Fiske på Kanariøyene

Haifiske i Kenya

Takler du å ha en 500 kilos tigerhai på kroken? Bli med oss på haifiske i Kenya!

Brutalt i Bengalbukta

Heftig popperfiske i Fantomets bakgård.

Bjørn Westby fra Moss sitter i kampstolen og gliser, svetter og stønner om hverandre. I den andre enden av snøret er det noe skikkelig tungt som ikke vil gi seg uten kamp. Skipper Roberto er i fyr og flamme, og forteller Bjørn hvordan han skal pumpe opp fiskebeistet. Vi har knapt fisket i fem minutter.

Det er ikke akkurat noen marlin han har på kroken, så etter noen minutter klarer den urutinerte mossingen å få fisken til overflata uten særlige problemer. Ikke overraskende er det en ganske fin pilskate som har tatt agnet. - 50 or 60 kg easily, anslår Roberto, før han finner fram tanga, kroker av den nesten trillrunde skapningen og lar den gå.

- 1-0 til Moss, roper Bjørn kjepphøyt til kameraten Helge Elvestad. Han er fra Sarpsborg.

Helge bare smiler. Ingen vet på dette tidspunktet at Sarpsborg skal komme til å ta en grusom hevn over nabobyen i nord.

Moss-Sarpsborg, 2-0

Vi er på havet like utenfor Puerto Rico. Ikke øya i Karibia, men den vesle landsbyen på sørsiden av Gran Canaria - et av nordmenns desidert mest populære feriemål når novemberregnet bøtter ned i hjemlandet. Stopper du en person på gata og stiller et spørsmål på norsk, er oddsene gode for fornuftig svar.

Etter litt e-postutveksling med engelske Lynda Flanner, som driver charterbåten Dorado sammen med sin mann David, har jeg nemlig fått lov til å være med på to fisketurer som fotograferende journalist. Dagen før var jeg sammen med Robert og Joel - far og sønn fra Canada, og for tiden bosatt i London - som hadde chartret hele båten. Resultatet ble tre flotte pilskater og like mange bonitos - en mindre slektning av tunfisken.

I dag er det, foruten østfoldingene, de kanadiske og undertegnede, fem finner om bord. En helt vanlig turistfisketur på Kanariøyene med andre ord.

Etter noen minutter og en kald øl, er mannen fra Moss fit for fight igjen. Og han lar ikke sjansen gå fra seg til ertende kommentarer til Helge. Helge bevarer imidlertid roen, tar seg en røyk og passer stanga si.

Det går ikke lenge før Bjørn sannelig har fast fisk igjen. Ganske rolig sveiver han opp en ny skate. Brukbar denne også, men ikke like stor som den første. Men artig nok er det en annen art. Denne fisken har mye lengre og spissere vinger. - Butterfly ray! forklarer Roberto. Et godt navn. Sommerfuglskata er ikke utstyrt med en stygg giftpil i halen, så denne kan vi ta opp i båten for et poseringsbilde.

Bjørn lar selvsagt ikke sjansen gå fra seg til å erte kameraten litt til. - Nå må du minst får ny verdensrekord om du skal slå meg, Helge, sier han selvsikkert. Sarpingen virker helt uberørt. Det er nesten som han vet hva som skal komme til å skje¿

Barracuda!

I dag har innehaveren selv, David Flanner, steppet inn som dekksgutt for Robertos bror, som ikke hadde anledning til å være med. David har hele tida finkappet makrell og sardiner og kastet uti for å lokke pelagiske rovfisker som bonito, barracuda og bluefish til båten. På en av de lette stengene fisker vi en liten, levende agnfisk under en dupp. Den har gått under flere ganger allerede, men det har ikke lykkes å kroke fisken ennå. Til slutt klarer Roberto å kroke en fisk, og gir stanga til Joel. Kampen er i gang. Fisken hopper som en gal, og det blir et leven med alle snørene som er ute. Men Joel klarer brasene, og snart settes kleppen i en fin bluefish. Den skarptannete rovfisken er et ettertraktet bytte og en lekker matfisk. Denne metoden ga også flere fine bonitos på 3-6 kg dagen før.

Alt om Fiske utsendte får tildelt en lang haspelstang med en rødhvit Rapala-wobbler i enden av snøret. Jeg vipper wobbleren ut mellom snørene, og sveiver raskt inn i overflata. I det klare vannet ser jeg et blankt prosjektil fare opp fra dypet, og plutselig er sveiva revet ut av hånda mi. Fisken har så stor fart at den kroker seg selv, og snart hviner det i den knallhardt stilte bremsen. Barracuda! Den europeiske barracudaen er ikke av de største barracuda-artene, men du verden for en fighter! Den kraftige BeastMasteren temmer den imidlertid snart, og Roberto kjører kleppen i fiskeryggen og hiver den ned i fiskekummen så den ikke kan gjøre noen skade med de sylkvasse tennene. Robertos håndbevegelser og smattelyder levner ingen tvil om hva som vil komme til å skje med fisken etter hvert!

Sarpsborg tar hevn

Bortsett fra å drikke øl, har ikke de fem finnene på fordekket gjort noe særlig ut av seg hittil. Men da de oppdager haspelstanga som attpåtil har finsk hardware i enden av snøret, blir det liv i gjengen.

En av gutta - jeg husker ikke navnet, så la oss kalle ham Pekka - legger beslag på stanga. Motvillig må jeg overrekke stanga, men han har jo betalt for turen, så det skulle bare mangle. Jeg forteller ham at det skal sveives fort, skikkelig fort, og snart står stanga i bue. Barracuda nr 2 er et faktum. Så går stanga på rundgang mellom finnene, og de ler, drikker øl og får fisk alle sammen. Jeg mister tellingen, og angrer på at jeg ikke tok med meg en reisestang hjemmefra. Etter hvert får de også et par store pilskater der framme.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå er det blitt stille fra storfiskeren fra Moss. Skatene har tatt seg en middagslur, og østfoldingene og jeg sludrer om løst og fast, drikker litt øl og sløver i sola. Men så rykker det endelig litt i stangtoppen til Helge fra Sarp, og Roberto beordrer ham i stolen. Skal endelig Helge også få fisk? Bjørn kommer med optimistiske tilrop. Sarpingen svetter i sola, og pumper den tunge fisken oppover.

Så blir Bjørn veldig stille. Helge, som sitter midt i båten, kan ikke se det ennå. Men Bjørn lener seg over ripa og ser den svarte skyggen som kommer opp fra dypet. Selv står jeg på flybridge'en, og har også god oversikt over hva som skjer. En diger, svart skate kommer sakte, men sikkert opp gjennom vannlagene. Den er stor som ei middels spisebordplate fra Ikea. Det er nesten litt skummelt. Selv Roberto er imponert. - The biggest of the season - at least 120 kilos! utbryter han, og får tak i fortommen. Pilskata snur seg med hvitsida opp, og pruster indignert mens Roberto leder den mot porten akter. Vi beundrer den enorme fisken noen minutter mens Roberto forsiktig tar ut kroken. Den ligger stille noen sekunder, flakser med vingene, snur seg riktig vei og setter nesa sakte ned mot bunnen igjen. Et imponerende syn!

Østfoldingene har fått valuta for pengene. Og på hjemveien lar ikke Helge sjansen gå fra seg til å fleipe litt med Bjørn. For hadde vi tatt opp denne fisken og veid den i land, hadde det nemlig blitt ny verdensrekord, og det med god margin. På IGFAs lister står denne pilskate-arten oppført med en rekord på "kun" 84 kg.