Ny norsk ernæringsrapport vekker oppsikt: Nå anbefaler ekspertene melk og brunost
- Det er på tide å ta inn igjen brunosten, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh.
Aker Brygge, Oslo (SIDE2): Denne uken presenterte Nasjonalt råd for ernæring en ny rapport om «Risiko for jodmangel i Norge».
Rapporten viser at nordmenn får i seg altfor lite jod, og inntaket er spesielt lavt blant unge kvinner og gravide.
«Den nye rapporten identifiserer et akutt behov for tiltak for å sikre adekvat inntak av jod», skriver Nasjonalt råd for ernæring i en pressemelding.
- Det er alvorlig
Onsdag arrangerte Opplysningskontoret for meieriprodukter et seminar om nettopp jodmangel som hovedtema.
En av foredragsholderne var Helle Margrete Meltzer som er forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og medlem i Nasjonalt råd for ernæring.
- Dette er alvorlig og det er ganske utrolig å tenke på at en så liten tue kan velte et så stort lass, sier Meltzer om den nye jod-rapporten.
- Det er så små jodmengder det er snakk om at vi trenger, men vi er likevel helt avhengige av dette mineralet, understreker forskningssjefen som legger til at Nasjonalt råd for ernæring i rapporten konkluderer med at behovet for tiltak er akutt.
Brunost er en god kilde til jod
Jod er et næringsstoff som er avgjørende for normal produksjon av skjoldbrukshormonene tyroksin og trijodtyronin.
Disse hormonene er sentrale for energiomsetningen og for utviklingen av hjernen og nervesystemet. I det norske kostholdet er de viktigste kildene for jod er melk, surmelk, yoghurt, mager fisk, egg og brunost.
Nettopp det at brunosten er en viktig kilde til jod er viktig å legge merke til mener ernæringsbiolog Lise von Krogh.
I sitt foredrag på torsdagens seminar påpekte hun at brunosten de siste årene har fått mye kritikk og at dette nå bør endres på.
- Det er på tide å ta inn igjen brunosten. Vi kalte brunosten medisinsk mat en gang, sier von Krogh til Side2.
- Tidligere var brunosten tilsatt jern og derfor en god jernkilde, men nå er det ikke lenger lov å berike matvarer med jern, bortsett fra barnemat. Så brunosten har ikke lenger en funksjon som jernkilde og dermed mistet en viktig verdi, forklarer ernæringsbiologen.
- Så har det vært mye snakk om at brunosten inneholder masse sukker og mettet fett, noe som gjør at man styrer unna. Men det vi ikke har kommunisert er at brunost er en god kilde til jod. De ulike ostene har hver sine egenskaper, hvitosten har kalsium, brunost har jod!
LES OGSÅ: Dette er det sunneste pålegget
Greit med brunost på brødskiva
Lise von Krogh mener at når det gjelder pålegg så bør man spise litt av alt, og ikke bare ett pålegg.
- Det er totalen som har noe å si. Brunosten bør ikke ha det negative stempelet som den har fått. Det skal såpass lite brunost til for å gi et godt bidrag av jodinntaket i kostholdet, sier ernæringseksperten som mener at både barn og voksne fint kan ha brunost som pålegg på brødskiva.
- Brunost er ikke det samme som sjokoladepålegg og brunost kan også være en del av matpakka nettopp på grunn av dette innholdet av jod.
Så brunost i barnehagen er lov?
- Ja, den også, men ikke bare den! understreker Lise.
Ernæringsbiologen er lei av det hun kaller for «giftretorikken» i media og på mange blogger, og mener vi må fremsnakke mat fremfor å drive skremselspropaganda.
- Mat er ikke farlig. Mat er næringsrikt. Vi trenger litt av alt og ikke for mye av noe, poengterer hun.
LES OGSÅ: - Sukker er ingen gift
Vil endre anbefalingene
I den nye jod-rapporten er det satt opp sju forslag til hvordan man kan sikre at den norske befolkningen får et adekvat jodinntakk.
Ett av tiltakene er at Helsedirektoratet bør endre sine kostholdsanbefalinger om inntak av melk og meieriprodukter.
I rapporten står det at melkeprodukter og sjømat er gode kilder til jod i det norske kostholdet, men at det ikke er gitt spesifikke anbefalinger om inntak av melk og melkeprodukter.
Nasjonalt råd for ernæring foreslår at det blir gitt mengdeangivelser for inntak av melk i de offisielle norske kostanbefalingene.
«Fem desiliter melk/surmelk/yoghurt av typen lett/ekstra-lett/skummet per dag vil kunne sikre de fleste voksne et tilfredsstillende jordintak og samtidig dekke en stor del av kalsiumbehvet. Ved å knytte anbefalingen til magre meieriprodukter sikrer man at inntaket av mettet fett ikke øker nevneferdig», står det i rapporten.
Fokus på unge kvinner og gravide
Det er det særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod, kommer det frem i den nye rapporten.
Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod.
- Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling, skriver Nasjonalt råd for ernæring i sin pressemelding.
Voksne menn har et tilnærmet tilstrekkelig jodinntak, mens barn og ungdom stort sett får i seg nok jod så lenge kosten inkluderer nok melk og meieriprodukter.
Barn under to år vil få dekket jodbehovet via morsmelk (forutsatt at moren har et tilstrekkelig jodinntak), beriket barnemat og morsmelkerstatning og fra melk, yoghurt og fisk i kostholdet fra ett år.
Denne saken ble første gang publisert 15/06 2016.