Thea (25) fikk livmorhalskreft: - Det aller verste er dødsangsten
Unge kvinner tror ikke de kan få kreft. Derfor dropper nesten halvparten å ta celleprøve.
(SIDE2): - Du har jo sett det på film og hørt folk snakke om det, men det er umulig å forklare hvordan det er å få den beskjeden. Verden faller sammen. Det høres ut som en klisjé, men det er slik det føles.
Beskjeden kom i mars. Thea Steen hadde akkurat flyttet til New York, akkurat begynte på det livet hun hadde gledet seg til så lenge. Men formen var ikke helt på topp, så hun gikk til legen. Bare for sikkerhets skyld.
De fant en svulst. Men den var godartet, sa legene. De opererte den ut, og da skulle alt bli bra igjen.
«Jeg liker energioverskuddet mitt, og vil ha det tilbake,» skrev Thea på bloggen sin.
Hun var verken nervøs eller stressa da legen ringte og ba henne komme inn. Tvert imot, Thea var glad. Legen ville nok bare fortelle henne at alt hadde gått fint.
Men svulsten var ikke godartet. Det var kreft. Thea hadde livmorhalskreft. «Den aggressive typen».
- Jeg ringte mamma. Hun var rolig og fatta, fortalte meg at dette kom til å gå bra. Jeg tenkte at jeg måtte hjem til Norge. To dager senere var jeg i Stavanger.
(artikkelen fortsetter under bildet)
For ung for kreft
Thea Steen er bare 25 år. Altfor ung for å få livmorhalskreft, tenker mange. Det har Thea også tenkt.
Likevel tok hun beskjeden fra legen i New York med fatning. Det var først på Haukeland sykehus i Bergen at det virkelig gikk opp for henne at hun var alvorlig syk. At hun kanskje ikke kom til å overleve.
På Haukeland oppdaget nemlig legene at kreften hadde spredt seg. Den var ikke lokalisert, slik som de først hadde trodd.
- Da så jeg døden i hvitøyet. Jeg kjente på dødsangsten og tenkte at jeg kanskje ikke kom til å overleve dette, forteller Thea.
Responderer godt på behandlingen
Beskjeden om spredningen kom den 7. april. Fem dager senere begynte hun behandlingen. I syv uker fikk hun stråling fem dager i uken, og cellegiftbehandling én dag.
Hun var aldri alene. Moren, søsteren og vennene var der hele veien.
- I ettertid føler jeg at disse dagene har vært gode. Jeg har veldig motstridende følelser, men jeg har fokusert på det som har vært bra. Det har på en måte vært en slags bekreftelse på at det jeg gjør i livet er riktig.
Hun er klar over at det høres rart ut å si at dagene på Haukeland var gode. For mye har vært tøft og vanskelig også.
- Det verste er dødsangsten. Når det slår meg at «shit, jeg kan dø av dette». Dette med døden er jo vanligvis noe abstrakt og perifert, men det er noe annet å skjønne at dette faktisk kan gå galt.
Legene har sagt at Theas kropp responderer godt på behandlingen. Mer vet hun ikke for øyeblikket. Hun skal inn på ny kontroll i september. Slike kontroller må hun gå på regelmessig i fem år.
Drømmen om New York ble heldigvis realisert i et halvt år. Nå er det vanskelig for henne å bosette seg i storbyen igjen, det blir for komplisert og tidkrevende å pendle mellom New York og Haukeland sykehus.
Livet ble helt annerledes, helt plutselig.
- Er du sint?
- Nei. Det har jeg aldri vært. Jeg har vært lei og irritert, men ikke bitter og sint. Jeg er glad for at dette gikk bra.
Har funnet roen
Thea er journalist og skribent. Hun har lenge hatt en blogg, der hun deler tanker, følelser og hendelser. Som den eventyrlystne jenta hun er, har mye handlet om reiser og opplevelser, og om den uroen hun har kjent på. For det ble aldri nok reising, aldri mange nok land. Verden er stor, tross alt.
«Foruten opplevelsene, sitter jeg igjen med en kronisk uro. Wanderlust. Jeg husker ikke sist jeg følte meg hjemme et sted,» skrev Thea på bloggen i januar.
Det var før hun ble syk. Før hun fikk vite at det kanskje ikke blir flere turer.
Nå tenker hun ikke sånn mer.
- Jeg har lært meg at jeg må være mer fornøyd med deg jeg har. Før hadde jeg lett for å tenke at ting alltid kunne bli bedre. Det kunne vært finere vær, jeg kunne hatt mer penger og jeg kunne reist mer. Nå tar jeg det ikke for gitt at jeg blir gammel og pensjonist, så jeg lever ikke i fremtiden. Det handler mer om alt det fine som skjer akkurat her og nå, smiler hun.
(artikkelen fortsetter under bildet)
44 prosent dropper celleprøven
I Norge får rundt 300 kvinner livmorhalskreft hvert år. Godt over halvparten er under 50 år, mange er mellom 35 og 45.
- Dette er en kreftform som i stor grad rammer yngre kvinner, noe som er stikk motsatt av de fleste andre kreftformer, sier Stefan Lönnberg, leder av Livmorhalsprogrammet.
Til tross for dette, er det de yngste som er dårligst på å teste seg. Kun 56% av de mellom 25 og 29 tar celleprøve, til tross for at man får invitasjon til programmet når man fyller 25, og påminnelse om man ikke møter.
Dette er en klar nedgang fra begynnelsen av 2000-tallet, noe som bekymrer ekspertene.
- Vi anbefaler at alle kvinner mellom 25 og 69 år tar celleprøve hvert tredje år. Kun 67 prosent gjør det, sier Lönnberg.
Tror ikke kreft rammer unge
Lönnberg vet ikke sikkert hvorfor kvinner dropper celleprøven, men tror det kan være flere mulige årsaker:
- Jeg vet at unge sier at de tror de ikke kan få kreft. De tror at kreft er noe som bare rammer eldre mennesker. Mange synes også det er brysomt å gå til gynekologisk undersøkelse – det tar tid, koster penger og enkelte frykter ubehag.
Rundt 3.000 kvinner får påvist celleforandring i livmorhalsen hvert år. Disse kvinnene vil få behandling og bli fulgt nøye opp, slik at de ikke utvikler kreft.
Uten prøve fra livmorhalsen har man ikke mulighet å oppdage og behandle symptomfrie forstadier til livmorhalskreft.
Beviset på at man må teste seg ofte
Thea hører til de 56 prosentene som tok celleprøven som 25-åring. Den tok hun høsten 2014, altså like før hun flyttet til New York.
Prøven viste at alt var helt fint.
- Legene tror ikke jeg hadde utviklet kreftceller på det tidspunktet, så prøven var trolig riktig. Kreften var aggressiv, og da deler kreftcellene seg veldig fort. Det var jo derfor det hadde rukket å spre seg også, sier Thea.
Hun mener hennes historie beviser hvor viktig det er å teste seg ofte. Minst hvert tredje år, som Kreftforeningen anbefaler, men gjerne oftere.
- Jeg skjønner at det er skummelt og at mange unge tenker at de ikke trenger å ta celleprøve. Vi tenker at ingen får kreft i 20-årene, men det er feil! Målet mitt er at flere unge jenter tar testen, og at tallet på antall kvinner som utvikler livmorhalskreft går ned.
Blogger ut mot VG-sak om HPV-vaksine
Tidligere denne uken publiserte Nettavisen-blogger Gunnar Tjomlid et blogginnlegg der han kritiserte en VG-artikkel han mener gir uriktig informasjon om HPV-vaksinen Gardasil. Dette er en vaksine mot livmorhalskreft som gis til jenter.
«Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk», skriver Tjomlid.
I den aktuelle VG-saken er temaet norske helsemyndigheters undersøkelser av det som skal kunne være de første tilfellene av den nevrologiske lidelsen POTS hos to jenter som har fått HPV-vaksinen.
«Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk».
Tjomlid mener problemet med artikkelen er at journalistene ser på en serie tilfeller hvor jenter har blitt vaksinert og spekulerer på om det er en mulig sammenheng mellom vaksinen og sykdommen.
Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 01/07 2015.