Bente ble alvorlig syk

Øystein og Bente har valgt å være åpne om sykdommen: – Livet ble snudd opp ned

− Livet ble snudd opp ned da Bente ble syk, sier ektemannen Øystein. Slik jobbet paret med å bevare forholdet under den tøffe perioden.

Pluss ikon
VALGTE ÅPENHET: Bente og Øystein har vært åpne med barna Just (9) og Vinjar (6) om diagnosen. Det har vært tøft, men viktig.
VALGTE ÅPENHET: Bente og Øystein har vært åpne med barna Just (9) og Vinjar (6) om diagnosen. Det har vært tøft, men viktig. Foto: Anne Elisabeth Næss
Sist oppdatert

Bente Wabakken Hognestad (37) fra Drøbak hadde kjent en kul i venstre bryst i noen måneder, men hun trodde bare det var en lymfeknute.

Fastlegen ville sjekke det opp og henviste henne videre til sykehuset.

I mai 2022 fikk hun diagnosen brystkreft, og etter dette ventet undersøkelser og operasjon allerede etter ti dager.

− Jeg ble operert med brystbevarende kirurgi, og de fjernet lymfeknuter i armhulen for å se etter spredning.

Det var det heldigvis ikke, men under operasjonen fant de én kul til, og hoved­svulsten var større og mer aggressiv enn de først trodde. Det var derfor usikkert om jeg måtte ha cellegift eller ikke. Uansett måtte jeg gjennom strålebehandling, forteller hun.

Kreftdiagnosen var tøff å takle både for Bente og ektemann Øystein Wessel (42).

− Det var en sjokkartet opplevelse da Bente fortalte meg det. Alt gikk fra å være trygt og stabilt til å bli totalt usikkert, forteller han.

Tidlig overgangsalder

Bente må stå på antihormonell behandling de neste ti årene, noe som gjør at hun kommer tidlig i overgangs­alderen. Krefttypen hun har er hormonresponsiv, og kroppens hormoner er som «mat» for kreftcellene.

− Den siste perioden har vært ganske tøff på grunn av alle bivirkningene som følger med medisinene. Jeg merker dessuten overgangsalderen, med de plagene det fører med seg.

Kroppen er tyngre enn tidligere med tanke på trening, og jeg orker mindre nå før jeg blir sliten.

Det påvirker også det mentale ved at jeg får humørsvingninger, og jeg tar veldig lett til tårer uten at jeg nødvendigvis er lei meg, forteller hun.

Frykter at kreften kommer tilbake

Før diagnosen var Bente en aktiv dame, det var alltid full fres.

− Jeg har måttet starte med et nytt «referanseområde» for meg selv, og jeg har jobbet mye med å akseptere det. Jeg har vært veldig redd for at kreften skal komme tilbake igjen, og dermed blitt redd for alle «vondter».

Jeg håper og tror at det gradvis slipper taket, sier hun.

NYOPERERT: Bente avbildet på sykehuset like etter operasjonen.
NYOPERERT: Bente avbildet på sykehuset like etter operasjonen. Foto: Privat

Hele prosessen har vært krevende å stå i, men Bente føler seg likevel heldig fordi hun har sluppet mye av senplagene kreftpasienter ofte får.

Etter strålebehandlingen har hun gradvis jobbet seg tilbake til både hverdagen og arbeidslivet.

Ti måneder etter at hun fikk kreftdiagnosen, var hun tilbake i full jobb som veterinær.

Les også: (+) Da Jan Frode kom ut, så Olaug det umiddelbart. Han merket ingenting og satte seg bak rattet

Usikkerheten tyngst

For Bentes del var ventetiden og all usikkerheten det tyngste. Det var alltid noen svar hun måtte vente på, og alltid noen sykehusbesøk å grue seg til.

Familiens planer måtte tilpasses hennes behandlingsløp og form.

− Vi fikk ikke reist på planlagte ferier, jeg var veldig mye sliten og lei meg, og jeg orket ikke å være sosial. Øystein sto fjellstøtt ved min side gjennom hele prosessen, men jeg vet han også var redd, lei seg og utslitt til tider. Det er mentalt krevende for alle parter å vite at fremtiden er så usikker, sier hun.

BRYSTKREFT: For Bente Wabakken Hognestad (37) og Øystein Wessel (42) var ventetiden i begynnelsen det verste. Det å først få beskjed om at Bente kom til å bli helt frisk, for så å måtte vente på beskjed om det var spredning eller ei, var tungt å bære.
BRYSTKREFT: For Bente Wabakken Hognestad (37) og Øystein Wessel (42) var ventetiden i begynnelsen det verste. Det å først få beskjed om at Bente kom til å bli helt frisk, for så å måtte vente på beskjed om det var spredning eller ei, var tungt å bære. Foto: Anne Elisabeth Næss

Bente og Øystein har vært kjærester i 15 år.

− Livet ble snudd opp ned da Bente fikk kreft. Plutselig var den viktigste bærebjelken i flokken vår alvorlig syk. Men jeg føler vi har klart å takle utfordringene, og faktisk er det jo ikke noe alternativ. Vi tar de kampene som kommer, og vi vet at det vil svinge. Jeg er klar til å brette opp ermene når bølgedalene kommer, sier Øystein.

Stolt av livet de har bygget

Han tror at aksept er nøkkelen til å komme seg gjennom vanskelighetene.

− I stedet for å «grave oss ned» og tenke at ting burde vært annerledes, anerkjenner vi situasjonen som den er, og tenker at vi står godt i det. Hadde vi ikke gjort det på den måten, hadde vi nok fort gått helt i kjelleren, forklarer Øystein.

Han er stolt av det livet de to har klart å bygge opp sammen, og alt i alt synes han at samlivet har tålt den krevende situasjonen bra.

− Vi har blant annet funnet en glede i selve hverdagen, som jeg setter utrolig høyt, sier han.

Les også: I sjokk over diagnosen begynte Silje (31) å google. Et av de første ordene som dukket opp gjorde henne livredd

Når den ene i et parforhold får kreft, kan sykdommen, behandlingen og tanker om fremtiden ta all plass slik at det ikke blir så mye overskudd til å være sammen som par.

På den ene siden kan alvorlig sykdom føre til at en blir bedre kjent med hverandre og forholdet kan styrkes. Men det kan også snu opp ned på det kjente og trygge som var der før. Faren kan være at man blir «pasient og pårørende» og ikke partnere.

Sykdom kan også påvirke seksuallivet. Noen opplever en sterkere nærhet, noen bruk tid på å finne frem til nye måter å være nær på, mens andre igjen kan oppleve at seksualiteten ikke blir en del av livet lenger.

Mange par opplever at de har ulike måter å takle bekymringer på. Ofte følger en ikke hverandre i behov og reaksjoner. Den ene har stort behov for å snakke mye om sykdommen, mens den andre kanskje har behov for at hverdagen fylles av noe annet.

Kilde: Kreftforeningen.no

Se mer

Åpen om sykdommen

Paret har valgt å være åpne om sykdommen med alle rundt seg, inkludert venner, familie og de to barna på seks og ni år.

STÅR SAMMEN: Til tross for sjokket, usikkerheten og redselen som preget den første tiden, klarte Bente og Øystein relativt raskt å orientere seg i en ny hverdag. − Jeg er så stolt av hvordan Bente taklet det, og hvordan vi klarte å stå i det sammen, sier Øystein.
STÅR SAMMEN: Til tross for sjokket, usikkerheten og redselen som preget den første tiden, klarte Bente og Øystein relativt raskt å orientere seg i en ny hverdag. − Jeg er så stolt av hvordan Bente taklet det, og hvordan vi klarte å stå i det sammen, sier Øystein. Foto: Anne Elisabeth Næss

− Det er klart det var tungt ikke å kunne love barna at mamma skulle bli frisk, men jeg er likevel glad for at vi har involvert dem så de har sluppet usikkerheten.

– Ja, vi har turt å «ta i det» fra dag én, vi har snakket om det, kjent på redsel og vært åpne med barna og de nære, legger Øystein til.

Alt i alt føler de seg heldige. Etter den første vonde beskjeden om kreftdiagnosen har de ved de påfølgende viktige veiskillene nesten alltid fått gode signaler og prognoser.

Operasjonen var vellykket, det var ikke tegn til spredning, og behandlingen fungerte godt og var vellykket.

− Det har vært utrolig tøft, men gjennom prosessen har vi blitt enda mer bevisste på å leve her og nå. Det er jo det eneste sikre vi har. Mange ting er annerledes, men vi har kommet oss gjennom. Vi er både sterkere og klokere, men også slitne – og vi har noen bekymringer og inntrykk som henger med oss og ikke vil forsvinne.

Kan påvirke forholdet

Når den ene i et parforhold blir alvorlig syk, påvirker det alle parter, og på mange flere måter enn bare det rent fysiske.

Situasjonen kan påvirke forholdet på godt og vondt, man kan kanskje kjenne mer nærhet og forholdet kan styrkes, men samtidig kan det også snu opp ned på det kjente og trygge som var der før.

− Det er mentalt krevende for alle å vite at fremtiden er så usikker, sier Bente.

At alvorlig sykdom kan påvirke familien og parforholdet, bekreftes av Sarah Bjerknes, klinisk spesialist i familieterapi.

EKSPERT: Sarah Bjerknes, klinisk spesialist i familieterapi
EKSPERT: Sarah Bjerknes, klinisk spesialist i familieterapi Foto: Privat

− Sykdom kan føre til endringer i hvordan vi lever livet vårt, og dette omfatter både fysisk og psykisk helse.

Behandling som cellegift, stråling, operasjoner – med påfølgende fatigue, vil påvirke hvem vi er, og hvilket liv vi orker å leve, forteller hun.

Les også: Malin ble kalt for hypokonder i oppveksten. Først i voksen alder fikk hun vite hva som var galt

Økt distanse i parforholdet

For mange par kan det være tøft å prate åpent om dette, og det kan oppstå en rekke vanskelige følelser som igjen fører til økt distanse i parforholdet.

Når en person blir alvorlig syk, endres nemlig også livet til de nærmeste. Både partneren, barn, nære venner og foreldre kan opplever at alt som er kjent og kjært, brått blir utrygt og uforutsigbart.

− Bekymringer for den som er syk, fører til vanskelige og vonde følelser. Kanskje får vi også helt andre bekymringer, både med tanke på økonomi og følelsesmessige reaksjoner – de trivielle tingene er ikke lenger viktige, sier Bjerknes.

Når et familiemedlem er alvorlig eller langvarig sykt, betyr det alt for deg som pårørende hvilken hjelp han eller hun får. Men det er også viktig hvordan du selv har det som pårørende.

Vanlige helseutfordringer hos pårørende kan være:

• Søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, nedsatt energinivå

• Bekymring, stress, angst, depresjon

• Ulike smertetilstander, nedsatt immunforsvar, kostholdsrelaterte problemer

Hvordan kan du unngå å bli syk selv? Det er individuelt hva som kan bedre situasjonen for den enkelte. Det kan være lurt å snakke med fastlegen.

Noen ønsker å delta på kurs i mestring av belastning, noen trenger å involvere nettverket sitt i større grad eller å være i regelmessig fysisk aktivitet.

Sunn mat, nok søvn og fysisk aktivitet er viktig for en god psykisk helse.

Kilde: Helsenorge.no

Se mer

Sykdom kan være vitaliserende

Mange pårørende forteller at de setter sitt eget liv på vent for å ivareta den syke, og mange opplever dermed en økende grad av ensomhet. De vil ikke belaste den syke med sine bekymringer og sitter derfor med disse tankene alene.

− Vi takler også sykdom svært forskjellig. Noen kan bli ekstremt selvopptatte, mens andre nærmest blir martyrer. Det vanligste er vel en plass midt imellom, tror familieterapeuten.

Livet blir aldri som det var, men det er viktig også å huske at alvorlig sykdom kan virker vitaliserende på oss.

Mange beskriver at de plutselig er blitt mer opptatt av å leve livet her og nå, gjøre mer sammen, dyrke relasjoner og interesser.

− Mange opplever at de har levd passive liv, og får større bevissthet rundt hvordan de ønsker å leve videre. Dette kan føre til andre samtaler, opptatthet av egen eksistens, opplevelse av økt nærhet og endrede verdivalg.

Denne saken ble første gang publisert 16/01 2024, og sist oppdatert 13/02 2024.

Les også