendarisk. Han løftet fullvoksne karer på strak arm, 100 kilos melsekker med én hånd og 300 kilos melassefat uten å bøye knærne, ble det sagt.
Lange-Lars
Lars Tollefsen Opsata (1833–72) skal ha vært 2,35 og Norges høyeste mann. Han ble kalt Lange-Lars, kom fra Ål i Hallingdal og emigrerte til Amerika i 1869. Der opptrådte han for Barnums sirkus, men en notis i avisen Chicago Inter-Ocean opplyser at han døde allerede tre år senere og at begravelsesagenten ikke fant vogn lang nok til kisten.
Ole Andreas Hansen (1823–76) fra Birkenes var den originale «norske kjempen» hos Barnums sirkus. Han ble oppdaget etter borgerkrigen, og alltid presentert som helt i militæruniform. Hansen vendte hjem til Norge etter kort tid, og fortsatte med å vise seg frem mot betaling.
Ubestridt rekord
Verdensrekorden til Hans Langseth har ikke vært truet på nesten 100 år, og vil heller ikke bli det i overskuelig fremtid. I dag er det en sikh, bosatt i Canada, som har verdens lengste skjegg.
Det måler beskjedne 254 centimeter, eller litt under en halv Langseth.
Denne saken ble første gang publisert 26/09 2023, og sist oppdatert 26/03 2024.
