Spiser vi for mye karbohydrater?
Fet av karbohydrater?
Karbohydrater har fått et ufortjent dårlig rykte.
Karbohydrater er stoffer i maten som gir energi til cellene slik at disse kan holde det gående og slik at muskelcellene kan utføre arbeid. Når vi driver trening og fysisk aktivitet på hardt nivå forsyner muskelcellene seg godt med karbohydrater, mens når vi er mer i ro eller driver moderat trening over lengre tid forbrenner cellene også like gjerne fett. Når det vi spiser er i balanse med det vi forbruker veksler cellene mellom å forbrenne karbohydrater og fett - det vil si, de forbrenner litt av hvert avhengig av hva som er tilgjengelig og hvor raskt cellene må ha energien på plass. Overskudd av energi fra karbohydrater lagres bare som fett DERSOM VI SPISER MER ENN VI FORBRUKER!
Fet av karbohydrater?
Hvis vi spiser mer karbohydrater enn det vi trenger, vil leveren ta det som måtte være av overskudd og omdanne dette til fett, før det lagres i våre fettlagre. Får vi i oss mer fett enn det vi trenger vil overskuddet lagres direkte i fettlagrene. Resultatet vil over tid gi seg tydelige utslag på vekten - i retning oppover!
For de fleste mennesker er det altså ikke slik at man blir fete av karbohydrater. Det er derimot det totale kaloriinntaket som er avgjørende for om en legger på seg eller ikke. Likevel skal det sies at noen mennesker lagrer fett mer effektiv enn andre, ofte på grunn av genetiske og hormonelle egenskaper.
Trett av karbohydrater?
Noen føler at de blir trette og sløve etter store tunge måltider. Dette er mennesker som er spesielt sensitive for mat med et høyt innhold av karbohydrater som fordøyes raskt slik som nettopp sukker, lyst brød og kokte poteter.
Hvis disse menneskene spiser mye av slik mat vil dette føre til et høyt blodsukker som i sin tur vil føre til en kraftig utskillelse av insulin. Dette er et hormon som blant annet har som oppgave å senke blodsukkeret til passende nivå, men i visse tilfeller er utskillelsen av insulin så kraftig at det fører til at blodsukkeret blir for lavt. DA kan man bli trett og uopplagt, men dette dreier seg altså bare om en liten del av befolkningen.
Hvis man ikke spiser seg stappmett til hvert måltid, spiser variert, trener et par ganger i uka og ellers holder seg aktiv så er risikoen for at man føler seg sliten etter å ha spist karbohydratrik mat ikke særlig stor.
Karbohydrater og insulinresistens
Når man har spist et måltid med karbohydrater, skal kroppen normalt skille ut insulin som hjelper kroppens celler til å ta opp og nyttiggjøre seg av sukkeret som er i blodet.
Hos noen mennesker er cellenes opptak av sukker ved hjelp av insulin nedsatt. Kroppen vil da prøve å kompensere ved å skille ut mer insulin slik at man klarer å ta opp sukkeret i cellene. Problemet er bare at dette forhøyede nivået av insulin vil kunne føre til en mer effektiv lagring av fett ettersom insulin er et hormon som blant annet skal sørge for at vi lagrer den energien vi får i oss så effektivt som mulig. Disse menneskene har det vi kaller for insulinresistens.
Hvis man passer på å ikke overspise, spiser rikelig med frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn og grove kornprodukter, og hvis man er flink til å trene og holde seg i form - da minsker man risikoen for at dette skal skje.
Denne saken ble første gang publisert 02/02 2002, og sist oppdatert 24/06 2017.