Prototype: Prototypen klar for utprøving © Foto: Martin Gulsrud

Klikk her for å hoppe over pratet og gå rett til instruksjonene.

Dette blir en lykt som vil ha tilnærmet de samme spesifikasjonene som superlykter som koster fire tusen kroner. Denne lager du for rundt 1100 kroner. Hvis flere slår seg sammen kan du få prisen ytterligere ned.

Mesteparten av det nødvendige verktøyet finnes i de fleste hjem. Kanskje med unntak av loddebolt og multimeter.

Bytt etter behov

I motsetning til de prefabrikkerte superlyktene, får du muligheten til å bytte mellom reflektorer med forskjellige egenskaper, og eventuelt oppgradere lysdioden når teknologien tilbyr enda kraftigere dioder med ytterligere redusert strømforbruk. Pluss at får nyte den ubeskrivelige gleden av å ha laget noe som konkurrerer med de dyreste produktene i butikken.

Dette skal du bestille

I en egen sak forteller vi deg hvordan du bygger lykta trinn for trinn. Det ser kanskje vanskelig ut, men hvert trinn er enkelt i seg selv.

Vi har også laget en komplett komponentliste for deg som ønsker å bygge selv. Den bruker du som handleliste.

Her følger en detaljert beskrivelse av hvilke komponenter som trengs, og hvor du får tak i dem. Når det gjelder elektronikk, brytere og koblinger anbefales det på det sterkeste at du følger vår oppskrift. Selv innfor de merkene og modellene vi bruker her, finnes det forskjellige layouts, størrelser og spesifikasjoner. Selve lyktehuset kan man lage ut fra egne preferanser, det vesentlige er at det bør være robust, vanntett og varmeledende. Vi har valgt en enkel, men funksjonell konstruksjon ved bruk av firkantede aluminiumsprofiler. Etter en kontaktrunde til forhandlere av aluminiumsprofiler viste deg seg umulig å få handle under seks meter av hver sort vi trengte. Spør heller et verksted som jobber med aluminium om du kan få kjøpe noe avkapp.

Cutter bestillingen: Reflektorer, dioder og drivere. Diodene er ferdig montert til et såkalt "Star board". Bildet til høyre viser et helt brett med ni dioder, nok til å lage ni lykter. © Foto: Martin Gulsrud

Varme: Husk at du velger et materiale og et design som er i stand til å lede bort varmen fra baksiden av dioden. © Foto: Martin Gulsrud

Dioden

Det finnes også andre produsenter som lager dioder med flere kjerner, mest kjent er nok Seoul P7 som blant annet sitter i superlykten Lupine Tesla.

Selve dioden er loddet fast til et stjernebrett fra fabrikk. Her er kjernene koblet i serie, og kontaktpunktene er tydelig merket med 4 store loddeflater. Dette gjør at du slipper unna med å lodde 2 ledninger til kontaktpunktene på stjernebrettet, fremfor å lodde hver kjerne i enten serie eller parallell.

Reflektoren

Mange lumen er tøft. Men vesentlig viktigere enn antall lumen vi presser ut av dioden, er måten vi fordeler lyset på. Her er valg av riktig reflektor nøkkelordet, og reflektoren fra Fraen på 13,5 grader er den beste og mest allsidige reflektoren vi har sett. I tillegg til å ha en markant og jevn spot, har den et klart og kraftig spill som lyser godt ut på sidene.

Chassis

Til chassis har vi valgt en rektangulær aluprofil som er 50 x 34 mm. Denne er kappet så den er 32,6 mm lang, dermed er det plass til ledningene frem til dioden mellom chassis og karosseriet. Ettersom det er viktig å få transportet varme ut til den store overflaten i karosseriet, bruker vi en aluplate med tykkelse 1,5 mm til å fore opp mellom karosseri og chassis.

Chassiset vil få påmontert dioden på fremsiden og bryterne på baksiden. Chassiet puttes inni karosseriet. Lengden på karosseriet bestemmes ut fra hvordan man ønsker å forsegle endene og hvor mye plass chassiset opptar. Den totale lengden på karosseriet blir i vårt tilfelle ca. 75 mm. Vi har vi valgt å felle inn 2 stykk gjennomsiktige plastplater på 2 mm tykkelse i hver ende. Den bakerste blir limt fast med silikonlim, mens lykteglasset får en pakning og en festeanordning, som tillater at man tar ut glasset for å bytte reflektor. Til å bestemme lengden på karosseriet har vi tatt hensyn til følgende:

plastglass = 2mm. reflektor = 17mm. diode = 2mm. chassis = 50mm. plast-bakplate 2mm.

Lyktehus: Her er det mange muligheter for hva du kan bruke © Foto: Martin Gulsrud

Tilpassning: Det er viktig å ta hensyn til alle de innvendige komponentene når du velger deler til lyktehuset. © Foto: Martin Gulsrud

Driveren

Driveren har til oppgave å styre strømleveransen til dioden. Diodens internmotstand er veldig lav, så det er derfor helt nødvendig å bruke en driver til denne oppgaven. Driveren gir en bestemt strømstyrke til dioden avhengig av hvor stor motstand det er mellom CTL (Control) og REF (Reference) pinnene.

PS: På grunn av dårlig merking på driveren er det ikke mulig å se hva som er LED + og -. Det er den øverste pinnen som er LED + og det er viktig! ikke å blande disse.

Hjertet: Driveren er hjertet i lykten, uten den ville dioden brent opp. © Foto: Martin Gulsrud

Strømstyrken

Strømstyrken til dioden kan vi styre ved å lage en dimmekrets hvor en 3 posisjons bryter gir 3 forskjellige motstandsverdier, og dermed 3 forskjellige dimmetrinn. Bryteren vil være tilgjengelig ved at den er montert igjennom chassis og bakplate, og festet med gummihettemutter og pakning.

Batteriene som brukes tåler ikke å bli helt utladet. Derfor finnes det en innebygd funksjon som kutter strømmen før spenningen blir for lav. Det gjør at du ikke får noe særlig forvarsel før det blir mørkt.

Derfor har vi satt inn en fjærbelastet 2 posisjonsbryter. Denne bryteren brukes som en batteriindikator. Setter du dimmebryteren på mellomste dimmetrinn, og togler med denne bryteren vil du få liten forskjell i lysstyrken når det er batteriet begynner å tømmes.

Her er oppskriften på hvordan du lager lykta

Les også:

Stortest av liggeunderlag

Vi har testet 20 kikkerter

Verdens beste sykkeltriksere

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!