RANDULFS TEsTLAB: Hva tåler tetet?

Hvor mye vind tåler et telt?

En skik­ke­lig snø­storm i telt kan være en hef­tig opp­le­vel­se. Tel­tets tå­le­gren­se i vind er av­hen­gig av to ting: kraf­ten det ut­set­tes for, og hvor godt det tå­ler dis­se kref­te­ne.

VINDFULLT: Min kom­pis Bengt Rotmo fikk for noen år si­den prøvd fle­re telt­mo­del­ler i vind­tun­nel. Han ob­ser­ver­te at de fles­te telt står bra til rundt 25 m/s, mens man­ge be­gyn­ner å få pro­ble­mer rundt 28 m/s. Ved or­kan (35 m/s) er det knapt noen telt som står.

VINDFULLT: Min kom­pis Bengt Rotmo fikk for noen år si­den prøvd fle­re telt­mo­del­ler i vind­tun­nel. Han ob­ser­ver­te at de fles­te telt står bra til rundt 25 m/s, mens man­ge be­gyn­ner å få pro­ble­mer rundt 28 m/s. Ved or­kan (35 m/s) er det knapt noen telt som står.

Publisert Oppdatert

Å be­reg­ne kraf­ten et telt ut­set­tes for i sterk vind er en van­ske­lig øv­el­se. Men som all­tid er det nyt­tig å se til fy­sik­ken for å få et rent kva­li­ta­tivt bil­de av hvil­ke fak­to­rer som på­vir­ker den to­ta­le kraf­ten.

Da er for­me­len for luft­mot­stand et godt ut­gangs­punkt. Den sier føl­gen­de:

FD = ½•ρ • V2•A•Cd

FD er kraf­ten tel­tet ut­set­tes for, ρ er tett­he­ten til luf­ta, V er vind­has­tig­he­ten, A pro­ji­sert are­al for tel­tet i vind­ret­nin­gen og Cd er mot­stands­tal­let for tel­tet.

Luftas tett­het er det lite å gjø­re med. Res­ten av fak­to­re­ne skal vi ta én et­ter én.

Vind­has­tig­het (V)

Det vik­tig­ste man ser fra for­me­len, er at kraf­ten øker med kva­dra­tet av vind­has­tig­he­ten. Det be­tyr at når vind­styr­ken dob­les fra 10 til 20 m/s, vil kraf­ten på tel­tet fi­re­dob­les. Ved drøyt 33 m/s er kref­te­ne som vir­ker på tel­tet 10 gan­ger så sto­re som ved 10 m/s.

Pro­ji­sert are­al (A)

Sponset innhold
Se bestselgerne hos Fjellsport

Om du ser på tel­tet fra vind­ret­nin­gen og tar tverr­snit­tet der tel­tet er størst, har du fun­net pro­ji­sert are­al. Det­te be­tyr gan­ske en­kelt at jo stør­re tel­tet er, des­to stør­re kref­ter ut­set­tes det for. Om vi ser på tre- og seksmannsutgaven av et klas­sisk vin­ter­telt som f.eks. Hel­sport Svalbard, fin­ner vi at tverr­snitts­are­a­let grovt sett for­dob­ler seg fra den min­ste til den stør­ste ut­ga­ven. Det be­tyr alt­så en dob­ling av kraf­ta tel­tet ut­set­tes for.

Mot­stands­tall (Cd)

Mot­stands­tal­let sier noe om hvor godt tel­tet er kon­stru­ert, rent aero­dy­na­misk. Et telt med helt lodd­rett vegg mot vin­den vil ut­set­tes for ster­ke­re kref­ter enn et hvor du­ken sti­ger grad­vis fra bak­ken til toppunk­tet. Det­te kan gi svært sto­re ut­slag på kraf­ten. Et full­sten­dig strøm­lin­je­for­met ob­jekt kan ha et mot­stands- tall som er 1/20 av en kube el­ler en sy­lin­der. Det­te be­tyr at det for telt­kon­struk­tø­re­ne er svært mye å hen­te på å ten­ke aero­dy­na­mikk un­der ut­vik­ling av telt.

Tel­tets tå­le­ev­ne

Hvor sto­re kref­ter tel­tet tå­ler, er av­hen­gig av kon­struk­sjo­nen. Ge­ne­relt er det ofte slik at om noe først star­ter å bry­te sam­men, vil kref­te­ne på res­ten av kon­struk­sjo­nen øke kraf­tig. Styr­ken på du­ken, søm­me­ne og gli­de­lå­se­ne er der­for av­gjø­ren­de. Det sam­me er styr­ken til sten­ge­ne. An­tall bar­du­ner, og ikke minst hvor godt de er for­ank­ret i bak­ken, er også sen­tralt. Kon­struk­sjo­nen er også vik­tig her. Et kup­pel­telt står av seg selv, slik at bar­du­ne­ne ikke må hol­de tel­tet oppe – bare sør­ge for at det hol­der seg på rik­tig sted. Noen telt er fak­tisk la­get for å «leg­ge seg» i sterk vind. Ved å bøye seg unna vin­den, re­du­se­res pro­ji­sert are­al, noe som igjen mins­ker kraft­på­virk­nin­gen.

Prak­tisk nyt­te

Når vi kjen­ner fak­to­re­ne som til sam­men de­fi­ne­rer kraf­ten tel­tet ut­set­tes for, kan vi re­du­se­re de én for én. Vind­has­tig­he­ten er van­ske­lig å gjø­re noe med, men det er verdt å mer­ke seg at når vind­has­tig­he­ten er stor, vil selv små re­duk­sjo­ner i has­tig­het gi be­ty­de­lig re­duk­sjon i kraft­på­virk­ning. Rik­tig valg av leir­plass er der­for en nøk­kel for en trygg telt­natt.

Pro­ji­sert are­al kan re­du­se­res ved å gra­ve tel­tet noe ned. Det­te er selv­sagt ar­beids­kre­ven­de å gjø­re hver enes­te gang du etab­le­rer leir, men kan være verd å vur­de­re når du ser uvæ­ret kom­me. Selv noen få cen­ti­me­ter vil være nok til å gi merk­bar re­duk­sjon i are­al.

Noe av det sam­me opp­når du ved å byg­ge le­vegg for­an tel­tet, selv om den ikke står i hele tel­tets høy­de. Trek­ker du pulk, vil det hjel­pe å set­te pul­ke­ne i plog­for­ma­sjon for­an vind­si­den av tel­tet. Ofte vil du også opp­le­ve at en snø­storm grad­vis leg­ger snø rundt tel­tet. Det vil også re­du­se­re pro­ji­sert are­al over tid.

TUNNELTELTET: Tun­nel­tel­tet har lite pro­ji­sert are­al når vin­den kom­mer inn fra kortenden. Her er vind­ret­nin­gen rik­tig og snø­en er i ferd med å byg­ge seg opp rundt tel­tet. Det re­du­se­rer pro­ji­sert are­al yt­ter­li­ge­re.

TUNNELTELTET: Tun­nel­tel­tet har lite pro­ji­sert are­al når vin­den kom­mer inn fra kortenden. Her er vind­ret­nin­gen rik­tig og snø­en er i ferd med å byg­ge seg opp rundt tel­tet. Det re­du­se­rer pro­ji­sert are­al yt­ter­li­ge­re.

Når det gjel­der tel­tets tå­le­ev­ne, må du først og fremst kjø­pe et vin­ter­telt av skik­ke­lig kva­li­tet. Dess­uten er det vik­tig at du bru­ker alle bar­du­ner når du slår leir, og sør­ger for at dis­se er for­ank­ret skik­ke­lig. Ut­over det­te er an­ta­ge­lig den bes­te jus­te­rin­gen du kan gjø­re å set­te inn dob­le telt­sten­ger. Det er selv­sagt et gan­ske eks­tremt til­tak som først og fremst vil være ak­tu­elt i tun­nel­telt un­der tu­rer i vir­ke­lig røf­fe om­rå­der. Blant an­net har Bør­ge Ousland brukt det­te trik­set un­der krys­sin­gen av inn­lands­i­sen i Pa­ta­go­nia.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning