FN-topp og statsråd Grete Faremo

Grete Faremo ble rammet av alvorlig brystkreft: – Jeg lærte å telle mine seire

Grete Faremo har vært gjennom tøffe tak både som statsråd og FN-topp. Ingenting kan måle seg med kampen mot brystkreft – eller den uroen hun følte for datteren Oda som var på jobb like ved regjeringskvartalet da terrorbomben rammet.

Sist oppdatert

Det var jul i Oslo. Tusenvis av lys funklet over Karl Johan. I Bogstadveien gikk kredittkortene varme de siste hektiske dagene før høytiden.

Grete Faremo var hjemme på velfortjent juleferie etter harde jobbøkter som øverste leder for FN-organisasjonen UNOPS. Men kroppen spilte ikke helt på lag. «Noe» var veldig galt.

Hun følte det på seg. Og hun hadde rett. Fra fastlegen var veien kort til Radiumhospitalet. Hun hadde fått brystkreft.

27. januar 2021 ble Grete Faremo operert på Radiumhospitalet. Deretter fulgte tøffe runder med cellegift. Hun mistet både håret og appetitten.

– Var du redd?

– Nei. Legen som ga meg beskjeden, var helt fantastisk. Hun åpnet samtalen slik: «Du skal bli frisk, men…». Da gikk jeg i prosjektmodus og lærte å telle mine seire.

Små skritt ga store seire og mestringsfølelse. Hver dag gikk hun tur. Målet var å komme seg opp bakkene til Ekeberg. Derfra kunne hun nyte utsikten over innseilingen til Oslo.

– Jeg var heldig. Rundt meg hadde jeg gode venner. En fantastisk mann som fulgte meg på turene med oppmuntrende «meldinger». Og en datter som lagde verdens beste indiske mat. Når appetitten er elendig og «alt» smaker metall, er det gull verdt å få god mat.

Les også: (+) Karoline Krüger: – Å være syk var skremmende og tungt

Terrorangrepet 22. juli 2011

Grete har en voksen datter, er bonusmamma til Tone og bonusbestemor til fem. Hun beskriver forholdet til datteren som nært, og som mange andre foreldre var hun nær ved å miste datteren i terrorangrepet 22. juli 2011.

Grete Faremo var forsvarsminister i regjeringen til Jens Stoltenberg. Hun var alvorlig der hun satte seg inn i regjeringsbilen på Akershus festning.

Å dele ut medaljer til norske Afghanistan-veteraner er en hyggelig oppgave, men bringer også frem minner om dem vi har mistet.

Regnet over hovedstaden hadde gjort henne våt. Hun måtte hjem til Furulund og skifte før hun kunne fortsette arbeidsdagen.

Hun hadde knapt rukket å skifte da hun hørte drønnet. For kraftig til å være tordenvær. Før hun fikk reflektert særlig mer, ringte telefonen. Det var datteren Oda – 23 år og journalist i Dagsavisen. Hun var oppskaket og hektisk.

Selv om datteren var preget av sjokk, måtte rollen som mamma deles med rollen som forsvarsminister. Rolig beordret moren henne til å komme seg ut.

Så måtte hun legge på for å ringe Forsvarsdepartementet for å bli oppdatert på hva som skjedde. Deretter ringte hun tilbake til datteren som fortsatt sto utenfor den skadede bygningen.

– 22. juli var et sjokk for oss alle.

– Er det den verste dagen i ditt politiske liv?

– Det var brutalt. Ja, så 22. juli og de gangene jeg i embedes medfør måtte følge hjem drepte soldater på utenlandsoppdrag.

Les også: «Går det bra?» prøvde hun å si. Elisabeths ansikt sprakk opp i et smil før også hun viste tommel opp. Det var siste gang Cathrine så lillesøsteren i live

Toppleder i UNOPS

Ikke mindre enn fem statsrådsjobber for tre forskjellige Ap-statsministere hadde Grete Faremo før hun forlot politikken for å bli toppleder i FN-organisasjonen UNOPS.

Ved juletider 2021 hadde hun vært leder i åtte år. I løpet av disse årene hadde hun reorganisert og revitalisert en organisasjon som var på konkursens rand.

Omsetningen hadde i løpet av perioden blitt tredoblet. Alt lå til rette for en ærefull sorti for den norske lederen, som etter planen skulle gå av i løpet av våren.

Slik ble det ikke. I desember 2021 kom de første avsløringene av en økonomisk skandale som skulle ryste FN-systemet helt til topps.

New York Times avslørte at Faremos nestkommanderende hadde begått økonomisk mislighold i 20-millioners-klassen.

Til tross for at misligholdet åpenbart skjedde på Faremos vakt, ønsket FNs generalsekretær António Guterres at hun skulle fortsette, og i mars 2022 forlenget han engasjementet hennes med seks måneder.

Artikkelen i New York Times ble avløst av flere. Både i kommentarfeltet og i sosiale medier kokte det. Presset var massivt.

Les også: Masud kom til landet som flyktning – i dag innehar han Norges høyeste verv etter Kongen

Trakk seg i mai

Til tross for toppsjefens støtte og ønsket om at hun skulle fortsette, valgte Grete Faremo å trekke seg i mai.

– Jeg følte meg lurt. Følte på sinne og frustrasjon. Som min nestleder gjennom åtte år var dette en mann jeg stolte fullt og helt på. Vi utfylte hverandre, han var min operative leder.

– Kunne du gjort noe for å avdekke dette før pressen gjorde det?

– Det spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger. Men det blir hypotetisk. Jeg kjenner fortsatt ikke historien og har ikke noe svar.

– Men du valgte å gå?

– Det ville skadet organisasjonen om jeg fortsatte. Slik saken utviklet seg, var det etter min mening viktig og riktig at jeg tok det formelle ansvaret og gikk.

Presseoppslagene ble etter hvert mange, men Grete fant ingen grunn til å kritisere den redaktørstyrte delen av pressen, men kommentarfeltene i sosiale medier sjokkerte den erfarne lederen.

– Den som er under etterforskning, har en rettssikkerhet og en beskyttelse som ikke ble meg og resten av ledergruppen i organisasjonen til del. Jeg følte meg rettsløs. Den ansiktsløse kritikken var forferdelig – fryktelig ubehagelig for hele ledergruppen. Da var det nyttig å ha levd et liv.

– Yngre kolleger tok seg veldig nær av alle kommentarene og beskyldningene som haglet i sosiale medier. Alt i alt var nok dette tøffere for en del yngre ledere i organisasjonen enn for meg personlig.

Les også: Fredrik Solvang: – Som kjent person i Norge har du egentlig ikke noe valg

Oppvokst i Byglandsfjord

Frem til kreften rammet, hadde livet stort sett fart fint med Grete fra Byglandsfjord. Barndommen var trygg og god. Hun var omgitt av tre brødre, mor og far.

Grete var pappajente, og selv om stortingsrepresentant Osmund Faremo var mye borte på grunn av jobben, var det ham hun følte seg nærmest. Men politiker – det skulle hun ikke bli. Hun har sett for mye av medaljens bakside.

Jenta var sangglad, skoleflink og nysgjerrig. Angivelig skal hun ha sunget før hun kunne snakke. Og da den to år eldre broren begynte på skolen, snek femåringen Grete seg med så ofte hun kunne – helt til hun fikk begynne på ordentlig.

Lenge før hun var gammel nok til å komme inn på restauranter og puber spilte hun til dans som vokalist i bandet Sharks. Siden ble det gymnas på Hornnes, og knapt 18 år gammel begynte hun på jussen i Oslo.

Sangglad som hun er, stilte hun gjerne som forsanger på valgkamparrangement for Ap, men verv avsto hun fra foreløpig. Helt til hun ble lokket til kulturutvalget i AUF. Senere ble hun bystyrerepresentant i Oslo.

Etter åtte år som FN-topp i København var Grete glad for å være tilbake i Oslo, der både datteren, bonusbarn og bonusbarnebarn holder til. Hun elsker hovedstadens kulturtilbud. Kanskje ikke så rart at hun fant seg en skuespillermann.

Les også: Abid Raja: – Der og da ble jeg for­els­ket i Na­dia på nytt!

Ektemannen Magne Lindholm

Hun og Magne Lindholm møttes bokstavelig talt på scenekanten i operaen i 1986. Begge som bidragsytere til 90-årsjubileet til Jern og Metall.

I 1988 fikk de datteren Oda – og i 2014 giftet de seg. Magne er utdannet på operalinjen ved Statens Teaterhøgskole.

At Grete er glad i å synge vet vi nå, men fullt så kjent er det kanskje ikke at hun i år 2000 lå på førsteplass på «Norsktoppen» åtte uker på rad i duett med Trond Granlund. Låten het «Losbylinna».

Trond Granlund er, tross suksessen til duoen, tydelig på at det var bra at Grete Faremo valgte politikken og ikke popkarrieren som levebrød.

– Hun er en habil visesanger og har en fin, dyp røst, men i politikken kom hun helt til topps. Det er jeg ikke så sikker på om hun hadde klart som sanger, sier Trond Granlund.

Frem til hun var 35 år spilte hun også aktivt håndball. Spør du Grete om hun kan beskrive seg selv, bekrefter hun i grunnen det du ser i møtet med henne og det de som kjenner henne godt forteller.

Hun er blid, optimistisk, utpreget analytisk. Dveler sjelden ved sine nederlag, men besitter et velutviklet konkurranseinstinkt. Skal hun slappe skikkelig av, koser hun seg med en håndballkamp på TV.

I juni fylte Grete 68 år uten at hun er klar til å pensjonere seg av den grunn. CV-en hennes bærer preg av vågale karrieresprang.

Utenfor politikken har juristen hatt lederstillinger i Microsoft og A-pressen, så vel som Aker Brygge-prosjektet og Storebrand. Listen over styreverv i bedrifter og organisasjoner er imponerende lang.

– Jeg har fortsatt mye å bidra med. Jeg er nysgjerrig. Har stor arbeidskapasitet, lang og variert erfaring.

– Det høres ut som en søknad om politisk comeback?

– Absolutt ikke. Det er et lukket kapittel. Men jeg håper jo at det er noe spennende for meg der ute.

Denne saken ble første gang publisert 06/07 2023, og sist oppdatert 29/11 2023.

Les også