sunt å gråte
Derfor burde du faktisk ta til tårene
Noen ganger er vi så triste at slusene bare åpnes og salte dråper renner nedover kinnene. Andre ganger ler vi så vi griner. Hva betyr det egentlig for helsa vår å gråte?
Gråt er kroppens ventil for følelser som sorg, stress, angst og frustrasjon. Andre ganger er det gledestårer som kommer. De glade tårene kan være et uttrykk for takknemlighet, for eksempel når et barn blir født eller når en drøm endelig går i oppfyllelse.
Selv om tårer i bunn og grunn er saltvann, er kroppen vår intelligent, og tårenes sammensetning endres etter hva som skjer i følelseslivet vårt.
– I tilfeller hvor vi opplever tøffe utfordringer, vil tårene inneholde stoffer som kan redusere stresshormoner og balansere nervesystemet vårt. Det er også svært sannsynlig at emosjonelle tårer inneholder en større andel av stresshormoner enn basal- og reflekstårer, sier dr. philos i allmenn- og samfunnsmedisin, Trine Klette.
Reduserer stress
Klette har drevet tilknytningsbasert forskning i 25 år og har skrevet doktorgradsavhandlingen Tid for trøst. Hun forklarer at det å la tårene strømme i stedet for å «ta seg sammen», kan være bra for den mentale helsa vår.
– Selv om tårer i hovedsak består av vann, olje og slim, inneholder de også stresshormonene adrenalin og kortisol, som kroppen altså kvitter seg med. I tillegg bidrar det å gråte til økt produksjon av endorfiner og oksytocin, noe som virker beroligende, forklarer forskeren.
Tårer inneholder også en rekke enzymer, antistoffer og bakteriedrepende stoffer. En gråtekule kan altså rense systemet og gjøre at vi kvitter oss med stress. Når vi er stresset, strammer vi dessuten musklene slik at spenningen i kroppen øker. Når vi gråter, derimot, aktiveres den delen av nervesystemet som får oss til å slappe av, slik at kroppen slipper spenningene og gjenfinner balansen.
– Det å gråte hjelper dermed kroppen med å kvitte seg med stress og roe seg ned på en naturlig måte. Flere studier har vist at vi generelt føler oss bedre etter å ha grått, og at vanskelige følelser kan være lettere å håndtere etter å ha «lettet på trykket», sier Klette.
Les også: Unngå denne foreldretabben ved raserianfall hos barnet: – Man heller bensin på bålet
Tårer er kommunikasjon
Øynene våre produserer tre typer tårer – reflekstårer, basale tårer og emosjonelle tårer. Hver type virker helbredende på hver sin måte. Mens emosjonelle tårer uttrykker en følelsesmessig reaksjon, for eksempel tristhet, glede, sinne eller stress, er basaltårer de som kommer når vi blunker.
Disse lager en tårefilm som holder hornhinnen fuktig og frisk. Reflekstårene er den tredje formen for tårer. De beskytter mot akutt irritasjon, for eksempel når støv eller sand blåser inn i øynene.
– Selv om det å gråte ikke har noen umiddelbar helse-effekt på selve øyet, sørger tårefilmen for at øyet fungerer hver gang vi blunker. Den styrker og smører øyet, nærer og beskytter hornhinnen og vasker bort fremmedlegemer. Hvis tåreproduksjonen ikke fungerer, blir hornhinnen fort matt, uklar og smertefull, forklarer øyelege Jacob L. Jacobsen.
På den emosjonelle siden, er tårer gjerne et uttrykk for at vi trenger å bli sett.
– Når vi gråter, ber vi ofte om omsorg, sier psykolog-spesialist Tobias Gustum Lindstad ved Oslo psykologsenter.
– Selv når vi prøver å holde maska, kan hjernen og det psykologiske systemet ha oppfattet at vi er i en sårbar situasjon der vi trenger hjelp. Når vi da blir tilbudt omsorg, og vi føler oss trygge, kan tårene ofte komme. Gråt er en form for kommunikasjon der vi viser med lyd og tårer at vi har det vanskelig eller at vi søker en relasjon til andre, forklarer han.
Tårer er en væske som produseres av tårekjertlene og skilles ut fra dem.
Hver gang vi blunker, legger en film av tårer seg over øyet og skyller vekk pollen, bakterier, støv og annet rusk. Tårene smører også hornhinnen. Etterpå renner tårene ned i tårekanalene og fortsetter ned i nesa og halsen.
Tårer inneholder ulike enzymer og antistoffer, og består av en blanding av vann, salt, fett, proteiner, sukker, sitronsyre og bakteriedrepende stoffer.
Tårene hjelper kroppen med å kvitte seg med ulike avfallsstoffer.
Øynene våre produserer tre ulike typer tårer: reflekstårer, basale tårer og emosjonelle tårer.
Les også: (+) Sjefen min gjorde alt han kunne for å knekke meg
Regulerer følelser
De fleste av oss har opplevd både triste og glade tårer og vet at de oppleves veldig ulikt. En teori går ut på at all gråt hjelper kroppen tilbake til såkalt homeostase, fysiologisk likevekt, når den har vært altfor opphisset – enten det er på en positiv eller negativ måte.
Rett etter at du har oppnådd en drøm, giftet deg eller sett ansiktet til barnet ditt for først gang, kan tårer bidra til å bringe deg tilbake til det grunnleggende følelsesnivået.
Lindstad mener at det da ikke er gråten i seg selv som virker følelsesregulerende. Det avgjørende er om gråten bidrar til at relasjonen til deg selv eller andre blir god.
– Om du er i omgivelser hvor folk ikke tåler at andre gråter, vil nok ikke følelsene reguleres på samme måte, sier han.
Har du opplevd å ha kjærlighetssorg eller miste noen du er glad i, vet du kanskje hvor utømmelig «tårehavet» kan virke. Å gråte er en fin måte å få utløp for smerten eller de sterke følelsene vi har på innsiden, men om omsorgen uteblir, kan ting bli verre.
– Det er ikke alltid sånn at gråt vil gjøre alt lettere etterpå. I visse tilfeller kan det være stikk motsatt. Ved samlivsbrudd, for eksempel, kan det å lese kjærlighetsbrev, se i gamle album og tenke på alt som har vært og alt som gikk galt, drive deg dypere inn i en depresjon.
I en slik situasjon er det sunnere å gjøre noe annet, som å gå på kino med venner eller spille dataspill, for å distrahere seg selv og ikke gå inn i grublingen, sier psykolog Lindstad.
Tilknytningsforsker Klette forklarer at selv om gråting er sunt, kan det også være slitsomt:
– Generelt vil jeg si at gråt er naturlig og sunt, men å gråte mye kan også være slitsomt og utmattende.
I likhet med psykolog Lindstad, understreker Klette at det å gråte i ensomhet, uten tilgang til omsorg, kan være veldig sårt. Det kan også kan forsterke alt det vonde. I tillegg kommer forskeren med en liten advarsel:
– Vær obs på mennesker som bruker gråt, mer eller mindre bevisst, som et virkemiddel for å oppnå det de ønsker seg!
Emosjonell gråt utløses av den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt. Forskerne vet ikke akkurat hva som skjer
i hjernen når den bestemmer at vi skal gråte. Det vi vet, er at beskjeden kommer fra hypotalamus, den delen av hjernen som styrer det vi ikke har kontroll over, som for eksempel hjerteslag og fordøyelse.
Kvinner gråter generelt mer enn menn.
Av alle dyr er det kun mennesket som gråter.
Vi gråter mindre desto eldre vi blir.
Øynene våre produserer i snitt 82 liter tårer hvert år.
Løken forsøker å beskytte seg selv – det er derfor tårene spretter når vi skjærer i den!
Kilder begge faktarammer: Øyelege Jacob L Jacobsen, psykolog Tobias Gustum Lindstad, forskning.no, newscientist.com, scientificamerican.com og American Academy of Ophthalmology/aao.org.
Les også: (+) De ansatte i barnehagen kaller den lille gutten «Slemme-Erik»
Tåler ikke gråt
Det motsatte eksisterer også – at andre ikke tåler at du gråter.
– Det hender at folk ikke tåler at andre gråter, og det er ikke pent. Foreldre kan be barna om å slutte å gråte, mens andre spør venner om når de skal slutte å sørge. Om du gråter i omgivelser der du ikke får den omsorgen du trenger, kan man spørre seg hvor sunt det er å holde gråten ved like, sier psykolog Lindstad.
Tilknytningsforsker Klette forklarer at gråt er en grunnleggende og medfødt funksjon, og at den fungerer som et viktig signal til omverdenen om at vi har behov for hjelp og trøst.
– Hvordan vi ble møtt av våre nærmeste da vi gråt som barn, har mye å si for hvor trygge vi er og hvor mye tillit vi har til omverdenen. Om vi opplevde at gråten vår ble møtt med forståelse og trøst da vi var små, er vi ofte flinkere til å be om hjelp og støtte fra andre senere i livet, sier hun.
Klette mener det har blitt mer toleranse for å vise følelser nå enn før, kanskje særlig blant gutter og menn.
– Forhåpentligvis er det ikke mange foreldre i dag som sier til sønnene sine at gutter ikke skal gråte. Generelt mener jeg at folk har større respekt for tårer og gråt nå enn tidligere, selv om vi fortsatt har en «ta seg sammen og ikke vise følelser-kultur». Kanskje det er på tide at vi alle lar tårene få slippe til litt oftere?
Denne saken ble første gang publisert 12/07 2023, og sist oppdatert 12/07 2023.
