Sjøfiske

Server agn til sjøfisken

Sommerferien er her, og det betyr lange dager med sol, sjø og sportsfiske. Vi foreslår at du dropper sluken og heller prøver med agn.

VEL BEKOMME: Det er servert!

VEL BEKOMME: Det er servert! Foto: Foto: Chris Appleby

Publisert Oppdatert

Agnfiske i sjøen, iallfall i Sør-Norge, øker fangsten. Ikke bare vil du få mer fisk, du vil også få arter som bare unntaksvis biter på en blank metallbit.

Nederst i saken ligger oversikten over hvilket agn som lokker hvilken fisk.

Hold agnet kjølig

Er det varmt i været, bør du holde agnet kjølig. La det i hvert fall ikke ligge i sola. Den beste makrell forvandles fort til mos etter noen timer i solsteika. Det aller beste er om du oppbevarer agnet i en liten kjølebag.

I ferskvann

Mange av agnene nevnt i artikkelen kan med fordel også brukes i ferskvann. Makrell er et godt agn til gjedde og lake. Hel sild eller brisling kan forsøkes til gjedde, abbor og gjørs. Reker fungerer godt i ferskvann til bl.a. abbor - både kokte og rå. Prøv en liten bit under balansepilken neste vinter. Ellers er kokte reker et sikkert agn til stor stam og suter. For ikke å snakke om ål.

Makrell

COCKTAIL: To agn dobbelt så bra? Det er mulig. Denne torsken lot seg i hvert fall lure av en blanding av reke og makrell.

COCKTAIL: To agn dobbelt så bra? Det er mulig. Denne torsken lot seg i hvert fall lure av en blanding av reke og makrell. Foto: Foto: Chris Appleby

Makrell er kongen blant agnene, og det er knapt et fiskeslag som ikke lar seg friste av en makrellbit. Når makrellen siger inn til kysten om sommeren, er ikke havfiskerne seine om å skaffe seg ferskt agn eller fylle fryserne til vinterens sesong. Men fortvil ikke. Selv om du ikke får tak i din egen makrell, er de frosne makrellblokkene du får kjøpt på super'n slett ikke noe dårlig alternativ.

Populær

Makrell er lett tilgjengelig, lett å oppbevare, sitter godt på kroken og avgir mye duft og oljer som lokker fisken. Ikke rart fisken er populær. Presentasjonen kan også varieres, avhengig av hva slags fisker du er ute etter: Alt fra en liten bit til sommerhvittingen på grunna, en lang og tynn bukstrimmel til den vanskelige piggvaren, til hel fisk til diger lange eller kveite. Husk derfor å ha med deg en skarp kniv når du tilbereder agn-makrellen.

Størrelsen

Til mindre fisk som hvitting, hyse eller småtorsk, holder det med en liten bit på størrelse med en halv lillefinger eller så. Større torsk, brosme, lange, steinbit, pigghå og skate etc. må gis en halv eller hel filet, avhengig av størrelsen på agnfisken. De aller største fiskene - og da snakker vi om hai, havål, kveite og de største langene - kan du med fordel tilby en hel makrell, for eksempel i form av en såkalt flapper. Dette er en makrell der fisken er delt på midten fram til hodet og hvor ryggrad og halefinne er fjernet. De to filetene vil nå flagre fritt, og spre lukt langt av lei.

Unngå sola

Det er vanligvis ikke nødvendig å surre mindre makrellbiter fast til kroken, iallfall ikke til vanlig båtfiske. Så lenge den ikke har ligget for lenge i sola, holder det å træ den på kroken. På småbiter trær jeg kroken en gang gjennom. Større biter og fileter træs på to ganger. Hel filet kan med fordel festes slik at den ikke sklir ned i krokbøyen. Til det kan du bruke agnstrikk, sytråd, tynn ståltråd eller splittbinders. Fiske på dypt vann krever også at agnet er surret godt på kroken. Det er ikke moro å sveive opp fra 300 meters dyp bare for å sjekke at agnet fremdeles sitter på.

Kombiner med andre agn

Makrellen kan selvfølgelig også kombineres med andre agn som reke eller blåskjell. Det er også fullt tillat å agne pilken. To-tre makrellslintrer på pilkens treblekrok kan gjøre underverker når det gjelder stortorsk, lange eller kveite.

Sild og litt til

FLAPPER: Makrell er det vanligste agnet til saltvannsfiske. Det kan brukes til alt fra sandflyndre til håkjerring. Her er en hel makrell taklet som en flapper til havålfiske ved Irland.

FLAPPER: Makrell er det vanligste agnet til saltvannsfiske. Det kan brukes til alt fra sandflyndre til håkjerring. Her er en hel makrell taklet som en flapper til havålfiske ved Irland. Foto: Foto: Chris Appleby

Silda kommer som en god nummer to blant agnfiskene. Dette er også en feit fisk som kan brukes på omtrent samme måte som makrellen. Skinnet på silda er imidlertid ikke så tykt som makrellens, og derfor sitter den dårligere på kroken.

Dødelig til søørret, makrell og sei

Hel småsild eller brisling må nevnes. Dette er et dødelig agn til bl.a. sjøørret, makrell og sei. Jeg har ofte opplevd at seien i Drøbaksundet kun er interessert i brisling der kroken er trædd en gang gjennom underkjeven og opp gjennom hodet. Etter noen timer i sola, blir agnsilda fort myk, så det lønner seg å holde agnet kjølig f.eks. i en termobag. Noen surringer med agnstrikk holder silda bedre fast.

Sesongvare

Det kan være vanskelig å få tak i hel agnsild eller brisling, men forhør deg i velassorterte fiskebutikker. Ofte er det sesongvare, så kommer du over et parti, bør du legge opp et lite lager. Klarer du å fange din egen agnsild, må du så fort som mulig fyse dem ned enkeltvis eller flatpakket slik at de blir lette å bruke når du skal på fisketur. En diger blokk med frossen sild er lite praktisk. Silda blir også fort til grøt hvis du prøver å fryse den ned igjen.

Sei

Hvis vi forlater de feite fiskeslagene, er det først og fremst sei som brukes av sportsfiskere. Seifilet sitter enda bedre på kroken enn makrell, og er et godt agn til steinbit, større torsk og kveite. Andre torskefisker er lite brukt som agn i Norge, men forsøk hvitting eller sypike til rovfisk som torsk, sei eller lyr.

Fristende tobis

I Storbritannia bruker de ofte levende tobis som agn til bl.a. piggvar og havabbor. Det er som kjent forbudt å bruke levende fisk som agn i Norge, men får du tak i tobis, er det fullt mulig å bruke dem i død tilstand. I England får du til og med kjøpt frossen tobis i sportsfiskeforretningene. Britene bruker i det hele tatt mye rart som agn, og jeg har lest mer enn en gang at biter av ål eller regnbueørret er effektive agn til gråhai. Horngjel er heller ikke noe dårlig agn, og en lang, tynn horngjelstrimmel er et godt alternativ til tobis. Kanskje en piggvar lar seg friste - eller en havabbor?

Reker

Det er flere enn oss mennesker som setter pris på kokte reker. Mange av de vanligste saltvannsfiskene våre er også ville etter disse godsakene. Og de spiser dem uten majones og sitron. Det er faktisk sjelden nødvendig med mer enn makrell og reker for en vellykket dag på sjøen. Har du en pose reker i fryseren, er du alltid klar for en fisketur.

GLUPSK: Hel småsild eller brisling er et suverent agn til en rekke rovfisker i sjøen. Denne sjøørreten tok en brisling på en liten treblekrok under ismeite i en fjordarm på Telemarks-kysten.

GLUPSK: Hel småsild eller brisling er et suverent agn til en rekke rovfisker i sjøen. Denne sjøørreten tok en brisling på en liten treblekrok under ismeite i en fjordarm på Telemarks-kysten. Foto: Foto: Chris Appleby

Skreller dem først

Foto: Foto: Chris Appleby

Jeg pleier å skrelle rekene før jeg trær dem på kroken, for jeg tror de slipper ut mer godlukt da. Har rekene rogn, passer jeg imidlertid på å la det være igjen noen bein og litt skall slik at rogna blir igjen. Rekene er som regel ikke større enn at jeg bruker dem hele på kroken. De sitter vanligvis ganske godt, så hvordan du fester dem er ikke så viktig. Jeg pleier imidlertid å træ dem på i nesten hele krokens lengde - omtrent som en jigghale. En krok i str. rundt 1/0 er passe. Til småfisk - for eksempel bryggemeite etter leppefisk - kan du gjerne dele rekene i mindre biter og bruke mindre kroker.

Rå eller kokt

Mange sverger til ukokte reker, og mener at de har det lille ekstra som skal til for å lure sær bunnfisk. Jeg har også brukt rå reker, men er ikke så begeistret. Jeg synes ikke de fisker noe bedre enn de kokte. Dessuten er de vanskelige å få tak i, og de sitter ikke så godt på kroken. Men du kan jo forsøke å fange dine egne strandreker en gang. Det kryr av dem rundt bryggepåler og tangbevokste steiner i fjæra. Mange mener at strandreker er et suverent agn til sjøørret og stor brakkvannsabbor. Jeg har ikke forsøkt, men det kan kanskje du gjøre? Ikke noe er morsommere enn å få fin fisk med nye agn og metoder!

Krabbe

Åpner du magen på en torsk, kan du være ganske sikker på at det første du ser er rester etter strandkrabber. Lander du en torsk du har fanget på grunna, vil den ofte spy opp det siste krabbemåltidet. En gang talte jeg 25 krabber i en middles torsk - de to siste, som ennå ikke hadde kommet til svelget, var fremdeles levende.

I ferd med å skifte skall

FIRE VANLIGE: Reke, brisling, blåskjell og makrell - fire av de vanligste saltvannsagnene. Du trenger egentlig ikke mer. Alle agnene er festet på en krok i str. 1/0, som er en egnet størrelse for mindre fisk langs kysten.

FIRE VANLIGE: Reke, brisling, blåskjell og makrell - fire av de vanligste saltvannsagnene. Du trenger egentlig ikke mer. Alle agnene er festet på en krok i str. 1/0, som er en egnet størrelse for mindre fisk langs kysten. Foto: Foto: Chris Appleby

I England er krabber et av de mest brukte agnene til nettopp torsk. Og det skal ikke være hvilke krabber som helst. Det skal helst være såkalte peelers - krabber som er i ferd med å skifte skall. I tillegg til at de er myke, skal de visstnok være fulle av safter som virker uimotståelige for fisken, og være langt bedre enn de vanlige harde krabbene som vi kjenner. Krabber som er i ferd med å skifte skall eller nettopp har skiftet skall, er imidlertid vriene å få tak i. Du finner dem som regel godt gjemt mellom stein og tang i fjæremerket, så her er du nesten avhengig av en strand med god forskjell på flo og fjære. I England får du kjøpt peelers i velassorterte sportsfiskebutikker langs kysten.

Knus klørne

Å sette dem på kroken er en kunst i seg selv. Krabbene må deles på langs og klørne må klemmes eller knuses slik at godlukten siver ut. Det hele surres god fast til en langskaftet krok med agnstrikk.

Fungerer til havabbor

Foruten torsken, er mange skater og haier glade i krabber. Til fiske etter glatthai, en art som (ennå) ikke finnes langs våre kyster, bruker britene krabbe, eller endog eremittkreps. Krabbe er også et dødelig agn til stor havabbor. Erik Sterud ved Veterinærinstituttet har observert at krabbe er langt vanligere i magene på havabbor fra Oslofjorden enn for eksempel sild. Så neste gang ungene fanger krabber på brygga, kan du jo spørre pent om du kan få noen. Bare pass på at de ikke ser på når du tar livet av dem.

Blåskjell

Da jeg var barn, var et av de store høydepunktene i ferien torskefiske på hytta til onkelen min. Ved brygga hadde han tjoret fast en bøtte med blåskjell slik at han alltid hadde ferskt agn for hånden. Det var aldri snakk om å bruke annet enn blåskjell, håndsnøre og sprisøkker med enkle kroker. Og vi fikk fisk. Men dette var for 35 år siden, og da var det sikkert ti ganger så mye torsk i havet som nå.

Endel jobb

Blåskjell er fremdeles effektivt til torsk og flyndre, men jeg har blitt så makelig anlagt etter hvert, at jeg ikke orker å styre med skjell. For det skal ikke stikkes under en stol at det er en del arbeid med blåskjell. Først skal du finne dem, så skal de åpnes og så skal du feste dem på kroken. Om skjellinnmaten ikke surres godt fast på kroken med agnstrikk eller lignende, er det borte før du får sagt sypike.

KRABBE: Denne taretorsken hadde proppet seg helt full av strandkrabber. Krabber er et glimrende agn til bl.a. torsk og havabbor, men er lite brukt i Norge.

KRABBE: Denne taretorsken hadde proppet seg helt full av strandkrabber. Krabber er et glimrende agn til bl.a. torsk og havabbor, men er lite brukt i Norge. Foto: Foto: Chris Appleby

Rødspette og steinbit

Agnstrikk

En genial oppfinnelse som er uunnværlig i en seriøs havfiskers eller kystmeiters redskapsskrin. Den tynne, elastiske strikken surres rundt agnet og krokstammen og låser seg selv. Ingen knuter er nødvendig. Pass på at du ikke surrer for stramt slik at strikken skjærer seg ned i myke agn.

Strikken er ikke hyllevare over alt, men ulike typer markedsføres bl.a. av Seeberg, Mustad og Avkroken.

Men av og til kan blåskjell være akkurat det som trengs for å lure sære fisker. Den kresne rødspetta er en av de artene som i stor grad lever av små muslinger, så hvis ikke noe annet hjelper, bør du prøve blåskjell. Steinbiten går heller ikke av veien for en munnfull skjell. Men som sagt: Kjøttet må festes til kroken med agnstrikk, sytråd, gasbind eller såkalt fingerbandasje. Det er litt arbeid, men av og til kan det være vel verd bryet.

Andre skjell

Jeg har aldri prøvd, men knivskjell skal visstnok være et suverent agn ifølge britisk sportsfiskepresse. Andre skjell, som sandmusling og hjertemusling, kan også brukes. Men jeg tror ikke disse skjellene er noe bedre enn blåskjell, så det er neppe verd å sløse bort så mye tid på å lete etter dem.

Børstemark

Leser du engelske sportsfiskeblader, kan du ikke ha unngått artikler der lugworm og ragworm nevnes. Dette er hva vi henholdsvis kaller fjæremark og børstemark. Begge tilhører imidlertid gruppen børstemark, men forskjellen er ganske stor: Fjæremark lever i "rør" i sanda, og avslører seg selv med de typiske mudderhaugene som du sikkert har sett i fjæra. De "ordentlige" børstemarkene er bevegelige, og lever i sand, mudder og mellom steiner i fjæresonen. Sistnevnte er aktive rovdyr, og ligner ganske mye på de landlevende skolopenderne. Det er disse sjøørreten propper seg med på vårparten. Begge typene er imidlertid ypperlige agn til mange forskjellige arter, og det kan være verd bryet å lete dem opp.

Grav deg ned i mudderet

Dette er imidlertid ikke så lett i Norge på grunn av liten forskjell på flo og fjære. Det er ikke vanskelig å finne beskyttede mudderstrender med fjæremark, men det er nesten helt umulig å grave dem opp under vann. Du må helt til Nord-Norge for å finne forskjeller som ligner dem du finner i Storbritannia. Men finner du en mudderflate der de klassiske avføringshaugene etter fjæremarken ligger i dagen, bør du ta spaden fatt.

Big business

Det finnes flere typer av både fjæremark og børstemark, og britene har mange populærnavn på de ulike markene. Du får selvsagt også kjøpt begge typene over disk i Storbritannia, og det er flere som har som levebrød å levere mark til sportsfiskebutikkene. Det finnes til og med spesielle pumper å få kjøpt som suger marken opp av sanda. Børstemarkfarmer finnes også, og et planlagt anlegg i Wales vil kunne gi jobber til 70 mennesker. Også på kontinentet og i Danmark dyrkes og selges børstemark til kystfiskerne.

Andre agn

FRISTENDE? Børstemarkene som sjøørreten er så glad i, kan bli ganske store. Og pass på - de kan bite! I England får du kjøpt spesielle agn-nåler som gjør det lettere å træ dem på kroken. Denne har fått selskap av en bit akkar.

FRISTENDE? Børstemarkene som sjøørreten er så glad i, kan bli ganske store. Og pass på - de kan bite! I England får du kjøpt spesielle agn-nåler som gjør det lettere å træ dem på kroken. Denne har fått selskap av en bit akkar. Foto: Foto: Chris Appleby

Akkar, eller blekksprut, brukes lite av sportsfiskere i Norge. Men i Storbritannia - nok en gang - er dette et svært populært agn til torsk, skate og enkelte andre arter. Jeg har forsøkt akkar, og fått fisk på det, men om det er bedre enn makrell skal være usagt. Agnet er imidlertid svært seigt, og sitter som støpt på kroken. Akkar er ikke hyllevare over alt, men hvis du får tak i det, anbefaler jeg deg å prøve.

Snegler

Snegler er heller ikke mye brukt av sportsfiskere, men til leppefisk er det uovertruffent - særlig til bryggefiske. Her kryr det av agntjuver, men strandsneglene er det vanskelig å fjerne fra kroken. Knus sneglen med en stein, og træ kroken gjennom den seige foten.

Meitemark

Jeg har eksperimentert litt med meitemark til flatfisk, men uten det helt store resultatet. Andre har imidlertid hatt suksess med mark - spesielt etter skrubbe i brakkvann. Sjøørreten er også glad i meitemark.

Perler for svin?

VANLIG I FJÆRA: Fjæremarken avslører seg selv med sine karakteristiske avføringshauger. Graver du 30 til 40 cm ned i sanda, finner du de pølseformede markene.

VANLIG I FJÆRA: Fjæremarken avslører seg selv med sine karakteristiske avføringshauger. Graver du 30 til 40 cm ned i sanda, finner du de pølseformede markene. Foto: Foto: Chris Appleby

SNEGLER: Strandsnegler er et suverent agn til bryggefiske. De er iallfall lette å finne.
Agn til sjøfisk

SNEGLER: Strandsnegler er et suverent agn til bryggefiske. De er iallfall lette å finne. Agn til sjøfisk Foto: Foto: Chris Appleby

Meningene er mange om fargerike attraktorer som perler, slanger, spinnerblader og fluer. Noen mener at de får like mye fisk uten, mens andre, meg selv inkludert, liker å pynte taklene med slikt "juggel". En dansk kystmeiter gjorde nylig en undersøkelse der han fant ut at takler pyntet med attraktorer fisket omtrent like godt som reine takler med kun agn. Han fisket for det meste torsk og flatfisk. Men han observerte at når det var urolig og uklart vann, så fikk han klart mer fisk på taklene som var pyntet med fargerike perler og spinnerblad.

Forskjellige dybder

Slutningen vi kan trekke av dette er at attraktorer ikke nødvendigvis betyr så mye på grunt vann og under normale lysforhold. På dypere vann med dårlige lysforhold er jeg imidlertid overbevist om at ulike attraktorer har en lokkende effekt. De fleste fiskeutstyrsforretninger selger slikt, men du kan også finne fargerike perler, paljetter og lignende for en billig penge i de fleste hobbyforretninger.

Selvlysende

Blir det dypere enn si 50-60 meter, har jeg dessuten stor tro på selvlysende attraktorer. De grønne, selvlysende perlene som du får kjøpt i de fleste utstyrsforretninger, synes jeg er gode. Selvlysende slange er også mye brukt. Jeg binder også havfiskefluer av selvlysende materialer. Ellers er mange av de ferdiglagde riggene du får kjøpt svært effektive fiskefangere.

Hvem spiser hva?

Fisk

ATTRAKTIVT: Perler, flash, glitter og stas på kroken kan i mange tilfeller øke fangsten. Gode, ferdiglagde havfiskerigger fås kjøpt, men de er veldig lette å lage selv.

ATTRAKTIVT: Perler, flash, glitter og stas på kroken kan i mange tilfeller øke fangsten. Gode, ferdiglagde havfiskerigger fås kjøpt, men de er veldig lette å lage selv. Foto: Foto: Chris Appleby

Reker

Krabbe

Blåskjell

Børstemark

Skate

X

STORT AGN TIL STOR FISK: Det er ikke forbudt å sette agn på pilken. Et slikt monsteragn har mang en diger torsk, lange og kveite på samvittigheten.

STORT AGN TIL STOR FISK: Det er ikke forbudt å sette agn på pilken. Et slikt monsteragn har mang en diger torsk, lange og kveite på samvittigheten. Foto: Foto: Chris Appleby

X

X

Hai

X

Sjøørret

X

X

X

Torsk

X

X

X

X

X

Sei

X

Lyr

X

X

Hvitting

X

X

Hyse

X

X

X

Lange

X

Brosme

X

Lysing

X

Horngjel

X

X

Uer

X

Knurr

X

X

X

X

Havabbor

X

X

X

X

Berggylt

X

X

Steinbit

X

X

X

X

Makrell

X

X

Flyndre

X

X

X

X

Kveite

X

Piggvar

X

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag