Alt du må vite om abort og angrepillen

Nettet overtar for mamma

Tenåringsjenter spør om seksualitet, graviditet og abort på nettet. Få snakker med foreldrene.

Åpner for hjemmeabort

Helsemyndighetene positive til pilleabort hjemme.

Prevensjon fra A til Å

Sjekk hvilken prevensjon som passer deg best.

Tull om pillen

Vi avliver mytene om den sagnomsuste p-pillen.

Tar abort etter fosterfeil

Teknologi gjør det stadig lettere å finne feil på barnet i magen.

Det er viktig at du kjenner dine egne seksuelle grenser og ikke flytter noe særlig på grensene når du har drukket alkohol. Uansett kan det lønne seg alltid å ha en kondom i vesken og vite hva det vil si å ta en abort eller angrepille.

Hva sier abortloven?

Abortloven gir deg rett til selv å bestemme om du vil ta abort, dersom inngrepet skjer før utgangen av 12. uke, regnet fra siste menstruasjons første dag.

Hvis graviditeten er kommet lenger enn dette, må det sendes søknad til abortnemnda på det sykehuset du tilhører. I søknaden skal det stå de viktigste grunnene for at du søker abort.

Etter svangerskapets 18. uke skal det svært tungtveiende grunner til, for å få innvilget svangerskapsavbrudd.

Hvordan går man fram?

Dersom du har bestemt deg for å ta abort, skal du ta kontakt med fastlegen din for å få henvisning til sykehus. Du bør snakke med legen din om inngrepet på forhånd. Hos legen må du undertegne et skjema som heter "Begjæring om svangerskapsavbrudd".

Svangerskapsavbrudd er gratis og du må være fylt 16 år.

Finnes det flere abortmetoder?

Du kan velge mellom to typer abortinngrep, enten utført som et kirurgisk inngrep (kirurgisk abort), eller ved hjelp av medikamenter (medisinsk abort).

Hva er kirurgisk abort?

Kirurgisk abort kan foretas inntil 12. svangerskapsuke. Inngrepet gjøres vanligvis etter 7. svangerskapsuke fordi komplikasjonsfaren da er mindre.

Abortinngrepet gjøres i narkose og varer i ca. 10 minutter. Legen utvider livmorhalsen ved hjelp av metallrør, før fosteret og morkaken suges ut. Det er vanlig å ligge på sykehuset 4-6 timer etter inngrepet, før du kan reise hjem.

Etter aborten vil du oppleve blødninger en ukes tid. De vanligste bivirkningene av narkosen er kvalme og brekninger.

Hva er medisinsk abort?

Medisinsk abort er mest effektivt tidlig i svangerskapet, og ble tidligere ikke brukt etter 9. svangerskapsuke. I dag tilbyr de fleste sykehus utvidet medisink abort til og med uke 12.

Medisinsk abort innledes med at du møter på sykehuset og svelger tabletter med et preparat som heter mifepriston. Deretter kan du reise hjem. Du kan da oppleve kvalme, blødninger og menslignende smerter.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

To døgn senere må du igjen møte på sykehuset, og vil da få prostaglandin-stikkpiller i skjeden. Disse gjør at livmoren trekker seg sammen og graviditeten utstøtes. Dette kan gi en del smerter, men du vil få smertestillende tabletter etter behov. I løpet av 4-6 timer vil du ha abortert, og du kan reise hjem samme dag.

Selve aborten medfører en blødning som vanligvis er litt sterkere en første dags mens. Det er vanlig med blødninger i ca. 14 dager. Bortsett fra blødninger og magesmerter er det relativt liten sjanse for andre bivirkninger ved medisinsk abort. Noen opplever imidlertid kvalme og tretthet. Tre til fire uker etter aborten vil du få en kontrolltime.

Er det vanlig å få en sorgreaksjon?

Det å bestemme seg for å ta abort kan være et vanskelig valg. Det kan være nyttig å snakke med noen om dette, for eksempel din partner, venner, familie, eller din fastlege.

Det er heller ikke uvanlig å få en reaksjon etter en abort, enten med én gang eller på et senere tidspunkt.

Det vanligste etter et slikt inngrep er å sitte igjen med blandede følelser: skyldfølelse, sorg og anger, eller følelsen av lettelse. Selv om du var sikker i din avgjørelse om å ta abort, kan du likevel oppleve å være lei deg.

Bebreidelser må ikke hindre deg fra å snakke med partneren/kjæresten din eller venner og familie om det som har skjedd. Det er du, og ingen andre, som har det siste ordet, men erfaring viser at det er godt å ha noen å diskutere med.