Årets beste slanketips

Kari Nordmanns kroppsform er i endring og ekspertene er ikke helt enige om grunnen. Er kvinners midje på vei vekk?

Dette spørsmålet er ett av mange vi har søkt svar på i året som er gått. Her er noen av svarene, og de beste tipsene for en slankere og sunnere hverdag vi har kommet over.

Smalere midjer

Når vi ser på bilder av tidligere tiders kvinner, har de fleste en tydelig midje: Oldemødre med smale midjer flanerer i parken, bestemødre som slår flikkflakk på turntreningen med hofter og lår, men smale midjer. Nå får stadig flere unge kvinner eplefasong, det vil si at fettet setter seg rundt magen. Skyldes dette for stort inntak av raske karbohydrater, tilsetningsstoffer i maten, endret genetikk eller andre ting?

Vi spurte fagfolk innen vektreduksjon, ernæring, medisin og forskning om deres syn på denne kroppsforandringen - fra pære- til epleform.

Endre livsstil

- Det eneste som teller for å holde vekten, er at du finner de sunne endringene du kan leve med. Rydd i skapet, kast resten av den usunne julematen og erstatt den med gode råvarer, oppfordrer Inger Kløkstad og daglig leder Hege Topstad i Ingers Fibermat.

Inger mener det er viktig at du bestemmer deg for hva du vil. Fokuser på sunnhet, ikke slanking.

- Sett deg et mål: Hva vil jeg? Skriv det ned, ta et valg, sier hun.

Kickstart med supper

Suppe er kalorifattig mat som metter godt, og som en del av det daglige kostholdet vil det redusere ditt totale kaloriinntak. Men ikke spis suppe hver dag, over lang tid. Den såkalte "Rikshospitalets suppekur" gir en god start på slankingen, men du bør ikke følge den mer enn en uke.

- Den kan gi raske resultater, du trenger ikke å føle deg sulten, og du kan variere smaksopplevelsene. Fordelen med denne kuren er at den virker bra på de to-tre ekstra kiloene, sier Gunn Helene Arsky.

Behold de sunne karbohydratene

Karbohydratene er i utgangspunktet vår største energikilde. Det betyr at alle som vil ned i vekt har mye å hente på å redusere inntaket.

- Det første du skal gjøre når du vil ned i vekt, er å kutte karbohydrater. Men ikke alle. Behold de sunne, komplekse karbohydratene. Da øker sjansen for at du lykkes, sier ernæringsfysiolog Kari H. Bugge fra Grete Roede AS.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hun mener det er unødvendig å kutte bort "alle" karbohydrater.

- Da mister du ikke bare verdifulle næringsstoffer. Du tar også bort mye av gleden ved mat og gjør det å spise unødvendig komplisert. Et variert kosthold er en enkel måte å sikre seg alle de næringsstoffene kroppen trenger. Du vil likevel gå ned i vekt, sier Bugge.

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky er enig.

- Alle kan ha godt av å kutte sukker, hvitt mel og andre raffinerte stivelseskilder av typen kaker, godter, sukrede drikker etc. Men ikke alle har godt av å kutte mye ned på poteter, fullkornspasta og brun ris - det er ganske så nødvendig for dem som ønsker å være fysisk aktive, sier hun.

Kveldssnacks kan gjøre deg fet

- Kort sagt er det totalt inntak av kalorier i løpet av en dag som til syvende og sist er utslagsgivende og ikke når du har inntatt kaloriene, sier ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen.

- Spising på kvelden kommer gjerne som et tillegg til dagens hovedmåltider. Man har også en tendens til å spise på kvelden selv om man ikke er sulten. Man spiser fordi man er vant til å spise foran TV-en og ikke fordi man kjenner at man har behov for mat, sier Nordstrand.

Dette betyr at kaloriene fra kveldskosen kommer på toppen av et allerede dekket kaloribehov, og dermed vil kveldsspisingen gi vektøkning.

- Studier av mennesker som hopper over frokost, spiser en beskjeden lunsj og inntar de fleste kaloriene på ettermiddagen og kveld viser også en sammenheng med overvekt, sier hun.