KRISEPSYKOLOGENS RÅD: Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.

KRISEPSYKOLOGENS RÅD: Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress. © FOTO: Privat

Fakta om gråt

- Gråt er et emosjonelt utrykk som mennesker nytter i vanskelige situasjoner.

- Det er godt dokumentert at kvinner gråter mer enn menn på tvers av ulike kulturer. Kjønnsforskjellene er til en viss grad tilstede allerede fra toårsalderen.

- Empati er sterkt assosiert med gråt.

- Gråt har to hovedfunksjoner: 1) Gråt hjelper oss til å redusere spenning, og gjør at vi kan hente oss fysiologisk lettere inn etter at vi har vært urolige. 2) Gråt er et sterkt stimulus for å kommunisere smerte og uro til andre, og således utløse støtte, omsorg og trøst.

- Selv om det blant folk flest fremheves at det å gråte er bra for oss, finnes det lite empirisk materiale til enten å støtte eller avvise dette.

- Det er store individuelle forskjeller i hvor mye vi gråter og hvor mye vi synes gråt er til hjelp.

Kilde: Psykolog Atle Dyregrov, leder Senter for Krisepsykologi, Bergen.

Vi har sett voksne menn, blant andre kongen og statsministeren, gråte på TV. Folk i alle aldre klemmer hverandre, gråter og sørger.

Fakkel- og blomstertog rundt om i hele landet har hatt hundretusenvis av deltakere til sammen, kirker har vært fylt til randen, og folk har tent lys eller lagt ned blomster i dagene som har gått etter fredag 22.juli.

Derfor reagerer mange så sterkt

- Uskyldige barn som blir drept er noe av det de aller fleste reagerer aller sterkest på, sier krisepsykolog Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress

Hun tror folk som ikke er direkte berørt av katastrofen har stor innlevelse med hvordan man selv ville opplevd å miste et barn eller et nært familiemedlem, og at det er en av grunnene til at mange reagerer så sterkt på det som har skjedd.

Dessuten mener hun at det de siste 30-40 årene har blitt stor aksept for å vise følelser offentlig i Norge.

- Vi har lært at det er riktig å uttrykke følelser, og viktig å snakke om det som har skjedd, sier Thoresen.

- Det å gråte sammen fører til en følelse av fellesskap, og viser sympati og innlevelse, sier hun videre.

Del

En følelse av å bidra

Thoresen tror det å gå i minnetog, tenne lys for ofrene eller legge ned blomster, gir folk en følelse av at de kan bidra.

- Vi kan utrykke vår deltakelse. Vi liker ikke å føle oss hjelpeløse, sier hun.

Hun tror at dette er former for symbolske handlinger for å gi uttrykk for sympati og deltakelse, og at det å stille opp, hjelper for å begripe hva som har skjedd.

- Det blir viktige handlinger for å markere at man deler sin sorg og medfølelse, sier Thoresen.

På nettsamfunnet Facebook florerer det av støttegrupper etter det som har skjedd. Også hatgrupper mot gjerningsmannen er opprettet. Thoresen tror disse gruppene har samme betydning som andre symbolske handlinger.

- Det virker som om det bare er et annet medium for det samme, men at det kanskje appellerer til ulike grupper. Dessuten er nettet en annen type fellesskap, som ikke er geografisk, sier hun.

LYS: - Vi tenner lys for å føle at vi bidrar, sier krisepsykolog.

LYS: - Vi tenner lys for å føle at vi bidrar, sier krisepsykolog. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no

Møter med fremmede

- I sorgen er de ukjente blitt våre nærmeste venner, sa Oslo-ordfører Fabian Stang under rosemarkeringen i Oslo tre dager etter angrepene.

Flere har kanskje opplevd å snakke med helt fremmede om det som har skjedd.

- Jeg tror katastrofer som den vi opplever nå har en tendens til å føre folk sammen. Vi legger til side hverdagslige ting, og samles om det vi er enige om, sier Thoresen.

- Man opplever at man har noe til felles med de aller fleste, uansett hvem du og de er, sier Thoresen.

Populære kirker

Svært mange har oppsøkt landets kirker i dagene etter angrepene. Prest i Stavanger Domkirke, Aslaug Austø, tror folk finner stor støtte i det å kunne være sammen i stillhet.

- Ensomhet er aldri godt, og vi trenger andre mennesker for å bearbeide smerte og sorg. Fellesskap gir styrke, sier hun.

- Vi legger til rette for et åpent, trygt sted hvor folk kan være, hvor de kan utrykke seg symbolsk ved å tenne lys, og være sammen i trygge rammer, sier Austø.

Mange ønsker også å snakke med prestene om det de føler.

- Slike kriser aktiviserer også gammel sorg som ligger under, og er med på å gjøre at følelsene blir så sterke og dype. Men selvfølgelig er folk berørte, uavhengig av hva de har opplevd før, sier hun.

Her får du hjelp:

Helsenorge.no finner du kontaktinformasjon, dersom du føler du trenger hjelp eller noen å snakke med etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Om å snakke om det

Et behov for å snakke om hva de føler etter angrepene, er også noe mange har kjent på.

- Å snakke om det er bra for de som vil snakke om det. Å snakke hjelper med å forstå, og plassere det som har skjedd, sier psykolog Thoresen.

Hun mener likevel man skal tenke litt på hvem man snakker om katastrofen med.

- Noen tåler flere detaljer enn andre. De som ikke vil snakke, skal slippe. Da kan dere heller gjøre noe annet sammen, gå en tur eller bare være sammen uten å snakke så mye. Forsøk også å begrense hvor mye du snakker med mindre barn om dette, oppfordrer Thoresen.

Normalt å ikke gråte

Om du ikke klarer å gråte, føler deg nummen eller følelsesløs, er det også en helt vanlig reaksjon, ifølge Thoresen.

- Dette er såpass stort at det kan ta tid før man forstår rekkevidden av det som har skjedd. Om man ikke er i stand til å gråte, så er det helt vanlig, sier hun.

En annen vanlig følelse er sinne.

- Sinne er også fremtredende. Ofte kommer kommer det litt etterhvert, og man kan bli sint for både rimelige og urimelige ting, sier Thoresen.

Vil gå over

For dem som ikke har vært direkte rammet, vil sorgen gå over.

- Jeg tror vi snakker om dager og uker før man gradvis klarer å gå tilbake til hverdagslivet. Nå er det ferie for mange, og det betyr god tid til å snakke om, og dele følelser rundt krisen. Men etterhvert som folk vender tilbake på jobb eller skole, vil man få andre gjøremål. Det er en god ting, for det gir pauser til å tenke på noe annet enn katastrofen, sier Thoresen.

Hun tror at etter et par ukers tid, er de fleste opptatte av mye annet.

- Men for de som er direkte berørte vil det ta mye lengre tid, understreker hun.

Les også:

Slik sjekker du om du er stressa

Ekspertenes råd mot samlivskrise i sommer

Slik får du sove bedre

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!