Vi avdekker trenings- og matmyter: - Ordet farlig må vi bare kutte ut
Vi har sett nærmere på åtte vanlige mat- og treningsmyter.
(SIDE2): I dag er det ikke lett å vite hvordan man skal leve sunt, til tross for at vi aldri har hatt bedre tilgang på kostholds- og treningsråd.
LES OGSÅ: Psykiater Finn Skårderud: - Foreldre må ikke snakke om kropp foran barna sine
Men kanskje er det for mange råd? En undersøkelse gjort av Mills i 2015 viser nemlig at åtte av ti nordmenn er lei av forvirringen rundt mat og sunnhet. En ting er det såkalte «kostholdshysteriet», altså mengden av diettips, kostholdsregler og ja- og nei-mat, men det samme har skjedd når det gjelder trening.
Hvor ofte bør man trene? Hva bør man spise før og etter en styrkeøkt? Blir jeg tynnere om jeg løper eller om jeg trener styrke? Og angående løpingen, bør jeg løpe intervaller eller holder det med fem kilometer på mølla?
Det er ikke rart man blir forvirret, spesielt med tanke på at mat- og treningstipsene ofte kommer fra bloggere uten noen form for kompetanse innenfor helse, mat eller trening.
LES OGSÅ: Personlig trener: - Jeg anbefaler aldri kundene mine å veie seg
I et forsøk på å bidra til mer kunnskap og mindre forvirring, har vi fått personlig trener Tonje Melheim Næss, som har en bachelorgrad i ernæring, til å avklare åtte av de vanligste mytene rundt mat og trening.
Hva er sant og hva er bare tull?
1. Hvis du ikke spiser med én gang etter trening, så blir du ikke sterkere
Tonjes dom: Falsk.
Kroppen vår er ekstremt tilpasningsdyktig, og det vil være slik at den vil tilpasse seg belastning den blir utsatt for over tid. Hvor raskt etter trening det er best å spise, avhenger av hvor raskt du ønsker å starte restitusjonen. God næring etter trening gjør at maten tas raskt opp av kroppen og musklene, noe som vil gi en raskere restitusjon og du er klar til nesten utfordring. For å bli sterkere og for å få best utbytte av trening og god og stabil energi er det derimot viktig å spise næringsrik og nok mat om man trener mye.
2. Det er bortkastet å trene hvis du føler deg stiv og støl
Tonjes dom: Delvis sant.
Stølhet er en helt naturlig reaksjon på en overbelastning og om du skal trene eller ei avhenger litt av hvor stil og støl du er og hvorfor du er stiv og støl. Er du veldig støl fordi du har hatt en hard treningsøkt, kan det være en idé å muligens ha en restitusjonsøkt, fremfor å kjøre på nok en dag.
Bruk god tid på å varme opp, gjerne med mobilitetsøvelser og se an hva du føler kroppen er klar for. Er du veldig redusert, kan dette gå utover yteevne og teknikk. Bruk sunn fornuft, hør på kroppen din og gjør det beste ut fra de forutsetningene du har.
3. Du må løfte tunge vekter for å bli sterkere
Tonjes dom: Falsk.
Som nevnt over, tilpasser kroppen seg den belastningen den blir utsatt for. For å bli sterkere, burde du utsette muskler og sener for belastning som utfordrer deg. Det trenger ikke nødvendigvis være tunge vekter, det kan være så enkelt som å gjøre nye øvelser i ulike plan eller endre på antall repetisjoner og sett. Skjelettet, musklene og leddene blir sterkere av all bevegelse.
Når du for eksempel trener styrke, utsetter du muskelen for en større belastning enn den er vant til. Dette tvinger musklene til å produsere flere kraftproduserende proteiner som gjør deg sterkere. Enhver treningsprosess er en form for nedbrytning og denne belastningen gjør at kroppen din svarer med å bygge seg sterkere.
4. Tøying motvirker stølhet
Tonjes dom: Falsk.
Når du tøyer musklene dine, forlenges muskelen og blodsirkulasjonen til området øker. Når du trener, oppstår små rifter i muskulaturen og det er noe forskning som tyder på at det ikke hjelper å tøye ytteligere. Det er ikke farlig å tøye, men det gjør deg kanskje ikke mindre støl, og du risikerer kanskje at det tar lengre tid før stølheten forsvinner.
Tøying er dog viktig for både bevegelighet, økt blodsirkulasjon og for å redusere skader under trening og i hverdagen.
5. Egg er farlig for hjertet
Tonjes dom: Falsk.
Ordet farlig må vi bare kutte ut når det kommer til ernæring og helse generelt. Kolesterol oppfattes ofte som noe negativt, særlig fordi overskrifter i media har gjort egg og kolesterol farlig. Når vi hører ordet kolesterol, tenker vi gjerne på overvekt, infarkt og tidlig død. Og hva er vel ikke bedre enn å ha en syndebukk å skylde på?
I virkeligheten er kolesterol svært viktig for kroppen vår og inngår i blant annet cellemembranen. Vi kan ikke leve uten kolesterol. Hvordan vi reagerer på å spise hele egg, varierer fra person til person, men for friske mennesker er egge helt ufarlig! NOEN studier derimot, kan vise at NOEN har økt sjanse for hjertesykdom ved høyt inntak av egg. Men dette vil vi finne i all mat.
MEN - for oss friske mennesker er egg helt innafor. Egg smaker digg, er enkelt å lage og gir oss masse god næring. Det vil også være bedre for oss å spise enn å la være.
LES OGSÅ: Lege tilbakeviser:- Nei, du dør ikke av et sugemerke
6. Du legger på deg av å spise karbohydrater på kvelden
Tonjes dom: Falsk.
Et utbredt problem er når studier og overskrifter gjør mat farlig for oss mennesker. Enten fordi forskerne selv unnlater å nevne bias som gjør resultatet usikre, eller fordi sosiale medier snapper opp førstesideoverskrifter som gjør at avisene selger eller gir klikk.
Det som gjør at du legger på deg, er om du er for inaktiv i forhold til maten du spiser. Er du frisk og har normal forbrenning vil du ikke legge på deg av å spise karbohydrater, sukker eller whatever. Du vil legge på deg om du sitter for mye på rompa og spiser mat som ikke gir kroppen din god og stabil energi som vil gjøre at du får lyst til å bevege på deg.
7. Honning er sunnere enn sukker
Tonjes dom: Falsk.
En spiseskje honning inneholder mer kalorier enn én spiseskje sukker, og totalt sett er det ganske små forskjeller på sukker og honning.
MEN - Hva betyr egentlig sunt? For hvem, i forhold til hva? De fleste tenker vel at sunn mat er mat som er positivt for helsa ved et normalt og regelmessig inntak. Derfor kan du spise både sukker og honning med god samvittighet, men dette er unntaket og ikke regelen. Har du ellers et kosthold med grønnsaker, rene kilder til karbohydrater, fett og protein og næringstette matvarer ser jeg ingen problem med å spise noen av delene.
8. Det er sunnere å spise glutenfri mat
Tonjes dom: Falsk.
Hva er greia her egentlig? Brått hadde halve norges befolkning glutenallergi på en gang. Det er faktisk bare 2-3 % av oss som ikke tåler det.
Gluten er ikke farlig det heller. Det er ikke heldig å ekskludere alt som inneholder gluten dersom du faktisk tåler det. Glutenfritt for de som faktisk ikke tåler det er absolutt kjempe bra, men om du tåler å spise gluten så gjør du det.
Jeg oppmuntrer til å være litt skeptisk til informasjonen dere blir eksponert for. Husk at bedrifter og media vil tjene penger.
LES OGSÅ: Personlig trener: - Jeg anbefaler aldri kundene mine å veie seg
Denne saken ble første gang publisert 01/09 2016.
