Hvilken prevensjon er best?
Kondom er ikke nok
Beskytter mot kjønnssykdommer - ikke like effektiv mot graviditet.
Det kan oppleves som fullstendig overveldende å skulle velge et prevensjonsmiddel når det finnes så mange ulike typer. Det som kommer først ved prevensjonsveiledning, er derfor informasjon om hvilke metoder som finnes.
- Det som finnes er tabletter (p-piller og minipiller), p-plaster, p-ring, p-sprøyte, p-stav og spiral, i tillegg til sæddrepende krem, styring etter eggsløsningstidspunkter, avbrutt samleie, angrepiller, kondom og pessar, sier lege Pål Branæs, gründer av OnlinLege.no.
Kondom har sine klare fordeler og også sine svakheter.
Kondom i tillegg
- Det kan ikke fremheves godt nok at kondom er det eneste som beskytter mot kjønnssykdommer, og at det kun er økt kondombruk og smitteoppsporing som kan redusere smitten, sier allmennlege og sexologisk rådgiver Trond Daae-Johansen ved Lille grensen legesenter.
Han holdt foredraget «Det er din framtid og ditt valg» på markeringen av Verdens prevensjonsdag den 26.september i år.
Gynekolog og Doktoronlines ekspert, Mette Haase Moen, advarer imidlertid mot bruk av kun kondom hvis man vil unngå graviditet.
- Samtidig er det viktig å være klar over at det er mye brukerfeil med kondom, ifølge Haase Moen.
- Det er ikke er så klokt å satse på kondom alene, dersom poenget er å beskytte seg mot uønsket graviditet i tillegg. Det er i det hele tatt ingen god idé å satse på prevensjon alene som er relatert til samleiet. Da har man gjerne andre ting i hodet sitt, sier hun.
Haase Moen forteller at kondomet gjerne tas på først helt på slutten, eller det faller av.
Østrogen og blodpropp
Når det gjelder p-piller som inneholder østrogen, må man forsikre seg om at hun ikke løper risiko for å få blodpropp, ifølge Branæs.
- Og dessuten at hun vet hvordan hun kjenner igjen blodpropp, selv om det er sjelden, slik at hun søker lege i tide, sier han.
For å utføre en slik kartlegging trenger legen å vite om det er noen arvelig tendens til å danne blodpropp i familien, om hun røyker, hvor gammel hun er og så videre. Det tas også blodprøver for leverfunksjon.
- Det frarådes også å stoppe for så å begynne igjen, og ta pauser når man går på p-pillen, da dette også øker risikoen for blodpropp, ifølge Haase Moen.
- Det er også påvist en lett økt risiko for brystkreft når man går på p-piller, selv om dette er sjeldent i 20- og 30-årene. Og det har vist seg at p-pillen beskytter mot noen andre kreftformer, som eggstokk-, livmor- og tykktarmkreft, poengterer hun.
De færreste får bivirkninger
- Kan også nevne at de færreste har bivirkninger av p-piller, men noen får humørendringer, nedsatt lyst på sex og spreng i brystene. Røyking og p-pillebruk er i utgangspunktet en dårlig kombinasjon, det øker faren for blodpropp, sier Daae-Johansen.
- Det som er viktig er at man står på ett merke i minst tre sykluser før man gir det opp, med mindre bivirkningene ikke er til å leve med, sier Branæs.
Dette fordi det gjerne blir litt forstyrrelser av blødning eller symptomer i form av humørendringer, brystspreng, lett hodepine eller redusert sexlyst i starten, for noen.
- Men det toner seg som oftest ned og forsvinner, ifølge Branæs.
Individuelle tilpasninger
- Jeg pleier også å spørre hvor regelmessig liv de lever. Er hun veldig punktlig, foreslår jeg p-piller med minste mengde med østrogen siden dette gir minst sannsynlighet for bivirkninger, sier Branæs.
- Er hun mye på farten og lett kan glemme å ta pillen til riktig tidspunkt, ber jeg henne vurdere å bruke en type med mer østrogen i. De tåler nemlig å glemmes lenger tid før graviditetsbeskyttelsen tapes, sier han.
- Et godt førstevalg, dersom man velger p-piller, er p-piller med lavest mulig hormoninnhold som Loette og Microgynon, råder Daae-Johansen, og nevner også den østrogenfri minipillen Cerazette som virker som en p-pille og tåler et avvik på 12 timer.
- Kvinner er så ulike, så det er bare å prøve seg frem mellom de ulike prevensjonsmetoder med østrogen og gestagen og eventuelt bare gestagen. I de kombinerte preparater kan dosen av østrogen variere, og gestagenet kan ha ulik profil, påpeker Haase Moen.
Farer ved spiral
Man bør imidlertid være klar over at spiralen egner seg best for kvinner som har fått de barna hun ønsker, skal vi tro Branæs.
- Dette fordi spiral øker sannsynligheten for betennelse på eggstokkene, som ofte skyldes klamydia. Og kondom droppes ofte dersom hun bruker spiral. Betennelse på eggstokkene kan skape arrdannelse som igjen kan gjøre det umulig for egg og eller sædceller å passere. Det vil si at man kan bli steril, sier han.
Noen ganger klarer sædcellen å passere det trange området, men ikke egget. Da utvikler graviditeten se i egglederen, altså svangerskap utenfor livmoren som er vondt og farlig, blir vi fortalt.
- For de mer voksne kvinnene, helst i fast forhold, er imidlertid dette et godt alternativ og da kan spiralen bæres i hvertfall fem år. Kobberspiralen kan sitte opptil ti år, men bør velges av dem med sparsomme blødninger, siden de har en tendens til å øke blødningene, sier Branæs.
Dette gjelder på prevensjonsfronten:
I helt grove trekk snakker vi om to, toppen tre typer prevensjonsmidler: Ikke-hormonelle og hormonelle, der de hormonelle enten inneholder ett hormon (gestagen) eller to hormoner (gestagen og østrogen).
Ikke-hormonelle prevensjonsmidler:
Ikke-hormonelle prevensjonsmidler er i hovedsak barrieremetoder (kondom og pessar) og livmorinnlegg (spiral), som alle sammen regnes til de sikre prevensjonsmetodene. Noen nevner likevel også «naturmetoder» her, som avbrutt samleie og praktisering av såkalte «sikre perioder», selv om disse ikke regnes som sikre prevensjonsmetoder.
Kondom
Det eneste prevensjonsmiddelet som ikke bare beskytter mot uønsket graviditet, men også mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) som for eksempel klamydia, vår klart største pågående epidemi. Kondom bør derfor benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte er til stede. Bare se opp for brukerfeil!
Husk at det er mer enn kjønnssykdommer du kan få dersom du dropper kondomet. Sjekk dette!
Pessar
Et sjeldent valg, men hender kvinner velger det, da som regel fordi man ikke ønsker å klusse med den naturlige kroppens hormonssystem. For å øke beskyttelsen kan det brukes sæddrepende krem i tillegg. Pessaret settes inn rett før samleiet men må ikke fjernes før det har gått seks timer etter samleiet (forsikrer at alle sædcellene er døde). Riktig størrelse av pessaret må velges ut. De fleste fastleger har ikke dette liggende.
Kobberspiral
Kobberspiralen kan sitte i opptil ti år, men bør velges av dem med sparsomme blødninger, siden den har en tendens til å øke blødningene. Er heller ikke anbefalt kvinner som ikke har fått barn, da den kan gi betennelse på eggstokkene og arrdannelse, som i verste fall kan forårsake sterilitet.
Dette er prevensjonsmidler som ikke øker blodproppfaren, og kan derfor brukes av de som ikke kan bruke prevensjonsmiddel som inneholder østrogen.
Her kan du lese fem myter om kvinnekroppen.
Hormonelle prevensjonsmidler:
Hva gjelder de hormonelle prevensjonsmidlene er det hensiktsmessig å skille mellom de prevensjonsmidlene som inneholder ett hormon og de som inneholder to hormoner. De som inneholder ett hormon inneholder bare gestagen, mens de som inneholder to også inneholder østrogen.
Statens legemiddelverk har en oversikt over prevensjonsmidler som inneholder hormoner.
Prevensjonsmidler med ett hormon (gestagen):
Minipille eller østrogenfri p-pille
Minipillen krever mer nøyaktighet enn p-pillen siden den tas til samme tid hver dag uten noe opphold/pause og kun tåler et avvik på tre timer. En stor fordel er likevel at man «slipper» østrogenet og dets potensielle bivirkninger.
Det finnes to typer minipiller; en med en lav dose gestagen (Conludag) og en med en høyere gestagendose (Cerazette). Conludag skal tas mer regelmessig og er mindre sikker, mens Cerazette tåler et avvik på 12 timer slik p-piller gjør.
Hormonspiral
Hormon- eller gestagenspiralen er laget av myk plast. De forskjellige sortene av spiraler har ulike fasonger. Noen har form som en T, andre som et syvtall eller en omvendt U. Det er festet en tynn tråd til spiralen, og endene på denne henger ut av livmoråpningen. Istedenfor å skille ut kobber, skiller hormonspiralen ut et gestagen og kan sitte inne i fem år.
Er ikke anbefalt kvinner som ikke har fått de barna hun ønsker, da den kan gi betennelse på eggstokkene og arrdannelse, som i verste fall kan forårsake sterilitet. Anbefales av den grunn gjerne litt eldre kvinner.
Den eneste tilgjengelige hormonspiralen i Norge, ifølge Statens legemiddelverk, er Mirena (tidligere Levonova) som inneholder gestagenet Levonorgestrel.
Sjekk også hvordan underlivet ditt eldes.
P-stav
Staven legges under huden gjennom et lite inngrep og kan sitte i tre år. Her er det også greit å sjekke at man tåler gestagenet i minipiller først, men her vil bivirkningene forsvinne så snart staven fjernes. Den fjernes gjennom at fastlegen lager et lite snitt i huden (etter bedøvelse) og trekker den ut med en pinsett. Noen ganger sitter den så godt fast at man må til en spesialist for å få den fjernet. Virkningsmekanisme som for mini-pille.
Statens legemiddelverk nevner Jadelle (Levonorgestrel) og Nexplanon (Etonogestrel) som inneholder ulike gestagener.
P-sprøyte
Depo-Provera er et injeksjonsapparat som inneholder gestagenet Medroksyprogesteron og sprøytes inn i en stor muskel, vanligvis i rumpemuskelen, hver tredje måned (derfor kalt p-sprøyte). Virkningsmekanisme som for minipille.
Det anbefales at man starter en periode på opptil tre sykluser med minipiller først for å sjekke at man tåler det. Skulle det være at man får bivirkninger av minipiller får man det nemlig også av p-sprøyten og da vil bivirkningene sitte i tre måneder. Ta derfor en syklus eller to med minipiller først.
Dette er prevensjonsmidler som ikke øker blodproppfaren, og kan derfor brukes av de som ikke kan bruke prevensjonsmiddel som inneholder
Dette har ingen fortalt deg om en kvinnes klitoris.
Prevensjonsmidler med to hormoner (gestagen og østrogen):
P-pille eller kombinasjonspille
Med kombinasjonspiller menes en kombinasjon av østrogen og gestagen, det kan være flerfasepiller som er piller med ulikt hormoninnhold gjennom brettet (Synfase og Qlaira) eller monofase (resten). Sammen med din egen lege må du finne ut hva det er som passer for deg.
P-piller har en positiv effekt på menstruasjonssmerter og blødningsmengde, og du kan selv bestemme når du vil ha blødning. Bare vær klar over at det er enkelte ting du skal være bevisst på for å få maks beskyttelse.
Statens legemiddelverk anbefaler kombinasjonspillene Loette og Microgynon. Begge inneholder østrogenet Etinyløstradiol og gestagenet Levonorgestrel. Disse skal både gjøre det enklere å hoppe over en blødning, samt går for å gi mindre risiko for blodpropp.
P-ring
P-ringen er en tøyelig vaginalring som virker systemisk slik at man kan ta den ut når man har sex. Settes inn hvor som helst i skjeden og skal sitte inne i tre uker, før man tar en ukes pause for å få menstruasjon akkurat som i den pillefrie uken/sukkerpilleuken når man tar p-piller. Virkningsmekanisme som for kombinasjonspille.
Statens legemiddelverk nevner Nuvaring som inneholder østrogenet Etinyløstradiol og gestagenet Etonogestrel.
P-plaster
Plasteret festes på rumpa eller et sted på overkroppen (ikke brystene) og byttes en gang i uken, på samme ukedag. Etter tre uker, tar man en ukes pause for å få menstruasjon. Evra p-plaster, som er det navnet/merket Statens legemiddelverk opplyser om, inneholder østrogenet Etinyløstradiol og gestgenet Norelgestromin. Virkningsmekanisme som for kombinasjonspille.
Det kommer visstnok også en p-pille for menn om ikke alt for lang tid, ifølge Daae-Johansen. Han er imidlertid ikke sikker på om kvinner vil stole på at menn faktisk husker å ta den pillen hver dag.
Alt om kvinnens underliv kan du lese her.
Oversikten baserer seg på de prevensjonsmidlene lege og sexolog Trond Daee-Johansen mener er de viktigste, samt på et pedagogisk opplegg utviklet av lege Pål Branæs ved OnlineLege.no. Vi har også hentet informasjon fra prevensjonsguiden til Sex og samfunn/Ung.no og Norsk helseinformatikk/NHI.no.
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 26/11 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.