Slik er testen gjennomført

De fleste skoene er testet over et halvt år. Vi har testet to-tre par av de fleste modellene, og skoene har rotert innad i teamet der det har vært mulig. Stabilitet, stivhet og vridningsstabilitet er sammenlignet med alle modellene samlet.

Vekt og høyde er målt av oss og utført på samme måte og med samme vekt på alle modellene. Tallene kan avvike noe fra dem leverandørene opererer med.

For å teste vanntetthet har vi testet skoene i vanntank i tillegg til praktisk bruk. I vanntanken blir skoene senket ned i vann til like under ankelhøyde. Vanntanktesten skal først og fremst avdekke fabrikasjonsfeil, dårlig taping, osv. I denne testen besto alle skoene vanntanktesten, og vanntetthet er derfor ikke tatt med som et testkriterium, da det ikke påvirker testresultatet. Støvlene er tørket og vedlikeholdt etter beste evne og så langt det har latt seg gjøre etter leverandørens anbefalinger.

Vedlikehold og andre smarte tips

Vask skoene i lunket vann, og tørk av vann og skitt før du setter dem bort etter bruk. Oppbevar dem i romtemperatur. Gulvvarme kan tørke ut skinnet hvis skoene blir stående slik over tid.

Impregner og bruk skokrem, gjerne hver dag under krevende forhold.

Dette er selvsagt også viktig på fottøy med f. eks Gore-Tex. Ikke "saus" inn skoene med for mye fett eller skokrem. Det kan gjøre læret for mykt og føre til stor belastning på sømmene. Ta av støvlene og ta ut innersålene ved enhver anledning når du er ute på tur. Det kan redusere fuktigheten i skoene med hele 50 %. Går du med vanntette bukser, kan kraftig tape omgjøre buksene og skoene til vadere om du skulle trenge å forsere elver som er høyere enn skaftet.

Ikke snør igjen for stramt over vrista, det kan redusere blodomløpet i foten. Her er det viktig å bruke eventuelle låsekroker slik at du kan stramme til bedre rundt ankelen om du trenger det for et godt hælgrep eller støtte for ankelen.

Bruk gjerne sokker med et fukttransporterende materiale, ikke bruk sokker av bomull!

Membran eller ikke?

Mange velger kategorisk sko og støvler med membran. Sko med membran er som regel varmere, tettere, tyngre og dyrere enn sko uten.

Samtidig er det er ikke til å komme bort fra at nye sko med f.eks.

Gore-Tex holder fukt ute lenger enn tilsvarende sko uten. Men når sant skal sies, vil membranen sprekke eller slites før eller seinere - spørsmålet er om den holder i ett, to eller fem år. Holder den kun i ett år, vil jeg råde deg til å reklamere.

Mange gjør den feilen at de ikke tar like godt vare på utstyr som er "vanntett" som annet utstyr. Får du sprekk i membranen på en fjellsko, er den ikke ubrukelig; i fremtiden vil den i utgangspunktet fungere like godt som sko uten membran. I denne testen erfarte vi verken direkte brudd i membran eller "unormale" fuktinnslag.

Til denne testen har vi valgt ut solide lærsko som skal gi god støtte og takle relativ tung oppakning. I tillegg har vi satt som krav at skoene skal ha membran for vanntetthet.

Testen er en av våre mange omfattende tester av turtøy og -utstyr, sammen med blant annet test av 13 helårsdresser, test av robuste helårstelt, glimrende sekker til helgeturen og ikke minst disse ultralette dunjakkene .

Share

Selvsagt er det noe forskjell på slitestyrke ut fra bl.a. tykkelse på skinnet, men i all hovedsak er det passform, stivhet i skaftet og fleksibilitet og torsjonsstivhet i bindsålen som gir skoene noe ulike bruksområder.

Selv om vi kommenterer passform under vurdering av hver enkelt sko, må dette prøves av hver enkelt. Og selv om vi her har testet sko som skal tåle relativ tung oppakning, må de samtidig fungere greit også uten sekk. Enkelte er veldig stive uten sekk, mens andre blir for myke med sekk.

Skikkelig solide fjellsko veier unektelig noe mer enn et par joggesko, men i krevende terreng eller med sekk på ryggen gir fjellsko en helt annen støtte og avlastning til foten og sikrer et godt grep mot underlaget. Selv om skoene i denne testen er beregnet på tøff bruk, passer flere av dem like godt som "hytte- til hyttesko" på fjellet eller tursko i marka. Testteamet har også brukt skoene som dagligsko og har gode erfaringer med dette.

Fjellskoene må gås inn

Det er viktig å gå inn sko av denne typen før du legger ut på langtur - uansett hvor bra skoene føles på når de er nye! Jo kraftigere og stivere skoene er, desto lengre tid vil det som regel ta. Noen gir råd om å gå de første turene i myr eller å legge skoene i bløt. Vi vil ikke anbefale dette, men heller oppfordre til å ta tiden til hjelp.

Bruk skoene på korte turer i starten, gjerne bare en kjapp luftetur med hunden eller mens du måker snø eller klipper plenen. Etter hvert utvider du bruken til korte trimturer før du endelig har sko som er tilpasset dine føtter og er klare for fjellet.

Før du kjøper fjellsko

Passform er selvsagt førsteprioritet ved valg av fottøy. Om skoen glipper på hælen eller virker trang over vrista, kan det være lurt å prøve en annen modell. Lest og passform varierer også gjerne noe fra merke fra merke.

Ofte er det sålen som skiller skoene med tanke på bruksområde. Sålen består av tre lag: Yttersålen som er gummien og mønstret ned mot bakken, mellomsålen som sørger for demping, og bindsålen som gir ulike egenskaper med tanke på vridningsstabilitet (torsjonsstivhet) og rullemotstand (fleks). Ulike materialer og tekniske løsninger gir ofte utslag på vekt og pris. Rulle- og vridningsstabilitet, friksjon og gripeevne mot underlaget, demping og slitasjestyrke er ting du kan spørre om, og til dels sjekke selv når du ser på sko i butikken.

En myk yttersåle gir god friksjon, men slites forholdsvis raskt. På sko som skal brukes på variert underlag bør du kunne bevege på gummidetaljene på sålen med tommelfingeren. Om du skal bære sekk, er det smart å gå for forholdsvis stive sko, både med tanke på rulle- og vridningsstabilitet.

Her skal du måtte ta skikkelig i for å kunne bøye/vri sålen med hendene - husk at den skal gi støtte til hele din vekt pluss vekten på det du har i sekken. Er du storvokst, setter dette større krav til bindsålen enn om du er en liten og lett.

Bruker du skoene mest i høyfjellet, kan en modell uten membran være et godt valg. Om skoene er av skinn, tekstil, syntetiske eller blanding, vil påvirke bl.a. vekt, slitasjestyrke, pusteevne og vedlikehold. Sko av tekstil er lettere enn skinnsko, men skinnsko er mer slitesterke og stabile. Sko av tekstil tørker raskere enn skinnsko, men skinnsko tåler mer fukt og er enklere å holde rene. Skinnsko må som regel gås inn, men det er ikke like viktig på en lett sko av tekstil.

Høyden på skaftet har innvirkning på den totale vekten av støvlene. En tommelfingerregel sier at ½ kg på føttene tilsvarer 5 kg i sekken. Ikke kjøp kraftigere og tyngre sko enn du trenger.

Snøring og hemper må fungere godt. Det er viktig med ringer og hemper som tåler tøff behandling. Flere modeller har metallhemper av støpt materiale. Vi har erfart at disse kan brekke (ingen i denne testen). Andre har bøybare hemper, disse kan selvsagt også brekke, men det er større sjanse for at de kan bøyes tilbake til opprinnelig posisjon.

Låsekroker/hemper som en del av snøresystemet er etter vår mening å anbefale på den skotypen som er testet her. Slike hemper gjør at du kan snøre med forskjellig trykk over vristen enn videre oppover skaftet. Ofte praktisk og behagelig, ikke minst i perioden du skal gå inn skoene.

Pris er ikke direkte sammenfallende med kvalitet, men en viss sammenheng er det. Dette gjenspeiler seg gjerne i kvalitet på materialene som er brukt og ulike løsninger for bl.a. å presse vekt samtidig som man får en solid og stabil sko.

Les hele saken

Se flere saker fra: Her er testvinnerne i 2010

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!