Helse
O.b. bruker fortsatt ordet «jomfruhinne»: – Problematisk
Nesten to og et halvt år etter at uttrykket ble byttet ut i Store norske leksikon, endrer O.b. pakningsvedleggene sine. Sex og samfunn kaller myten om jomfruhinnen den seigeste sexmyten som finnes og påpeker at det ikke eksistererer noen heldekkende hinne.
I pakningsvedleggene til tampongprodusenten O.b. brukes det omdiskuterte uttrykket «jomfruhinne» om slimhinnefolden i en kvinnes skjede.
I infoskrivet, hvor det også opplyses om generell tampongbruk og sikkerhet ved bruk, står det blant annet:
«Første gang du har menstruasjon er jomfruhinnen vanligvis myk og elastisk, slik at du enkelt kan bruke O.b. (...)»
Norges største klinikk for seksell helse og reproduksjon, Sex og samfunn mener ordet er ladet og at det er problematisk at det fortsatt er i bruk i 2020.
– Ordet indikerer at det er noe bare jomfruer har og at det også er en hinne som forsvinner når man har sex for første gang. Det finnes ingen heldekkende hinne og det er heller ingen fysisk forskjell på å «være jomfru» eller ei, sier prosjektleder for seksualundervisning og sykepleier Stine Solli til Side2.
– Det er ikke tilfelle at det er en fysisk greie som forsvinner, hverken den første gangen eller den hundrede gangen man har sex. Det er rett og slett bare en del av anatomien – en slimhinnefold som finnes et par centimeter innenfor skjedegangen og markerer overgangen til selve skjeden. I seg selv fører ikke skjedekransen hverken til smerte eller blødninger , som kanskje er forventet av noen. Dette er ikke tilfelle, understreker hun.
Byttet ut i norske leksikon for to og et halvt år siden
Ordet ble byttet ut i Store norske leksikon i november 2017, hvor det ble erstattet med ordet skjedekrans i stedet.
Slimhinnefolden på innsiden av skjedeinngangen til en kvinne ble tidligere kalt «jomfruhinne» fordi man trodde det var en hinne som skulle sprekke under første samleie og føre til blødninger. Dette er ikke riktig, skriver Store norske leksikon.
Sjefredaktør Erik Bolstad uttalte den gang til NRK:
«Ordet er upresist og har i tillegg uheldige konnotasjoner til at det går an å teste om noen er jomfru.»
– Blant helsepersonell er ordet skjedekrans ganske godt etablert i dag. Helsepersonell er kanskje også den gruppa som bør være mest nøye med ordbruken, men det er også viktig at produsenter ikke gir misvisende informasjon. Og bruk av ordet «jomfruhinne» kan fort bli ganske misvisende, sier Stine Solli.
I mer enn to år etter endringen har det altså fortsatt vært i bruk på tampongprodusenten O.B.s pakningsvedlegg.
Oppdaterer pakningsvedlegg
Det er det amerikanske, multinasjonale selskapet Johnson & Johnson som eier merkevaren O.b. Selskapet utvikler medisinsk utstyr, farmasøytiske varer og forbrukervarer.
O.b. har ingen norsk pressekontakt, men Janssen-Cilag AS, som er en del av Johnson & Johnson Consumer Health, gir en uttalelse til Side2:
– Som en ledende tampongprodusent i Norge – hvorfor er dette ordet fortsatt i bruk på produktene deres?
«Takk for at dere retter søkelyset mot dette viktige temaet. Janssen-Cilag AS, en del av Johnson & Johnson Consumer Health, er dedikert til å beskytte kvinners menstruelle helse og velvære. Vi tar ansvaret overfor kundene våre veldig seriøst og dette inkluderer vårt ansvar om å sørge for at kvinner har god helseinformasjon om kroppene deres og feminin hygiene.
Vi hadde blitt oppmerksomme på det utdaterte uttrykket på O.b.-produktene våre og på nettsiden for merket og er i en prosess med å oppdatere språket på begge slik at de reflekterer et mer moderne språk på dette temaet.»
Kort tid senere er uttrykket endret på nettsidene deres.
På oppfølgingsspørsmål om når de ble gjort oppmerksomme på det utdaterte uttrykket, samt når endringene vil tre i kraft i pakningsvedleggene, svarer selskapet:
«Endringene på nettsiden er allerede gjort og er live. Vi er i prosessen med å oppdatere informasjonen på pakningsvedlegget. Likevel, dette er en lenger prosess, som vil ta mer tid. På dette tidspunktet er det vanskelig å gi et nøyaktig estimat på når de nye produkene vil være tilgjengelig i butikkhyllene.»
Les også: – Jeg kan bli forbauset over hvor lenge folk har funnet seg i smerter under sex
– Den seigeste sexmyten som finnes
Stine Solli møter mange unge gjennom seksualundervisningen Sex og samfunn har i Oslo-skolen, og sier at mange av dem fortsatt tror at det finnes en heldekkende hinne som sprekker under første samleie.
– Dette er den seigeste sexmyten som finnes. Den tar lang tid å fjerne, blant annet fordi den har vært sentral i de fleste kulturer og religioner rundt om i verden, også medisinsk har en lengre trodd at kvinner har en jomfruhinne før seksuell debut. Vi tror det er viktig å gi riktig informasjon, og forklare hva oppfatningen grunner i, det er også veldig viktig å være bevisst på språket vi bruker, sier hun.
Selv om ikke ungdommene hun møtes er så opptatt av selve ordet, ser Sex og samfunn at begrepet legger store føringer på hva de unge tror kommer til å skje den første gangen de har samleie.
– Det er en for eksempel en felles oppfatning om at man begynner å blø. Spør vi: «Hvorfor gjør man det?» Så får man til svar at: «Jo, er det ikke en sånn hinne?» Mange tror at det er noe som vil brytes første gang man har sex».
– Opplever dere det som problematisk at en av verdens største tampongprodusenter fortsatt bruker dette ordet i sine pakningsvedlegg?
– Jeg synes det er veldig problematisk at dette ordet fortsatt brukes. Det har en del føringer med seg og gjør at en del tror det er en hinne som blir ødelagt eller borte om man fører noe inn i skjeden, for eksempel en tampong, sier sykepleier Solli. Mest problematisk er det kanskje man tenker at underlivet forandrer seg etter at man har hatt sex eller samleie første gang, da er det også lett å tenke at dette er noe andre kan se eller kjenne, for eksempel ved en undersøkelse.
Les også: Det du trodde om jomfruhinnen er faktisk helt feil
Jobber med å endre ordbruk
Sex og samfunn-sykepleieren sier det er problematisk at forestillingen fortsatt eksisterer, på forskjellige måter i forskjellige kulturer.
– I den vestlige kulturen kan myten om jomfruhinnen føre til at noen gruer seg til første samleie, fordi en tror at dette kommer til å gjøre vondt og at en kommer til å blø. Veldig mange tror at første samleie fører til dette, og denne oppfatningen har rot i tanken om at det finnes en hinne som revner første gang man har samleie. Mange kan tro det er noe som brister og gjør vondt i skjeden. Gruer man seg til første gang, kan forestillingen om en jomfruhinne forsterke dette, noe som gjør at man ikke blir kåt og våt. Da kan tanken om at det gjør vondt forsterkes. Men da fordi det er tørt, og ikke fordi det er en hinne der.
– I andre kulturer er det verre. Noen opplever å bli utstøtt av familien, at en blir skilt, eller står i fare for å bli skadet eller verste fall drept, dersom en ikke kan dokumentere at en er jomfru, for eksempel gjennom å blø på bryllupsnatten. Når man har et budskap som når ut til mange, er det viktig å være bevisst språket en bruker for å forhindre å gi misvisende og feil informasjon.
Solli forteller at det jobbes med å endre bruken av ordet, også i skolebøker, men at det fortsatt finnes eksempler på at myten om jomfruhinnen fortsatt presenteres som fakta.
– I noen medisinske miljøer tror man at dette er noe som fortsatt finnes. Det har også vært praktisert å utføre såkalte «jomfrusjekker», eller å sy på en falsk «jomfruhinne», men det har ikke hold i seg. Det er helt umulig å se, uansett om en er lege, partner eller andre, om noen er jomfru ut fra utseende på kjønnsorgan. Det er kun en selv som kan vite det.
Denne saken ble første gang publisert 05/02 2020, og sist oppdatert 05/02 2020.
