Sex-spørsmålene norsk ungdom lurer mest på
Ved Sex og samfunns chat-tjeneste strømmer det inn spørsmål ungdom ikke tør ta andre steder.
«Hei, jeg skal ha sex for første gang. Hva bør jeg tenke på?»
Dette er bare ett av mange spørsmål Sex og samfunn får fra norsk ungdom daglig.
- Det vi snakker med flest om er prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Mange tar kontakt når de opplever vanskeligheter med egen seksuell helse og for eksempel mangel på nytelse, sier psykiatrisk sykepleier Sissel Rostøl Bakken hos Sex og samfunn.
Sissel er prosjektleder for chattjenesten, hvor man kan snakke anonymt om seksuell helse og seksualitet med helsepersonell mandag til torsdag fra klokken 17.00 til 21.15.
Her henvender personer seg om alt fra utfordringer med egen kropp, seksualitet, graviditet eller utseende på kjønnsorganer og ting de tror er feil. De fleste som tar kontakt med Sex og samfunn på chat befinner seg i aldersgruppen 16-25 år.
- Vi får stadig flere yngre som tar kontakt, og det skyldes nok at de har tilgang til nettbrett og mobil og har lettere for å komme fram. Vi ønsker at de skal ta kontakt fordi det er en voldsom jungel av hva de kan finne på nett. I nettforum så får de ulik informasjon som ikke er kvalitetssikret og det kan også være mye skremselspropaganda. Vi kan på ingen måte diagnostisere, men vi kan gi fakta og berolige, og ikke minst fungere som en motivasjon til å søke helsehjelp for vurdering og behandling.
Les også: Unge har mindre sex enn tidligere
(Artikkelen fortsetter nedenfor videoen)
Screen9v2
Vi spurte Sissel om de vanligste spørsmålene unge lurer på, og hva de ville svart hos Sex og samfunns chat-tjeneste:
1. Ereksjonssvikt
- Mange spør om dette, og sier at de ikke har opplevd det før. Også blir de naturlig nok veldig satt ut når det skjer. De opplever at de blir engstelige og at det skjer oftere og oftere. Er de i et forhold så er de gjerne redd for at partneren skal bli skuffet og er redd for hvordan de skal gå frem, sier Sissel.
Hun opplyser at det første de gjør ved en slik henvendelse er å finne ut om det er et fysisk problem.
- Vi spør alltid om de får morgenereksjon. Og om de får ereksjon når de onanerer selv. Er disse to tingene greit, så er det ikke noe feil med blodtilførselen med penis og mest sannsynlig ikke noe fysiologisk feil. Da handler det mer om prestasjonsangst.
Sissel forteller at de da snakker med vedkommende om strategier som kan være hensiktsmessige for å redusere prestasjonsangst.
- Det vi ser er at mange har urealistiske forventninger til hva de kan prestere. Et gjennomsnittssamleie varer i tre minutter og innebefatter to mennesker. Sex og samfunn er ikke imot porno, men man må se på det som fiksjon på samme måte som man ser annen fiksjon og aksepterer at det ikke har overføringsverdi til virkeligheten. Det er også mange forventninger innad i en relasjon, og unge i dag har mange arenaer å snakke sammen skriftlig, mens den gode virkelige samtalen ansikt til ansikt virker fjern for mange. Derfor anbefaler vi alltid: Snakk sammen om det!
2. Mangel på orgasme
- Vi får mye henvendelser fra jenter som ikke får orgasme. Dette handler ofte om hvilke forventninger man har til seg selv og andre. Her har nok også dessverre mange referansene sine fra porno. Igjen må man spørre seg: hva er realistisk? Det som er riktig og godt for en person er jo som regel det som er viktig å bevare, og ikke nødvendigvis strebe etter noe mer eller annet bare fordi man har en idé om hvordan det skal være. Når de får denne henvendelse ønsker de også å utelukke det nevrologiske og fysiologiske. Derfor spør de først om det alltid har vært slik, hva skjer når du onanerer alene?
Når dette er utelukket, opplyser Sissel at de forteller at det gjerne handler om å slappe av og nyte og ikke være bekymret. Ofte er det kun det som skal til.
- For å nå klimaks må man være avslappet med og i egen kropp. Man må jobbe med å bli trygg og du kjenner din egen kropp best. Du må også bli kjent med den, og på den måten løser det seg. Man må også bli trygg på partneren. Men noe som er viktig: Hva er målet? Det er lov å ha god sex og være i nuet, og ikke alltid få orgasme, sier Sissel og påpeker:
- Snakk sammen, og stikkordene er trygg, trygg trygg!
3. Overgrep
Mange unge som tar kontakt på chatten til Sex og samfunn forklarer en situasjon de har vært i, og lurer på om det er et overgrep. Hvor går grensen? Lurer de.
- Når dette dukker opp, forholder vi oss til straffeloven, sier Sissel og understreker:
- Når det gjelder at kravet om seksuelt krenkende adferd skal oppfylles, så trenger du ikke være i kontakt med vedkommende en gang.
Et eksempel på spørsmål fra unge kan videre være: Noen tok hånda ned i buksen min mens jeg lå beruset på en sofa. Har jeg vært utsatt for noe ulovlig?
- I aller høyeste grad, er svaret på det, sier Sissel.
- Når det gjelder henvendelser rundt dette temaet går vi gjennom straffeloven med den som spør, både for å finne ut hva andre kan gjøre med deg, men også den andre veien. Vi snakker også med dem som faktisk ikke har skjønt at de har gjort noe galt, eller er redd det.
Under dette punktet får Sex og samfunn også henvendelser om bildedeling.
- Det har vært en del fokus i media rundt at unge ikke bør ta bilder av seg selv nakne. Ansvaret sitter jo til syvende og sist hos den som enten oppbevarer eller sprer bildet uten samtykke.
- Mange opplever skam og skyld for dette, og vi jobber også med å få dem til å se hvem det er som faktisk bryter loven.
Les også: 22 ting du ikke visste om sex
4. Sex for første gang
«Hei, jeg skal ha sex for første gang. Hva bør jeg tenke på?» er et vanlig spørsmål som kommer inn.
- Dagens generasjon er av den oppfatning av at alt skal være klappet og klart. Med det mener jeg at unge gjør mye research på forhånd. Det er jo flott til en viss grad, men det underbygger også forventninger. Alt skal gå etter planen og mange blir for opptatt av hvordan de skal gjøre det riktig. Går det ikke som planlagt kan mange føle de har mislyktes, og tar kontakt på grunn av det. Mange spør også hva skal jeg gjøre for at partneren min skal ha det godt?
Sissel forteller at de har mange fine samtaler rundt dette temaet. Mange ønsker å beskytte hverandre.
- Hvis de spør: Hvordan gjør vi det? Så råder vi til at man skal snakke sammen og ta ting sakte og sikkert – altså gjøre det man føler seg komfortabel med og hele tiden være bevisst hva partner ønsker.
- Noen forteller også om prestasjonsangst med tanke på utseende på eget kjønnsorgan, og at de er engstelige for at når en ny partner ser dem nakne for første gang vil de synes de er uattraktive, det være seg på grunn av størrelse på penis/kjønnslepper, hårvekst også videre.
- Her er det jo mye snakk om å være trygg på seg selv først og fremst, og ikke minst akseptere egen kropp. Det er jo et paradoks at man har eid egen kropp hele livet, men at ikke alle nødvendigvis faktisk har sett og studert sitt eget kjønnsorgan. Dette kan potensielt gjøre en svært sårbar når man skal være seksuelt sammen med en annen person.
(Artikkelen fortsetter nedenfor)
5. Prevensjon
Les saken: Vet du hva slags prevensjon du egentlig bør velge?
- Mange spør om prevensjon og veldig mange spør om hva som skjer hvis de har glemt p-pillen, eller når det er behov for nødprevensjon. Nødprevensjon ser vi også at brukes oftere enn det er behov for hos enkelte, og vi bruker en del tid på å forklare hva som er glemt p-pille, kontra det å ta den senere, men fremdeles innenfor tidsfristen når det gjelder når man er trygg. I ytterste konsekvens kan nødprevensjonen føre til at hverken nødprevensjon eller p-piller fungerer som de skal.
Her kan du få mer informasjon hos Sex og samfunn.
Denne saken ble første gang publisert 25/01 2017.