Er melk sunt, eller ikke?

Det har vært en stor diskusjon de siste årene om hvorvidt kumelk er bra for oss.

Har vi egentlig så stort behov for næringsinnholdet i melken som vi lærte som barn, eller bør den være forbeholdt kalven?

Fettet har gitt melken dårlig rykte

Melken har lenge hatt dårlig rykte på grunn av det høye innholdet av mettet fett og kolesterol, som kan være skadelig i store mengder og føre til hjerte- og karsykdommer.

Enkelte utvikler også overfølsomhet for melkeprodukter - og melkeallergi er en av våre vanligste allergiformer, særlig hos må barn, noe som kan ha sammenheng med bruk av kumelk svært tidlig i livet.

Mellom cirka 100.000 og 200.000 nordmenn (2-5 prosent av alle voksne) er laktoseintolerante, det vil si har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose).

MELK

KAN GI MAGEKNIP OG FORDØYELSESPROBLEMER: De fleste mennesker i verden får vondt i magen av melk fordi de ikke tåler melkesukker (laktose). Mennesker i Nord-Europa tåler vanligvis melk godt, selv om mange voksne også her i landet har laktoseintoleranse. © Foto: Jarl Fr. Erichsen / Scanpix

Så mye melk er anbefalt

  • Forbruket av melk har minsket med drøyt 35 prosent fra slutten av 1970-årene til 2005.
  • Omtrent halvparten av den melken som drikkes i dag er lettmelk.
  • Forbruket av helmelk er minsket til en femdel av forbruket i slutten av 1970-årene.
  • Meieriprodukter er vår viktigste kalsiumkilde. I tillegg har vi grønne, "grove" grønnsaker som brokkoli, bønner og kål og fet småfisk som mindre kilder.
  • Helsedirektoratet anbefaler at barnehagen bruker magre melketyper, som skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk både i matlaging og til måltidene. Både søtmelk og syrnet melk kan brukes.
  • Gi ikke barna ubegrenset med melk. Ett glass melk (1 - 11/2 dl) er for de fleste barn nok i løpet av et måltid.
  • Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten i spedbarnsperioden og bør som hovedregel ikke brukes som drikke eller i grøt det første leveåret.
  • Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging fra cirka ti måneders alder. Fra denne alderen kan også noe yoghurt og syrnet melk.
  • For voksne anbefaler helsemyndigheten 2-3 porsjoner melk og melkeprodukter, tilsvarende 1/4 til 1/2 liter melk per dag. Det anbefales at man velger skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk siden det inneholder mindre fett enn helmelk.

Kilde: Helsedirektoratet

Store deler av verden tåler ikke melk

Laktoseintoleranse skyldes hel eller delvis mangel på enzymet laktase, som gjør at laktose ikke suges opp i tarmen.

Rundt 60 prosent av verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen 95 prosent.

- I Norge, Nord-Europa og i Nord-Amerika kan de fleste av oss også i voksen alder fordøye melk godt. I resten av verden er det normalt å ikke tåle melk godt som voksen på grunn av laktoseintoleranse. Det skyldes at enzymet laktase produseres i mindre og mindre grad etter barneårene. Dette er genetisk bestemt, forklarer Marianne Mathiassen, klinisk ernæringsfysiolog ved Melk.no, Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

I gjennomsnitt drikker hver nordmann litt under 3 dl melk hver dag, ifølge Tine.no.

Advarer mot melkefettet

Professor Christian Drevon, lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, har ved flere anledninger vært ute i media og advart mot melkefettet. Og han har ikke skiftet mening siden sist.

- De fettsyrene som det finnes mye av i kjøtt og melk er de mest kolesterol-økende vi kjenner til. Det er grunnen til at man råder folk i hele verden til å ha et lav eller moderat inntak av melkefett, sier professor Christian Drevon til Din kost.

- I Norge vil det bety at man burde redusere inntaket av melkefett med vel 10 gram per dag. Et stort glass helmelk inneholder cirka 8 gram, sier Drevon.

Inneholder både bra og dårlig kolesterol

Det er - kanskje ikke så overraskende - ikke Marianne Mathiassen ved Melk.no enig i.

Hun mener at nyere forskning viser spennende resultater i forhold til inntak av meieriprodukter og risiko for hjerte- og karsykdommer.

- Tidligere har man antatt at slike produkter på grunn av et relativt høyt innhold av mettet fett øker risikoen for slike sykdommer. Nå der det ut til at melk og meieriprodukter har enten en nøytral, eller sågar beskyttende effekt på utvikling av hjerte- og karsykdommer, sier Marianne Mathiassen til Din Kost.

Ifølge ernæringsfysiologen er det vanskelig å vite sikkert om dette skyldes at melk har mer av gunstige faktorer enn av ugunstige, eller om det først og fremst er slik at melkefettet er mindre ugunstig enn tidligere antatt.

Kolesterol

- Vi vet nå at det er over 400 ulike fettsyrer i melk. Vi vet også at det blant de mettede fettsyrene er store individuelle forskjeller i hva slags innvirkning disse har på så vel kolesterolet som andre viktige fysiologiske faktorer, sier Mathiassen.

Noen av de mettede fettsyrene vi finner i melk har ingen innvirkning på kolesterolet i det hele tatt, men andre fettsyrer øker kolesterolet, mener ernæringsfysiologen, og påpeker at det finnes ulike typer kolesterol, og at melk består av både bra kolesterol (HDL) og "dårlig" kolesterol (LDL).

- De fettsyrene i melk som øker kolesterolet vil stort sett øke begge typer kolesterol, hvilket stiller spørsmål om hvorvidt disse fettsyrene er så skadelige som tidligere antatt, mener hun, og legger til at det uansett gjenstår mye forskning før man kan si noe sikkert om dette.

- Det er lang tradisjon for at personer som er involvert i salg eller produksjon av matvarer har en sterk tendens til å fremheve sine produkter. Dette gjelder også for melkeprodukter, er Christian Drevons kommentar, og står for oppfatningen om at folk bør styre unna helmelk og andre fete meieriprodukter.

MELKEGLASS

IKKE OVERDRIV: Barn kan drikke kumelk fra cirka ett års alder. Men inntaket bør ikke overstiger med enn halv liter, inkludert yoghurt. Dette fordi melk kan fortrenge annen næringsrik føde som kjøtt, fisk og egg. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Sympomer på laktoseintoleranse

  • Rumling i magen
  • Oppblåsthet og luft
  • Magesmerter
  • Vandig diaré.
  • Ubehaget er ofte knyttet til inntak av melk eller melkeprodukter.
  • Diagnosen mistenkes dersom det oppnås bedring på laktosefri diett.
  • Symptomene opptrer på litt forskjellig tid etter melkeinntak - fra 15 minutter til 6 timer, noe som kan føre til at melken ikke alltid mistenkes som årsak.
  • Hvis du har laktoseintoleranse, er det smarteste å unngå matvarer som inneholder laktose. Helsebutikker har mange laktosefrie produkter. Laktosefri melk kan du kjøpe i dagligvarebutikker.
  • Kostråd ved laktoseintoleranse får du på Helsedirektoratet sine nettsider

Kilde: NHI.no

Mindre adferdsproblemer uten melk?

En annen forsker som har vært skeptisk til nordmenns høye forbruk av melk i kostholdet, er professor Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet.

Han mener å finne et høyt nivå av såkalte opioide peptider i urinen til en del mennesker. Disse peptidene er melkeproteinet kasein og gluten som ikke er brutt skikkelig ned i tarmen.

Peptidene virker som morfin på sentralnervesystemet og kan, ifølge Reichelts teorier, føre til psykiske sykdommer som schizofreni, hyperaktivitet, autisme, anoreksi og alvorlige depresjoner.

Ifølge NRK.no skal hundre norske barn med adferdsproblemer ha fått bedre konsentrasjon og mindre hyperaktiv adferd ved å kutte ut melk og gluten, etter at professor Reichelt gjennomført et forskningsprosjekt hvor han så på hvordan det å kutte ut alle melkeprodukter fra kostholdet, endret adferd hos barn.

Marianne Mathiassen ved Melk.no er ikke uenig i at det i mange tilfeller vil kunne være en fordel å kutte ut produkter som inneholder gluten eller melkeprotein.

- Men hos normalbefolkningen som ikke har noen genetisk disposisjon for eksempel autisme, vil det være et svært dårlig råd å kutte ut meieriprodukter, mener hun.

- Da vil risikoen for å få i seg for lite av ett eller flere næringsstoffer være overhengende, særlig hos barn. I en norsk studie har man for eksempel sett redusert lengdevekst hos barn som har levd på et kosthold helt uten meieriprodukter.

Sammenheng mellom kumelk og diabetes 1

En annen norsk lege som har vært opptatt av melk, er overlege Geir Joner ved barneklinikken, Oslo universitetssykehus.

- Om melk er sunt eller ikke, er en stor diskusjon, sier Joner til Din Kost.

Han har forsket på sammenhengen mellom melk og diabetes type 1.

Norge og Norden er nemlig blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1 diabetes. I 2007 ble det registrert nesten 300 nye tilfeller blant barn under 15 år. Antallet har økt de siste årene, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Type 1 diabetes er vanligst blant barn i de land hvor man har et forholdsvis stort forbruk av kumelk i kostholdet, som Finland, Sverige og Norge.

Diabetes 1 er en alvorlig tilstand som hovedsakelig forekommer blant barn og unge og som krever insulinbehandling.

- Vi vet at spedbarn som får kumelk tidlig og som ikke ammes, eller ammes i mindre enn tre måneder, har økt risiko for diabetes type 1, sier Joner.

Morsmelk beskytter mot diabetes

Hypotesen er at barn som ikke ammes, får kumelk i stedet, for eksempel gjennom morsmelkerstatninger som Nan, som er laget av kumelk. Men det er ikke bevist, understreker overlegen.

Morsmelk vil derimot beskytte mot sykdommen.

- I Norge anbefaler man minst seks måneder med fullamming, og det har vært observasjoner som viser at morsmelk gitt i seks måneder gir en beskyttende effekt mot diabetes 1, sier Joner.

- Det er en sammenheng mellom totalforbruket av melk og forekomsten av diabetes type 1. Men det må ikke tolkes som at kumelk er skadelig. Det er ikke holdepunkter for å fraråde melk eller si at kumelk er skadelig for barn, så lenge de får det i riktig mengde, understreker legen.

For mye melk kan gi jernmangel

Ifølge Statens ernæringsråd er kumelk ikke anbefalt før fra tidligst 10 måneders alder.

Blir barna overfôret på melk, kan det føre til jernmangelanemi. En halv liter om dagen er maks, mener overlegen.

Det bekrefter Marianne Mathiassen i Melk.no.

- Melk er fattig på jern og ved å drikke seg mett på melk, vil barnet kunne risikere å få i seg for lite jern som man blant annet finner i kjøtt og grove kornprodukter, sier ernæringsfysiologen.

- Barn bør heller ikke drikke skummet melk, fordi det inneholder lite fettløselige vitaminer. Lettmelk eller helmelk er bedre alternativer, sier Joner.

Et overforbruk av melk, spesielt helmelk, er med andre ord ikke bra, verken for små barn eller voksne.

MUSKLER

BYGGER MUSKLER MED MELK: Ønsker du å bygge muskler, skal det være bra å drikke melk etter en treningsøkt. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Melken frikjent?

Men man trenger ikke lete lenge før man finner en hel del forskning som også taler til melkens fordel.

Melken gir tilskudd av mange verdifulle næringsstoffer vi ellers lett får for lite av i kostholdet, for eksempel kalsium, som er viktig for oppbygging og vedlikehold av skjelett og tenner.

- Melk kan øke fettforbrenningen

I tillegg kan kalsium redusere faren for tykktarms- og brystkreft, og faktisk bidra til økt fettforbrenning.

Mange som slanker seg, drikker ikke melk i frykt for å få seg for mye fett og kalorier. Men ifølge ernæringsfysiologene Lise von Krog og Cathrine Borchsenius skal man faktisk kunne få hjelp fra melk.

Nyere forskning viser nemlig at det er lettere å gå ned i vekt når man drikker melk. En som drikker nok melk vil nemlig forbrenne mer fett og miste mindre muskler enn en som drikker lite melk.

Bygger muskler

Proteinene i melken skal også inneholde mye av de aminosyrene som kroppen kan bygge muskler av, og skal være bra å drikke etter en treningsøkt, ifølge ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius.

For at musklene skal bygges opp igjen og eventuelt bli større, er det nødvendig med tilførsel av protein.

Fordelen med melk, er at melkeproteinene utnyttes svært godt i kroppen, sier Borchsenius.

En annen grunn til at melk passer godt etter trening, er at den gir påfyll av væske. Og fordi melk også inneholder salter vil du lettere komme i væskebalanse enn om du bare drikker vann.

Vil du vite hvilken mat som gir muskler, får du oversikten her

Beskytter tennene

Proteinene i melken skal også være bra for tennene. Proteinene danner et beskyttende lag på tennene, som verner dem mot både hull og slitasje, ifølge Tove Gulbrandsen Devold, forsker ved Institutt for næringsmiddelfag, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

En annen forsker ved samme universitet, Hilde Almås, har funnet ut at komponenter i melk hemmer sykdomsfremkallende bakterier som E.coli og Listeria.

De fleste forskere er enige om at lettmelk er det beste alternativet, om du skal nyttegjøre deg av melkens næringsstoffer, uten å få i deg alt fettet i helmelken.

- For barn som vokser dårlig, for undervektige eldre og syke, kan derimot helmelk være det riktige valget, sier ernæringsfysiolog Marianne Mathiassen.

Les også:

Hun arver sin mors kropp

10 fakta om fett

Stor test av leverposteier

Stor test av grillpølser



Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!