Parterapeut: Det største forholdsproblemet glemmer vi å snakke om

- Vi tar hverandre for gitt. Det er et stort problem. Det handler om at vi i samfunnet vårt snakker for lite om at et parforhold er noe vi må pleie og ta vare på. Det krever en innsats og går ikke av seg selv, sier samtale- og parterapeut Ingeborg Ramm Reber ved GodSamtale.no til Side2.

Om man tar hverandre for gitt vil partene etter hvert begynnne å føle seg nedprioritert av den andre. Noe som igjen kan føre til at man blir sittende igjen med en følelse av svik. At det blir slik skyldes at vi har for lite fokus på hva vi kan gjøre for hverandre, sier Ramm.

- Men vi som mennesker kan være både ureflekterte og umodne, og vi forstår ikke hvor viktig det er – eller hvordan vi skal, ta vare på noe av det kjæreste vi har, sier hun.

- Underbevisste forsvarsstrategier hindrer oss i voksenlivet

Samtidig er det også mekanismer som finnes i oss underbevisst som bidrar til at vi ikke alltid greier å vise den andre at man setter den høyt.

- Barn vil på et tidspunkt sannsynligvis oppleve at det ikke er så trygt eller enkelt hjemme, og ute i verden, som de trodde. Og de må utvikle en overlevelsesstrategi. Dette er en utmerket strategi å bruke til å forholde seg til vårt oppvekstmiljø, men når vi flytter hjemmefra og begynner på vårt voksenliv tar vi gjerne med oss denne overlevelsesstrategien, uten å være klar over det. Og dette hindrer oss i voksenlivet, forteller hun.

Dette er en teori som blant annet den norske psykologen Egil Linge har skrevet om, sammen med en rekke andre forskere og forfattere utenlands, som kalles tilknytningsteori.

Tilknytningsteorien er en psykologisk teori formet av barnepsykolog og psykoanalytiker John Bowlby som forklarer hvorfor personer forholder seg så ulikt til forhold i livet sitt. Ifølge psykologene som jobber etter tilknytningsteorien, så formes våre forhold av hvordan våre foreldre formet oss.

LES OGSÅ: Tilknytningsteori: Derfor er voksen kjærlighet så «barnslig»

- Denne strategien bruker vi for å beskytte oss selv. Men jo mer vi beskytter oss selv, jo mer ensomme blir vi. Beskyttelse skaper ikke nærhet. For å få mer nærhet må vi være villige til å gjøre oss sårbare. Det er det som gir intimitet, sier hun.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

En er ofte unnvikende, den andre ofte pågående

Reber forteller at det er ganske vanlig hos en del par at man ser at mannen har en strategi der han har valgt å være unnvikende, mens kvinnen har valgt å være mer pågående.

- Rent generelt er kvinner redde for å bli forlatt, mens menn er redde for å bli fanget og invadert. Når en mann skal beskytte seg selv blir han unnvikende, som igjen fører til at kvinnen blir desto mer pågående. Vi gjør det mer og mer vanskelig for hverandre, helt ubevisst, sier hun.

Parterapeuten understreker at dette ikke gjelder alle par. Noen kvinner er unnvikende, og noen menn er pågående. I noen forhold er begge like.

I tillegg forteller Reber at man rent generelt kan si at både menn og kvinner har et ambivalent forhold til intimitet.

Derfor er det så vanskelig å være intim

- Det fleste både ønsker og lengter etter det. Det ønsker å få det som gjør at de føler seg nær den andre, og de ønsker å føle at de deler livet med noen og ikke er alene. På den andre siden føler man seg så sårbar når man skal forsøke å være intim, sier hun.

Dermed har vi to krefter inne i oss. Den ene vil gjerne være intim og søker kontakt, mens den andre delen vil beskytte seg selv og trekker seg unna.

- Det er en stadig konflikt inne i oss. Vi lengter etter nærhet, men vi tør ikke alltid, sier hun.

Dette kan føre til at man søker etter grunner til å ikke være nære, for eksempel kan man skylde på jobben, trening, venner, telefonen, ja, egentlig hva som helst.