Gransker den norske sexen

- Den norske seksualiteten omtales som frivillig, likestilt og attraktiv, mens "de andres" seksualiteter framstilles som problematiske og unorske, sier forsker Åse Røthing til Klikk.no.

"De andres" seksualiteter blir knyttet til kultur og brukt som negativ kontrast til norske seksualiteter, i lærebøker, i media og politiske debatter, ifølge forskeren.

Sammen med kjønnsforsker Wenche Mühleisen, er Åse Røthing ved Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM), redaktør for boka "Norske seksualiteter".

Boka handler om hvordan norskhet og seksualitet koples sammen på måter som får noen seksuelle idealer og praksiser til å framstå som mer norske enn andre.

Den gode norske sexen

Forfatterne av boka stiller spørsmål som:

• Hva er forskjellen på norsk sex og ikke-norsk sex?
• Hva oppfattes som god norsk sex? På hvilke måter er seksualitet knyttet til nasjon?
• Hvordan regulerer staten seksualiteten vår?
• Hvor går grensen mellom "god" og "feil" seksualitet i Norge?

- Seksualiteten i Norge beskrives som liberal og fri, men staten trekker opp klare grenser for hva som anses som riktig og ønskelig seksualitet. På ulike måter regulerer staten hva som er lovlig og ulovlig norsk sex, sier Røthing.

Et eksempel på det er ekteskapsloven.

- 1. januar i år fikk vi for første gang en ekteskapslov som ikke diskriminerer homoseksuelle par. Men loven sier samtidig: "det er greit at du er homo, så lenge du lever som hetero". Loven bidrar til at flest mulig skysses inn i ekteskapets rammer, som er en form for disiplinering og regulering av norske borgere, sier Røthing

Ekteskapet er i dag malen og normen for alle samliv, uansett kjønn og seksualitet. Homoseksuelle forhold aksepteres hvis de er langvarige, monogame og etterligner heteroseksuelle familieverdier, ifølge forskeren.

Les også: Kvinner tenker oftere på mat enn sex

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Kontrollerer kvinners sexliv

Den seksuelle frigjøringen har altså tydelige grenser. Et annet eksempel er den statlige begrensningen av kvinners seksuelle frihet med tanke på tilgang på prevensjon og angrepille.

Da SV-politiker Olav Gunnar Ballo høsten 2008 foreslo at angrepillen skulle gjøres tilgjengelig også i dagligvareforretninger, ikke bare på apotek, ble det ramaskrik.

- Staten insisterer med andre ord fortsatt på å ha en viss kontroll over kvinners seksualitet, sier Røthing.

Hun spør seg om den norske seksualiteten ikke er fullt så fri og liberal som idealbildet skal ha det til.

Les også: SMS-en avslører forholdet

Et annet eksempel transseksualitetet.

Rikshospitalet er eneste behandlingsinstitusjon som tilbyr såkalt kjønnsbekreftende behandling, men de forfekter en smal forståelse av transseksualitet.

- Rikshospitalet har et godt behandlingstilbud for de som klarer å oppfylle kriteriene. Men du får ikke behandling om du bare ønsker noen forandringer, men ikke fullt kjønnsskifte. Hvis du som kvinne for eksempel ønsker fjerne brystene, men ikke konstruere en penis. Du må passe godt inn i de heteroseksuelle kjønnsrollene for å få behandling, og operasjonen legger til rette for heterosex. Det er svært konformt, og virker begrensende for noen, forklarer Røthing.

Transseksualitet har et eget kapittel i boka, skrevet av Tor Folgerø og Tone Hellesund.

Les også: Pass på Facebook-statusen

Marginaliserer homoseksualitet

Åse Røthing selv har blant annet sett på hvordan den norske seksualiteten omtales i lærebøker for ungdomsskolen.

- I lærebøkene blir den norske seksualiteten framstilt som fri, liberal, likestilt og som tolerant overfor homoseksualitet. Men samtidig blir homoseksualitet helt marginalisert i bøkenes omtale av familie, fremtid og sex generelt, forklarer forskeren.

Samtidig blir den norske "positive" seksualiteten kontrastert mot ikke-norske praksiser, som arrangerte ekteskap, tvangsekteskap, polygami og straff for homoseksualitet.