Skjulte saltbomber
Sjekk om du får i deg for mye salt
Salt er mer skadelig enn du tror. Her er de skjulte saltbombene.
Noen av de verste saltbombene
Fårikål med poteter, Fjordland; 5 gram salt per porsjon.
Lys lapskaus, Fjordland: 4,5 gram per porsjon.
Kokt laks med urtesaus: 3,5 gram per porsjon.
Kremet blomkålsuppe, Toro: 2,5 gram salt per porsjon.
Pizza Grandiosa, Stabburet: 7 gram salt.
Grovbrød Molino Bakery (halvstekt): 1, 3 gram salt per 100 gram.
Ritzkjeks: 1,75 gram salt per 100 gram.
Meiereismør: 1,5 gram salt per 100 gram.
French Fries: 3,8 gram salt per 100 gram.
Kims potetschips: 1,4 gram salt per 100 gram.
Kilde: Camilla Andersen, Somebody.no
Slik leser du varedeklarasjonen
Høyt saltinnhold: 1,25 gram salt eller mer per 100 gram vare.
Middels saltinnhold: 0, 25 - 1, 25 gram salt per 100 gram vare
Lavt saltinnhold: 0,25 gram salt eller mindre per 100 gram vare.
Hvis saltinnholdet er oppgitt som Na (natrium) kan man gange med 2,5 for å finne saltinnholdet.
Høyt saltinnhold: 0,5 gram natrium eller mer per 100 gram vare.
Middels saltinnhold: 0, 1 - 0,5 gram natrium per 100 gram vare.
Lavt saltinnhold: 0,1 gram natrium eller mindre per 100 gram vare.
Visste du at marsipan, sjokolade, seigmenn, lakris, hveteboller og julebakst inneholder salt - og at denne saltmengden stort sett aldri er oppgitt?
Til og med søte bruser kan være en skjult kilde til salt!
Dette utgjør imidlertid bare en bitteliten del av alt saltet vi får i oss hver dag.
Minst dobbelt så mye som anbefalt
I gjennomsnitt spiser hver og en av oss minst 10 gram salt om dagen, ifølge Helsedirektoratet - og ifølge Nasjonalt råd for Ernæring er dette mer enn dobbelt så mye som vi trenger.
Dagsinntaket for et voksent menneske bør ikke overskride 5 gram.
Voksne mennesker har ikke behov for mer enn 1 til 2 gram per dag - og små barn enda mindre.
- Det er ikke naturlig for nyrene å skille ut mer enn 3 gram salt pr døgn. Alt ekstra salt må kroppen få ut igjen ved å øke blodtrykket slik at nyrene klarer å presse ut mer salt, sier Tor-Erik Widerøe, professor i nyresykdommer til Aftenbladet.no .
For mye salt er definert som like helsefarlig som sukker av WHO - og settes i sammenheng med hjerte og karsykdommer som er den største dødsårsaken i Norge - hele 35 prosent dør av dette.
Umulig å kontrollere halvfabrikata
Rent fysisk utgjør fem gram salt en strøken teskje. Likevel er det umulig å vite når vi har fått i oss denne mengden.
- Mesteparten av saltet vi får i oss, ser vi ikke snurten av, sier ernæringsfysiolog Camilla Andersen fra Somebody.no.
- Det er bakt inn i halvfabrikater, søtsaker og hermetikk. At bacon, ost, saltet smør og snacks inneholder salt er opplagt for de fleste. At flaskevann også kan ha store mengder er mer ukjent. Heller ikke mange er klar over at kjøpebrødet ofte kan inneholde tre ganger så mye salt som det vi baker selv, sier hun.
Det er ikke bare det at saltet er usynlig, det står heller ikke oppgitt noen konkret saltverdi på mange av produktene.
- Matprodusentene er ikke pliktige til å oppgi den eksakte mengden natrium, får vi vite fra Matilsynet.
Med mindre produktet reklamerer med å være spesielt sunt, som for eksempel matvarer med nøkkelhullmerking - da må produsentene ifølge reglene for næringsdeklarasjon oppgi mengden natrium per 100 gram.
Frokosten kan være en saltbombe
En vanlig norsk frokost bestående av brød, ost, sjokade(!), servelat, appelsinjuice og lettmelk eller juice kan lettt komme opp i 3,5 gram salt, ifølge ernæringsfysiolog Therese Mathisen ved Kvinnetrening.no.
Saltsterk frokost
Så mye salt kan en vanlig frokost inneholde. Velg saltfattige alternativer.
BRØDFROKOST
Saltrikt
- 3 skiver grovbrød, halvstekt type: 642 mg natrium (Na).
- Soft Flora Margarin: ca 132 mg Na.
- Servelat med mindre fett: ca 508 mg Na.
- 1 glass Ekstra lettmelk: 60 mg Na.
SUM: 1342 mg Na - tilsvarer 3,4 gram salt.
Alternativt
- 3 skiver grovbrød 100% 144 mg Na.
- Vita light margarin: 90 mg Na.
- Makrell i tomat: ca 254 mg Na.
- 1 glass Ekstra lettmelk: 60 mg Na.
SUM: 548 mg Na - tilsvarer 1,4 gram salt.
KORNBLANDING
Saltrikt
- 2 dl Havreputer: 264 mg Na.
- 2 dl Ekstra lettmelk: 80 mg Na.
SUM: 444 mg Na - tilsvarer 1,1 g salt.
Alternativt
- 1 dl Havregryn: 0 mg Na.
- Ett eple: 2 mg Na.
- 2 dl Ekstra lettmelk: 80 mg Na.
SUM: 82 mg Na - tilsvarer 0,2 g salt.
Kilde: Therese Mathisen, Kvinnetrening.no
En porsjon frokostblanding, for eksempel havreputer med lettmelk utgjør en femtedel - ca 1 gram salt - av anbefalt dagsdose. Det er også i øverste laget.
Middag med grenseverdier
Plusser du på en ferdigmiddag fra Fjordland senere på dagen, risikerer du å være langt over saltkvoten.
Allerede nå vil du kanskje være oppe i 7 - 8 gram salt totalt sett og muligens vel så det, alt etter hvilken ferdigmiddag du velger. Disse varierer nemlig sterkt i saltinnholdet. Men det er ett forsonende trekk her; Fjordland oppgir i alle fall den eksakte saltmengden i produktene sine.
- Dette gjør vi fordi vi synes det er viktig med realistisk forbrukeropplysning, sier Toril Emblem Nysted, ernæringsrådgiver for Fjordland.
- Vi har stort fokus på saltet i middagenen våre, men det er hele tiden en balanse her. Det skal jo være smak på maten også . Per i dag har vi 11 middager som er nøkkelhullmerket av i alt 40 - og i realiteten befinner de fleste av middagene våre seg innenfor Nøkkelhullets krav til merking. Hva ferdigmiddager angår betyr det 1 gram salt per 100 gram vare, sier hun.
Nøkkelhullmerking ingen garanti
Det betyr igjen at en ferdigmiddag som veier 500 gram med helsemyndighetens velsignelse kan komme opp i dagsdosen på 5 gram salt og likevel være innenfor de akseptable verdiene.
Ikke alle varer merket med nøkkelhull kommer så uheldig ut som ferdigmiddager.
- For ost er grenseverdien for natrium satt til 0,5 per 100 gram vare, sier Anne Pia Lødemel, saksbehandler i Mattilsynet - som mener begrepet natrium er mer dekkende enn salt.
Ganger du natrium med 2,5 får du saltinnholdet. (se ramme)
Melkeprodukter har 0,5 gram natrium per 100 gram.
Det samme gjelder flere typer ost.
Et par gram ost på brødskiva utgjør altså ikke den store faren, men pøser du på med ekstra ost på en allerede saltrik Pizza Grandiosa som kan komme opp i 7 gram salt for en hel pizza, får du en veritabel saltbombe.
Salt og overvekt
Mye salt i maten har dessuten ringvirkninger. Salt binder vannet i kroppen - og gjør oss tørste. Men vi blir ikke bare tørste av salt. Pøser vi på med saltholdig mat og snacks, får vi behov for å drikke mer også.
Undersøkelser fra USA viser en parallell økning i inntak av salt, søte drikkevarer og overvekt.
Men et liv uten salt er ikke målet.
- Vi skal heller ikke glemme at salt er livsnødvendig, sier Åse Noraker, ernæringsterapeut ved Balderklinikken i Oslo.
- Saltet regulerer det osmotiske trykket i cellene og med dette væskebalansen i kroppen. Får vi for lite salt, kollapser vi, ifølge Noraker.
Trener, svetter og stresser vi, bør vi være spesielt påpasselige med å få i oss nok salt.
Likevel mener hun at det lett kan bli for mye.
- Overvekt av natrium kan også holde vannet tilbake i kroppen - og bidra til at sirkulasjonen mellom næringsstoffer inn- og avfallstoffer ut av cellene svekkes, sier Noraker.
De offisielle kostrådene fra Statens Råd for Ernæring
- Unngå eller bruk sparsomt med salt ved tilberedning av maten.
- Bruk andre smakstilsetninger som krydder og urter i stedet for salt.
- Unngå vanlig suppepulver, sausepulver og buljong. Bruk i stedet saltfattige produkter - eller kok kraften selv.
- Unngå å salte maten ekstra.
- De fleste venner seg til en viss saltsmak . Derfor kan det være lurt gradvis å venne seg til mindre salt.
Salt og hjerte/karsykdommer
En vitenskapelig komite under EU konkluderte i 2005 med at det er sterke bevis for at saltinntaket i de europeiske land bidrar til å øke blodtrykket i befolkningen. Noe som igjen kan settes i forbindelse med utviklingen av hjerte/karsykdommer og nyresykdom.
Komiteen kom også frem til at alt tyder på at det er en kontinuerlig økning i blodtrykk med økt saltinntak, men også at det er umulig å slå fast en øvre grense for når salt er skadelig for blodtrykket.
Hjerte - og karsykdommer
Har du spørsmål om hjerte- og karsykdommer?
Ring Hjertelinjen 23 12 00 50
eller kontakt www.nasjonalforeningen.no
Ulike typer salt
Salt finnes i mange utgaver, men varierer lite i forhold til hvor sunt det er, sier Åsa Noraker, ernæringsfysiolog ved Balderklinikken i Oslo.
Bordsalt/steinsalt med eller uten tilsatt jod. Det mest vanlig brukte saltet både i husholdningen og næringsmiddelindustrien. Utvunnet fra saltårer i fjell. Finnes i fin og grov utgave.
Seltin mineralsalt . En stor del av natriumkloridet (50 %), er erstattet av kalium (10 %) og magnesium (40%) - noe som er svært gunstig. I tillegg er det også tilsatt jod. Denne salttypen egner seg imidlertid ikke for konservering av mat.
Havsalt. Finnes i grov og fin utgave. Inneholder også litt magnesium og kalsium. Mindre intens i smaken enn vanlig bordsalt.
Urtesalt. En blanding av havsalt og urter. Flere inneholder økologiske urter.
Gourmetsalt. Naturlig tørket havsalt .
Kilde: Åse Noraker, Balderklinikken
En amerikansk studie publisert i 2007 antyder at en reduksjon i det daglige saltinntaket med en tredjedel reduserer forekomsten av hjerte/karsykdommer med 25 prosent i løpet av en 5 - 10 årsperiode.
WHO antyder at forekomsten av høyt blodtrykk kan mer enn halveres ved å gå ned i saltinntak. (Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen og Tidsskrift for den norske legeforening nr 12 2008.)
Les også:
Slik finner du din biologiske alder
Slik lager du saltbakt kylling
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.