Vi dør av hjerte- og karsykdommer, kreft og kols

Hjerte- og karsykdommer er ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB ) den vanligste dødsårsaken i Norge, og står for hele 35 prosent av de årlige dødsfallene.

Det er kvinner over 55 år som utgjør den største prosentandelen, tett etterfulgt av menn på samme alder.

Nedgangen har stoppet

Fra 1970-tallet har antall dødsfall grunnet hjerte - og karsykdommer sunket kraftig, men med tiden fremover vil det bli en stopp i nedgangen, og vi vil antagelig se en økning.

- Vi er sannsynligvis kommet til et krysningspunkt. Den gode effekten av et kosthold med mindre mettet fett og mindre røyking er i ferd med å bli oppveid av inaktivitet og overvekt, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen til Helsedirektoratet.

Hjerte – og karsykdommer er en fellesbetegnelse av sykdommer som kan oppstå i hjertet og blodårene, og hovedårsakene er åreforkalkning som rammer årene i hjertet, hodet og bena. En sunn livsstil er viktig for å forebygge hjerte – og karsykdommer.

– Forebygging har vært viktig for nedgangen vi har sett. Vi kjenner ikke alle årsakene til fallet i dødelighet av hjerte- og karsykdom, men vi vet at medisiner mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol og endringer i kostholdet har spilt en rolle, sier Camilla Stoltenberg, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, til klikk.no.

Les også: Livsstil gir hjerte-og karsykdommer

Kreft på andreplass

Ifølge kreftforeningen får en av tre kreft i løpet av livet, og derfor er dette den nest vanligste dødsårsaken i Norge. 25 prosent av de som mister livet hvert år, dør av kreft.

Det forventes at kreft vil øke med en fjerdedel frem til 2020 sammenlignet med 2001, og dette henger sammen med økt befolkningsvekst, økt levealder og økt risiko for enkelte kreftformer.

Den vanligste krefttypen hos menn er prostatakreft, mens hos kvinner er brystkreft mest hyppig. Kreft er den vanligste dødsårsaken for dem under 55 år.

– Risikoen for å dø av kreft har økt lite i løpet av de siste årene 50 årene. Den økningen vi har sett, skyldes i stor grad kreftsykdommer som kommer som følge av røyk og sol, sier Camilla Stoltenberg.

Åndedrettssykdommer på vei opp

På tredjeplass over de vanligste dødsårsakene i Norge finner vi sykdommer i åndedrettsorganer.

– Åndedrettssykdommer har økt mye de siste årene, sier Lars Engh Førde hos Statistisk Sentralbyrå.

Sykdommer i åndedrettsorganene er den sykdomsgruppen som har økt mest i statistikken over dødsårsaker, og utgjør i dag et av hvert tiende dødsfall. Sykdommer i åndedrettsorganene kan være både KOLS, emfysem og bronkitt.

– Det er heldigvis stadig færre som røyker, men dette vil ikke slå klart ut på dødsårsaksstatistikken før det har gått noen år. Det er fortsatt mange kvinner i 50-årene som røyker, sier Camilla Stoltenberg.

Svineinfluensa langt nede

Epidemier ligger generelt langt nede på statistikken over dødsårsaker i industrialiserte land, og det er kun mellom 1000 - 1500 dødsfall grunnet influensaepidemier hvert år.

– På verdensbasis er infeksjonssykdommer en vesentlig grunn til for tidlig død, men slik er det ikke i rike, industrialiserte land som Norge. Det skyldes at vi har et aktivt smittevern og gode levekår. Det er ingen selvfølge, men noe vi arbeider hardt for hver eneste dag, sier Camilla Stoltenberg.

Les også:

Slik senker du kreftrisikoen

Godt for hjertet

Svineinfluensa med et smil

Straffet elev med tvangsrøyking