=

TIDLIGERE ENN DU TROR: Overgangsalderens første tegn kommer allerede i 30-årene. Hyppigere menstruasjon er et av tegnene. © colourbox.no

Overgangsalder

Slik vet du at du er i overgangsalderen

Den kan begynne allerede i 30-årene.

=

Åsle-Marit Ullern

Gynekolog Åsle-Marit Ullern tok medisinsk embedseksamen ved Universitet i Oslo i 1984. Hun ble godkjent spesialist i gynekologi og fødselshjelp i 1992. Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus var hovedarbeidsplass i mange år inntil hun etablerte seg som privatpraktisernede gynekolog på Brynseng i Oslo i 2004.

Hun har siden år 2000 vært tilknyttet nettstedet barnimagen.com. Hun har bred erfaring fra sitt fagfelt som foruten kvinnesykdommer også inkluderer fødsleshjelp og kreftmedisin. Ullern er også tilknyttet overgang.no som fagperson.

De fleste er vant til å tenke at overgangsalder er noe vi først møter når vi har fylt 50. Eller iallfall etter 40!

Sannheten er at de aller første tegnene kan komme allerede i 30-årene.

Hvorfor overgangsalder?

Når en kvinne blir kjønnsmoden i puberteten, går kroppen gjennom store endringer slik at hun blir fruktbar. Denne perioden avsluttes når hun kommer i overgangsalderen og slutter å menstruere.

Overgangsalderen kan deles i fire faser: premenopause, perimenopause, menopause og postmenopause.

De fleste tenker på overgangsalderen som den perioden da de opplever fysiske endringer og plager, samt mister menstruasjonen - den såkalte perimenopause. Men dette er i virkeligheten andre steg på veien.

- Menopause er siste mens, men perioden i livet der man merker disse endringene varer alt fra 3-7 år, av og til også enda lengre, forteller gynekolog Åsle-Marit Ullern.

- Kvinner er født med alle de eggene vi trenger, og fra pubertet forbruker vi av kontoen vi har i eggstokkene. Når eggene er oppbrukt og kontoen tom, går vi gjennom menopause, forklarer hun.

Tidligere enn vi tror

I følge Ullern er snittalderen for menopause 51 år.

- Men alt fra 45 til 55 år er vanlig, sier hun.

Symptomene på at du er i perimenopause er hetetokter, nattesvette og tap av menstruasjon.

Men de første tegnene på at kroppen er på vei inn i overgangsalderen, i den premenopause fasen, kommer mye tidligere.

De første tegnene

Symptomer på at du er i premenopausestadiet er hyppigere menstruasjon, nedsatt seksuallyst, hyppigere vannlating, og tørrere skjede.

Overgangsalderens fire faser

Premenopause: Perioden da progesteronet faller og østrogenet øker

Perimenopause: Perioden da du opplever de klassiske symptomene forbundet med overgangsalder

Menopause: Tidspunktet da du slutter å menstruere

Postmenopause: Perioden etter du har sluttet å menstruere

Kilder: WomensHealth.com, overgang.no, wikipedia.no

- Hormonendringene, som kulminerer med bortfall av mens, går over mange år. Eggstokkene lager hormonene østrogen og progesteron. Det er først et fall i progesteron - og dette merkes først ved at syklusen blir kortere, forklarer Ullern.

- Etterhvert blir mensen uregelmessig, før den hopper over sykluser, og til slutt blir borte. Østrogenfallet kommer når nattesvetten og hetebølgene merkes, sier hun.

De amerikanske legene Dr. Jonathan W. Wright og Dr. Lane Lenard har forsket på premenopause, og mener det er nedgang i progesteron kombinert med økning i østrogen som står for mange av de tidligste symptomene.

Tørrere skjede, som er et av symptomene, kan motvirkes ved å holde underlivsmuskulaturen i god form. Et hjelpemiddel som norske kvinner bruker for lite av er glidemiddel.

Til deg som er tidlig ute

Spesialist i allmennmedisin Nina Lindstad, skriver på Doktor Online at om du kommer tidlig i overgangsalder, er det viktig å forebygge benskjørhet.

- Hormontilskudd er det mest aktuelle, skriver hun.

- Jeg tror de fleste vil anbefale hormoner ved tidlig overgangsalder, i alle fall frem til rundt 50 år. Uten hormoner øker du risiko for benskjørhet og hjertekar-sykdommer, skriver gynekolog Mette Moen på samme nettsted.

Genetisk betinget varighet

Overgangsalderen, med sine fire stadier, er av individuell varighet.

- Det er foreløpig ingen test som sier hvor lang tid denne prosessen tar. Det beste er å spørre sin mor, da tidspunkt for menopause er til dels arvelig. Menopause er tidspunkt for siste mens, og den kan fastslåes først når det er gått ett år og man ser seg tilbake og ikke har hatt mens, sier Ullern.

Symptomer på den perimenopause fasen er:

- Nattesvette og humørendringer er vanligst, men de andre symptomene ser vi også hyppig, sier Ullern.

Slik blir overgangen lettest

Overgangsalderen er en uunngåelig del av livet, og noe vi umulig kan kjempe i mot, på lik linje med puberteten. Derfor kan det være godt å forberede seg best mulig, slik at den bli lettest mulig både for deg - og menneskene rundt deg.

Familien er en ressurs i denne perioden, særlig kan mor og eventuelt eldre søstre sitte på informasjon om hva du har i vente.

- Du forbereder deg best på overgangsalderen ved i utgangspunktet å være i god fysisk og psykisk helse. Det vil si i god fysisk form og god vektkontroll, men også et stressnivå som heller reduseres enn økes i denne perioden, sier Ullern.

- Snakk med mor og søstre, da tidspunkt og plager ved overgangsalder er arvelig betinget. Vær obs på andre arvelige sykdommer som hjerte-karsykdom og sukkersyke som gjerne opptrer etter overgangsalder og som i stor grad kan forebygges. Skaff informasjon om tilgjengelig terapi hvis du skulle bli mye plaget, sier Ullern, og legger til:

- Sett av tid til deg selv og vit at det er en overgangsfase i livet.

Helseleksikon: Menopausen (overgangsalderen)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Menopausen (overgangsalderen)

Livsfasen en kvinne kommer i når eggløsning har opphørt og man har gjennomgått overgangsalderen.

Årsaker

Når en ung kvinne får sin første menstruasjon, kan hun regne med å fortsette å menstruere de påfølgende 35-45 årene. Menstruasjonene er regulert av et intrikat hormonsystem som styres i to hjernedeler: hypotalamus og hypofysen. Systemet kontrollerer både eggstokkene og livmoren, og blir preget av uregelmessigheter etter som den biologiske klokken tikker.

Når kvinner når midten av førtiårene, er antallet egg i eggstokkene redusert, og eggene som er der responderer ikke på hormonene ved å modnes, slik de en gang gjorde. En konsekvens av dette er at østrogenverdiene blir lavere, mens verdiene av andre hormoner øker. Dette medfører at menstruasjonen opphører. For de fleste kvinners del skjer dette når de er i begynnelsen av femtiårene.

Når menopausen har inntruffet, produserer ikke eggstokkene lenger egg, men de fortsetter å utsondre noe østrogen. Østrogen produseres også inne i fettvevet og huden, så det er ikke slik at kroppen ikke lenger har østrogen når en slutter å menstruere. Med unntak av overvektige, får imidlertid kvinner flest østrogenverdier som er å sammenlikne med dem man har før man når puberteten.

Det er ingen som helt vet hva som avgjør når menopausen inntreffer, og heller ikke hvorfor noen kommer tidlig i overgangsalderen, mens den hos andre opptrer sent i livet. Når i livet ens mor og/eller eventuelle eldre søstre nådde menopausen, kan gi en indikasjon på når en selv vil oppleve det.

Kvinner som har fått fjernet eggstokkene opplever en påfølgende brå menopause, som ofte er rik på symptomer. Det er først og fremst kvinner som rammes av magekreft, kreft i eggstokkene, endometriose eller bekkeninfeksjon, som blir nødt til å fjerne eggstokkene.

Symptomer

Menopausen indikerer ”et vannskille” og er det tidspunktet da kvinner slutter å menstruere. I praksis vil det si overgangen fra fruktbar til ikke-fruktbar alder. Mange opplever imidlertid at menstruasjonene er høyst uregelmessige også i tiden som kommer forut for menopausen, dvs. overgangsalderen.

Er man i tvil om man har nådd overgangsalderen, kan man ved hjelp av en blodprøve som måler hormonnivåene få stadfestet om så er tilfelle.

Følgende symptomer varer normalt i to til fem år. Alle kvinner får i noen grad symptomer på at de har nådd overgangsalderen, men det er bare omkring en tredjedel av alle kvinner som får alvorlige plager.

Hetetokter

En opplevelse av hete som sprer seg i kroppen i løpet av sekunder, og som gjør at en begynner å svette. De fleste får hetetokter nattestid. Hetetoktene skyldes at kroppens hormoner ikke lenger har den samme kontrollen over kroppens system for temperaturregulering.

Fysiske forandringer

Når østrogennivået faller inntrer en forandring i de delene av kroppen som er mest sensitive overfor østrogen. Vevet eldes og brystene blir mindre, tynnere og mer formløse ettersom fettvevet svinner. Skjedeveggene, som er avhengige av østrogen for å holde seg tykke og smidige, blir tynnere og tørrere. Mange opplever ubehag i forbindelse med samleie, og enkelte får små blødninger fra skjedeveggene. Noen får også tilbakevendende blærekatarrer.

Hjertesykdom

Kvinner er relativt godt beskyttet mot hjertesykdom før de når menopausen. Muligens henger dette sammen med at østrogen i seg selv gir en slags beskyttelse mot denne typen sykdom. En annen mulig forklaring er at østrogen verner mot den skadelige effekten som de mannlige kjønnshormonene (androgenene), som kvinner også er utstyrt med, kan ha. Etter hvert som østrogennivået i kvinnekroppen blir lavere, forsvinner imidlertid dette kjønnsmessige ”fortrinnet”. Etter menopausen får kvinner raskt en like stor risiko for å pådra seg hjertesykdom som menn.

Osteoporose (benskjørhet)

Kvinners benmasse blir tynnere og lettere etter at de har nådd menopausen, og spesielt de første årene. Mange opplever også en generell tilstivning, og enkelte får leddsmerter. At leddene blir stivere og noen ganger smertefulle skyldes til dels aldring, men også det faktum at kroppens østrogennivå blir lavere.

Humørsvingninger og mental tilpassing

Mange kvinner opplever å bli irritable. Andre begynner å huske dårligere, eller blir deprimerte eller generelt uopplagte. Det er ikke alltid så lett å avgjøre hvilke symptomer som er hormonelt betinget eller vanlige aldersforandringer.

Behandling

Det er viktig å huske på at overgangsalderen er en helt naturlig og uunngåelig fase av livet , selv om enkelte opplever dette livsstadiet som svært ubehagelig og bekymringsfullt. Mange kvinner synes imidlertid det er en lettelse at menstruasjonen tar slutt. Det er viktig at en tar hånd om de mest uttalte plagene en har i forbindelse med overgangsalderen, dvs. de det går an å gjøre noe med. Man bør også huske å forebygge på best mulig vis både benskjørhet og hjerte-karsykdom, som man vet kvinner blir mer utsatte for etter overgangsalderen.

Hormonbehandling/østrogenbehandling (HRT – hormone replacement therapy)

Hormonbehandling bidrar til å lindre de mest utbredte plagene kvinner har i overgangsalderen. Det finnes flere former for østrogenbehandling, bla. i form av piller, hormonplaster, stikkpiller og kremer.

Fordeler: Behandlingen gir en følelse av velbehag, gir økt spenst til huden, lindrer leddsmerter, gjør at man får bukt med hetetokter, og forebygger skjedetørrhet og -sårhet, samt blærekatarr. Behandlingen virker også forebyggende på osteoporose, og kan i kombinasjon med en tilpasset diett, bidra til å forsinke benskjørhet.

Ulemper: Behandlingen fører ofte til vektøkning, brystømhet og kvalme, men dette er plager som vanligvis forsvinner etter noen måneder. Forskning tyder på at behandlingen fører til en noe økt risiko for blodpropp og brystkreft.

Konklusjon: Hvis østrogenbehandlingen varer i fra to til fem år, er fordelene ved behandlingen opplagt større enn ulempene. Etter den tid er fordelene ved behandlingen fortsatt tungtveiende – til tross for at den gir en noe økt risiko for brystkreft – all den tid den gir beskyttelse både mot hjertesykdom og benskjørhet. Hvorvidt man velger å la seg behandle med østrogen eller ikke, er og blir et individuelt valg som bør tas i samråd med lege. Det publiseres dessuten stadig forskningsfunn som bør være med på å danne basis for den enkeltes beslutning.

Andre behandlingsformer

Skjedetørrhet kan behandles med østrogenkrem. Mange kvinner erfarer imidlertid at ikke-hormonelle glidekremer er vel så greie å bruke. Regelmessig sex etter overgangsalderen bidrar til å holde skjeden fuktig; det er like vanlig at kvinner opplever tilsvarende eller økt sexlyst etter menopausen, som at de mister interessen for sex.

Man kan redusere hetetokter ved å ta blodtrykksmedisiner (clonidine). Osteoporose forebygger man ved å stumpe røyken, opprettholde et høyt kalsium- og D-vitamininntak, samt ved regelmessig mosjon.

Kommentarer:

Trude Susegg Redaktør Helse

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

Treningsvideoer

Hemmeligheten bak en fin rumpe er både rask og gratis

Du er i gang på ett minutt hvis du ser...

Se video

Slik blir rumpa sterk og strøken

Still deg opp på alle fire.

Se video

Tråkk deg til stram rumpe

Bruk kjøkkenkrakken og sett i gang.

Se video

Utfall gir struttende lår og rumpe

Lår og rumpe får kjørt seg...

Se video

Rumpa du drømmer om

Slik får du den i sommer.

Se video

Enkel øvelse med ullsokker på hendene

Skliøvelsen som styrker mage og rygg.

Se video

Øvelsen som gir en snerten rumpe

Øvelsen er effektiv for både...

Se video

Flies med håndvekter

En brystøvelse der du trener bevegelighet...

Se video

På forsiden av Kroppogsinn

Man giving thumbs up at dentist office=

Stopp-tegnet redder tannlegebesøket

70 prosent frykter tannlegen.

- Sjakk kan sidestilles med fysisk aktivitet

Hjernetrening gir helsegevinst.

LYKKELIGERE: Mange lever et begrenset liv. De hemmer sin egen lykke. Når de får tro på at alt er mulig skjer det noe magisk. Det er ofte bare små justeringer som skal til.=

- Livet er her og nå, og det meste lar seg gjøre

Syv steg til et lykkeligere liv.

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

- Nesa er stor og skeiv, veldig heksete

Vi ga seks personer muligheten til å retusjere seg selv.

artikkel bilde

Bekjennelser fra en perfekt gravid

Mitt andre svangerskap var en helsemessig katastrofe. Hurra for meg!

artikkel bilde

Kjenner du hitsa?

Hvem sang hiten? Test kunnskapen her!

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Redaktør Helse:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør:

    Jan Thoresen

  • Ansvarlig redaktør:

    Elisabeth Lund-Andersen

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Mest leste på Kroppogsinn

14 tips mot fyllesyke

Verken joggeturer eller antihistaminer kan redde deg fra fyllesyken.

- Livet er her og nå, og det meste lar seg gjøre

Syv steg til et lykkeligere liv.

Er du B-menneske?

Ta testen!