50 år siden Lillehammer-drapet
Agenten kom til Norge for å drepe − endte som sosietetsdame
Bak den slående skjønnheten var Sylvia Israels mest effektive agent. Med dekkidentitet som fotografen Patricia Roxburgh kom hun tett på landets fiender, beveget seg nært toppolitikere, flyktninger og kjendiser. Et tabbe-drap på Lillehammer ble spionens bane.
En mann var på vei hjem fra kino sammen med sin gravide kone, en stille og vakker sommerkveld i slutten av juli 1973 i Lillehammer. I løpet av sekunder ble idyllen sprengt: En hvit Mazda stoppet like ved paret. Ut stormet agenter fra den beryktede israelske sikkerhetstjenesten Mossad.
16 skudd ble løsnet mot mannen de trodde var Ali Hassan Salameh, en palestinsk terrorist Israel hadde jaktet på siden det terrorangrepet på den israelske troppen under OL i München året før. Men igjen på fortauet lå kelneren Ahmed Bouchiki død. Hans sjokkskadede hustru var vitne til at Mossad hadde drept en uskyldig mann. En av de største fadesene i israelsk etterretningshistorie var et faktum.
Etter at sjokket har lagt seg står de kalde fakta igjen:
En uskyldig marokkansk kelner drept.
Fem Mossad-agenter arrestert.
Og senere dømt til milde fengselsstraffer. Noe det blir reagert på.
Men Israel og Norge hadde siden den jødiske statens etablering i 1948 hatt et nært forhold, politisk og moralsk. Uten tungtvann levert av Norge, hadde neppe Israel kunnet utvikle en atomindustri. Politisk førte Lillehammer-drapet til et anstrengt forhold mellom de to landene.
Nært forhold til Israel
− Jeg mener at Bouchiki ble drept av to «hit-men» som ofte er en del av slike Mossad-aksjoner. De som dreper forsvinner raskt og blir borte. Sylvia Rafael var en del av gruppen som skaffet til veie informasjon og identifiserte målet. Det er de som ikke rømmer hals over hode, men blir rolig igjen til støvet har lagt seg. Men her gikk alt forferdelig galt, sier Yossi Melman, israelsk militær- og etterretningsekspert til Vi Menn.
− Agentene ble arrestert etter en elendig planlagt aksjon. De som drepte forsvant. Jeg fikk øye på den ene av Mossads drapsmenn fra Lillehammer under Rafaels begravelse i 2005, sier Mehlman som hevder at Sylvia Rafael aldri drepte noen direkte.
− Hun la til rette for drap på Mossads fiender og opererte i skyggene under falskt navn og med en dekkhistorie hun aldri fravek, men hun trakk aldri av selv, mener eksperten på israelsk etterretning. Melman har skrevet bøker om Mossads virksomhet.
La til rette for drap
På Lillehammer i 1973 kunne norsk politi forholdsvis raskt bringe på det rene at den høyreiste, og selvsikre 36-årige kvinnen, som forholdt seg taus under forhørene, slett ikke var fotografen Patricia Roxenbourgh. En kanadisk kvinne hadde noen år tidligere blitt fralurt passet sitt. Dette navnet og dekkhistorien som fotograf ble Sylvia Rafaels identitet.
I virkeligheten var hun den fullbefarne hemmelige agenten, Sylvia Rafael. Senere skulle hun betegnes som Mossads dyktigste og mest effektive agent. En suksessrik karriere i Israels etterretningstjeneste som startet i 1961, tok slutt en sommerkveld i Lillehammer.
Norske politietterforskere skal ha latt seg imponere av den sjarmerende og drevne kvinnen som i avhør nektet å snakke, i motsetning til de andre arresterte som etter hvert begynte å prate. Også i rettssaken mot henne ble Sylvia Rafael omtalt med respekt av folk i norsk etterretningstjeneste.
− Hun var en profesjonell agent til fingerspissene, var omkvedet.
Skarpskodd jurist
Etter hvert som norsk og utenlandsk presse fikk skrevet seg varme, ble personen Sylvia Rafael synonym med all omtale av Lillehammer-drapet. Som forsvarer fikk hun oppnevnt advokat Annæus Schjødt, én av de mest skarpskodde juristene i Norge. Han som brukte all sin juridiske kløkt i arbeidet med å forsvare den israelske agenten. Til dette ble han angivelig hyret inn av Mossad.
Og da det nærmet seg løslatelse etter snaue tre års opphold på Bredtveit kvinnefengsel, fremsto Sylvia og Annæus som et forelsket par. De giftet seg senere, bodde en stund i Norge, flyttet til Israel, men bosatte seg permanent i Sør-Afrika hvor Sylvia Rafael døde i 2005.
Men hvem var Sylvia Rafael før hun verdenskjent i 1973, sørafrikansk, israelsk og en kort stund norsk statsborger? Elsket, respektert og forhatt. Intelligent, sjarmerende, kunnskapsrik og en kaldblodig drapsperson. Karakteristikkene av Rafael var mange.
Barnevakt for kronprinsen
Mytene om Sylvia som Mossad-agent, er mange. Uomtvistet er at hun hadde en fenomenal evne til å ta seg inn i arabiske land uten å vekke oppsikt, utover at hun var fotograf. Hun reiste i land som Libanon, Syria, Jordan og Egypt der Israelere knapt kunne ferdes. Hun var så nær den jordanske kongefamilien, at hun faktisk satt barnevakt for dagens konge, Abdullah, hevder den israelske spaltisten, Dave Kaplan.
Ekteparet Hadas og Samuel Zamir var Sylvia Rafaels beste venner i kibbutzen Ramat Kovesh, der Sylvia Rafael i dag ligger begravd. I dag har de har bare gode ord å si om henne.
− Barna våre kalte henne for tante Sylvia. Og da hun ble løslatt og giftet seg med Annæus Schjødt, bodde de begge her en stund. De var åpenbart lykkelige sammen, og det fulgte hele tiden en glede og fest med dem. Vi ble mektig imponert da de insisterte på å ta del i arbeidet her. Sylvia jobbet i appelsinlunden og Annæus tok del i bananproduksjonen. Alle elsket dem, minnes Hadas.
− Fortalte hun noen gang om sin fortid?
Aldri med et ord, sier Samuel.
− Men jeg husker at jeg dristet meg til å spørre henne om hvordan det var å delta i drapet på en uskyldig mann. Da svarte Sylvia kontant: «Hvem har sagt at han var uskyldig?»
Vervet som engelsklærer
Sylvia Rafael ble født i Sør-Afrika av en ikke-jødisk mor og en jødisk far. Historien til en onkels dramatisk flukt gjennom Europa etter å ha overlevd Holocaust, ansporte en ung og nysgjerrig Sylvia Rafael til å sette bedre inn i jødisk historie og den unge staten Israels skjebne.
Mot familiens vilje forlot hun Sør-Afrika, jobbet i en kibbutz i Israel, og var senere engelsklærer før Mossad raskt så et potensial i denne vitebegjærlige unge kvinnen, Hun hadde åpenbart forutsetninger for å kunne arbeide for staten Israel i hemmelighet. Etter hvert høstet hun beundring og anerkjennelse for å kunne løse enhver oppgave Mossad satte henne på.
PLO treningsleir
Som fotografen Patricia Roxenbourgh, på jobb for det franske bildebyrået Dalmas, opererte Sylvi i flere arabiske land. Hun dokumentere krig og grusomhetene begått mot sivilbefolkningen i Djibouti. Hun oppholdt seg i palestinske flyktningleirer og PLOs treningsleirer i Midtøsten. En utstilling i Paris av disse bildene vakte oppsikt og beundring.
Hun infiltrerte, dokumenterte og skaffet seg et stort kildenett for hennes egentlige oppdragsgiver, den israelske etterretningstjenesten
Mossad.
− Hun var utvilsomt en dyktig fotograf, sier den britiske Asia-korrespondenten Jon Swain, kjent for å ha vært en rollefigur i
det filmatiske mesterverket The Killing Fields, som om Pol Pots regi i Kambodsja.
− Sylvia og jeg var kjærester i en periode i Paris. Jeg ante ingenting om hva hun egentlig holdt på med, annet enn at hun sympatiserte med palestinernes sak. Affæren mellom oss var nok viktigere for meg enn for henne. Jeg prøvde å kontakte henne etter at hun ble arrestert i Norge, men jeg lyktes ikke, sier Swain i et dokumentarprogram på Sør-Afrikansk TV.
Under München-massakren i 1972 ble 11 medlemmer av den israelske OL-troppen drept av den palestinske terrorbevegelsen Svart September. Lederen var en 32 år gammel karismatisk palestiner, Ali Hassan Salameh, ofte omtalt av PLO-formann Yasir Arafat som «sin sønn». Salameh planla og var sentral i gjennomføringen av München-terroren som skapte sjokkbølger og avsky verden over.
Lurt i en dødelig felle
Israels statsminister Golda Meir ba etterretningstjenesten Mossad sette sammen en gruppe som skulle hevne drapene på de 11 døde israelerne. Én etter én ble sentrale palestinere «eliminert».
I denne terrorist-jakten var Sylvia Rafael en viktig spiller.
Tre måneder etter München-massakren gjorde fotojournalisten Patricia Roxenbourgh en intervjuavtale med dr. Mahmoud Hamshari, en nøkkelperson i Svart Septembers terrornettverk. Mens Sylvia og Hamshari satt på en restaurant i Paris og pratet sammen, tok Mossad-agenter seg inn i Hamsharis leilighet hvor han bodde med sin franske kone og deres datter.
Agentene tok seg inn i den tomme leiligheten og koblet en sprengladning til palestinerens telefonen. Han kom hjem etter møtet med Sylvia, ble ringt opp av Mossad og ladningen gikk av. Hamshari ble alvorlig skadd og døde kort tid etter på et sykehus i Paris.
En skeptisk Sylvia Rafael gikk likevel med på å delta i Lillehammer-aksjonen.
Sylvia Rafael må dø
Sylvia Rafael var sikker på at hun hadde Mossads erkefiende og at mannen bak München-massakren Ali Hassan Salameh i kikkerten sommeren i 1973. Det endte i en katastrofe for Mossad og en liten familie i Lillehammer. Og for spionkarrieren til Rafael.
En uskyldig mann ble drept, München-terroristen Ali Hassan Salameh levde videre.
Fire år etter Lillehammer-fadesen var rollene byttet om: Svart September-lederen Ali Hassan Salameh samlet ni av sine mest betrodde drapsmenn rundt et stort bord i Beirut. På bordet var det plassert bilder, ett til hver av dem. Ett bilde, tatt på avstand, viste en høy, elegant kledd kvinne med en shopping bag på armen.
− Dette er Sylvia Rafael. Denne kvinnen må dø, var hovedbudskapet.
Da Sylvia Rafael satt fengslet I Oslo var hun ofte ute på permisjon. Det gikk ikke PLO og Svart September leder Ali Hassan Salameh hus forbi. Terrororganisasjonen hadde øyne og ører også i Norge.
Godkjent av Arafat
Salameh og Svart September hadde behov for å komme på offensiven igjen, etter at Mossad hadde drept flere sentrale folk i den palestinske terrorbevegelsen. En Sylvia Rafael ubekymret spradende rundt i Oslo sentrum, var et mål Salameh og hans folk var trygge på at de skulle klare å ta ut. Det ville gi Svart September en propagandaseier over Israel som Salameh så sårt trengte. Planen skal ha blitt godkjent av Yasir Arafat.
Men planen om å drepe Sylvia Rafael på åpen gate i Oslo gikk i vasken. Norsk politi var mer årvåkne, og Mossad hadde folk i København som fulgte enhver palestiner med argusøyne.
Noen år etter ble det igjen gjort et forsøk fra PLO å ta seg inn i Norge for å ta livet av Sylvia Rafael. Også denne gang kom norsk politi drapsmennene i forkjøpet.
– Vi hadde full kontroll på dem, visste hvor de var og hva de gjorde. Og for å si det litt folkelig, så ga vi palestinerne klar beskjed: «Se å ha dere bort herfra», sier daværende leder for anti-terrorseksjonen i Overvåkingspolitiet, Iver Frigaard til Vi Menn.
Han sier at politiet tok kontakt med Omar Kitmitto som var PLOs offisielle representant i Norge, som igjen kontaktet PLO leder, Yasir
Arafat, og fikk lovnad om Sylvia Rafael og hennes norske advokatmann Annæus Schjødt fikk være i fred.
– Og slik ble det, sier Frigaard.
Rafaels jakt på Salameh og Salamehs jakt på Rafael endte uavgjort 0–0.
Ble drept i Beirut
Etter i flere år å ha lekt katt og mus med Mossad, innhentet skjebnen Ali Hassan Salameh i januar i 1979. I lang tid hadde israelsk etterretning holdt leiligheten til Svart September lederen under oppsikt i Beirut. Palestineren hadde åpenbart følt seg trygg, og kom og gikk fra leiligheten til fastsatte tider. En Volkswagen fullastet med eksplosiver var parkert like bak Salamehs Chevrolet. Litt lenger oppe, og på andre siden av gaten satt en kvinnelig Mossad-agent og bivånet at Ali Hassan Salameh tok plass i sin egen bil. Hun trykket på en fjernkontroll. Eksplosjonen fikk flere bygninger i gaten til å riste.
Mossad hadde kvittet seg med sin erkefiende.
Og PLO? Sylvia Rafael Schødt døde i februar 2005 i Pretoria i Sør-Afrika der hun bodde med sin norske ektemann Annæus Schødt.
Denne saken ble første gang publisert 20/06 2023, og sist oppdatert 05/07 2023.
