Spiseforstyrrelser deles vanligvis inn i tre hovedtyper: anoreksi, bulimi og tvangsspising. Spisemønstrene hos en person med spiseforstyrrelser kan forandre seg over tid og noen opplever alle varianter. Den psykiske lidelsen bulimi er kort fortalt overspising med selvpåført renselse, gjerne oppkast. Overspising kan være alt fra tre til fire brødskiver til flere timers spising. På grunn av renselsen som kommer etter overspisingen, ser de fleste med bulimi normalvektige ut.

Det er vanlig å diagnostisere bulimi (bulimia nervosa) ut fra følgende kriterier:

  • Overspising med påfølgende renselse. Overspising er i dette tilfellet spising innenfor et avgrenset tidsrom, innenfor hvilken matmengden er større enn det som kan oppfattes som vanlig, eller at man ikke føler kontroll over spisingen. Renselse er i dette tilfellet oppkast, faste, mye fysisk aktivitet og/eller bruk av avføringsmidler eller vanndrivende midler
  • Dette har foregått minst to ganger per uke over en periode på tre måneder (siste tre måneder).

Mange av dem som rammes av bulimi har tidligere hatt anoreksi, og derfor kan noen av kjennetegnene være de samme for disse to spiseforstyrrelsene. De fleste bulimikere er normalvektige. Til tross for dette vil de ofte være feilernærte, fordi kosten blir ensidig eller feil sammensatt, og fordi mye næring kastes opp igjen.

Andre tegn

Bulimikeren spiser ofte tykke brødskiver, fet mat og godterier, og spiser veldig mye mat på kort tid. Det er vanlig at selvtilliten svinger i takt med kroppsvekten og kroppsformen - jo lavere vekt, desto bedre selvfølelse. Mange spiser veldig fort eller spiser alene, oftest fordi de vil unngå at andre ser de store mengdene mat som fortæres. Etter et måltid får bulimikeren dårlig samvittighet og skyldfølelse for å ha spist, og kompenserer for dette med ulike metoder for å unngå vektøkning. Det dreier seg om avførende midler, oppkast, faste, overdreven fysisk aktivitet eller en kombinasjon av disse. Resultatet er gjerne vektsvingninger rundt normalområdet.

Slitasje

Det å kaste opp er nok den vanligste formen for renselse, og dette påfører kroppen et stort tap av viktige salter som kalium, natrium og andre. En ubalanse i saltnivået i kroppen kan i sin tur medføre forstyrrelser i hjerterytmen og i verste fall hjertestans. Hudoverflaten i spiserøret og munnhulen er ikke beregnet for å tåle magesyre, og derfor kan gjentatt oppkast føre til irritasjon og sårdannelse i både magen og spiserøret. Dette gjør vondt. Hyppig oppkast senker pH i munnhulen og fører også til etsing og varig misfarging på tannemaljen. Mange bulimikere oppdages nettopp hos tannlegen.

Som ved alle andre former for spiseforstyrrelse, er det viktig å få hjelp til å løse opp i problemene. Bulimi er en psykisk lidelse som kommer til syne i personens forhold til mat og kropp. Derfor må flere eksperter involveres i behandlingen, slik som lege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog og fysioterapeut.

Kilde: Basert på artikkelen Bulimia nervosa av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite, dinkost.no, 01.01.2003

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!