Bjørn Kaltenborn - frisk med friluftsliv

BJØRN KALTENBORN mener ulik bruk av naturen gir ulik følelse av mestring. © FOTO: Privat

Naturen betyr mye for vår helse og trivsel. Å mestre naturen gir økt livskvalitet, mener seniorforsker Bjørn Kaltenborn i Norsk institutt for naturforskning.

Å mestre naturen

Bjørn Kaltenborn er seniorforsker ved avdeling for naturbruk hos Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har blant annet jobbet med hvordan folk forholder seg til naturmiljøer, samt jakt og fiske. Han mener at det er åpenbart at aktivitet i naturen har mye å si for vår helse og trivsel.

- I naturen får vi positiv aktivitetsutfoldelse og opplevelser som er bra for helse og trivsel. Vi må dessuten tilegne oss kunnskap om naturen, og lære oss å mestre den. Følelsen av mestring er en av de viktigste faktorene når det gjelder livskvalitet.

Ifølge Kaltenborn er det imidlertid ikke likegyldig hvordan vi bruker naturen.

- Naturen brukt på riktig måte krever fysisk og psykisk helse, og ulik bruk av naturen gir ulik følelse av mestring. Hvis man for eksempel bruker motorisert kjøretøy i naturen og bor i luksushytte, får man ikke like mye økt livskvalitet som om man driver et mindre tilrettelagt friluftsliv, mener Kaltenborn.

Rago nasjonalpark - frisk med friluftsliv

REKREASJON: Forskning viser at aktiviteter i naturen har målbar virkning på vår mentale helse. © FOTO: Merete Gamst

Utsikt gjør frisk?

Einar Strumse har doktorgrad innen miljøpsykologi, og er førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer. Han mener det er liten tvil om at spesielt vår mentale helse kan påvirkes positivt av naturopplevelser.

- Den amerikanske forskeren Roger Ulrich fikk i 1984 mye oppmerksomhet etter at han skrev en artikkel i tidsskriftet "Science" som viste at pasienter med utsikt mot naturlandskap kom seg raskere på beina etter mindre operasjoner enn de som hadde utsikt mot andre ting.

Ifølge Strumse er det spesielt to teorier som har vært sentrale:

- Det finnes en teori om at naturomgivelser virker stressreduserende, motvirker psykologisk stress, og kan forhindre utbrenthet ved at man ikke blir tynget av omgivelsenes krav. Man har kunnet bekrefte dette i forskning ved å måle effekter av opphold i naturomgivelser på menneskers puls.

- Vi er av naturen

Grunnen til at naturen har denne effekten på oss, kan være at vi er naturprodukter.

- Vi mennesker er av naturen, og bedre tilpasset den enn menneskeskapte omgivelser. Dette gjelder særlig naturomgivelser som gir oss noe interessant å se på, har en passe kompleksitet, og oppleves som et trygt sted.

Ifølge Strumse er det også støtte til en teori om at naturomgivelser får oss til å fungere bedre mentalt, ved at den gjenoppretter vår evne til å fokusere og konsentrere oss.

- Hvis man over tid må arbeide med kjedelige eller slitsomme oppgaver, blir man trett mentalt. Naturomgivelser derimot, oppleves gjerne som så fascinerende at de tiltrekker vår oppmerksomhet uten at vi behøver å anstrenge oss. Dermed kan vi la vår slitne oppmerksomhet hvile mens vi ser på et vakkert landskap eller blomster og trær.

Foretrekker harmonisk natur

Strumse har forsket på hvilke landskap vi mennesker liker best.

- Jeg fant ut at landskaper som virker stressreduserende er de samme som de folk foretrekker på bilder. Naturbilder scoret høyest. Men hvis for eksempel en vei skar seg gjennom landskapet, sank preferansen for bildet ganske fort. Hvis bygninger eller lignende ble opplevd som å være i harmoni med naturelementene, viste det seg imidlertid at folk kunne ha høy preferanse for bildene selv om de ikke viste urørt natur, sier han.

Strumse håper det vil satses mer på forskning om natur og helse i Norge.

- Det finnes lite dokumentasjon på om fysisk naturmiljø kan gi medisinske eller psykologiske effekter. Ut fra forskningen er det god grunn til å tro at aktiviteter i natur vil ha målbare virkninger på mental helse. Når det gjelder vår fysiske helse, er aktivitet bra, men det er litt usikkert om man kan skille mellom fysisk aktivitet i naturen i forhold til trening i helsestudio.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!