Maria Thommessen, Ernæringsfysiolog

Fet av karbohydrater?

Karbohydrater har fått et ufortjent dårlig rykte.

Insulin er et hormon som har mange viktige oppgaver i kroppen vår. En av dem er å sørge for at blodsukkeret blir tatt opp i kroppens celler der det kan brukes til energiproduksjon (eller lagres til glykogen eller fett). Dette skjer ved at insulin binder seg til reseptorer på celleoverflatene og virker som en "portør" som hjelper sukkeret fra blodet over i cellene. Hos friske, slanke mennesker vil man oppnå maksimal insulineffekt når bare 20-30% av reseptorene på cellen har bundet insulin til seg.

Insulinresistens

Ved insulinresistens er overføringen av sukker (glukose) til cellen ved hjelp av insulin nedsatt. Insulinets hemmende effekt på leverens glukoseproduksjon er også nedsatt. Resultatet blir et forsinket opptak av glukose i muskler og fettvev, økt glukoseproduksjon i leveren, og et forhøyet blodsukker. Når en normal mengde insulin gir en mindre biologisk effekt enn forventet har man per definisjon insulinresistens.

Hyperinsulinemi

Ved insulinresistens vil kroppen forsøke å kompensere for den nedsatte effekten av insulin ved å øke insulinutskillelsen (hyperinsulinemi). Insulinresistensen overkommes altså ved at flere reseptorer binder insulin til seg. Resultatet blir i første omgang et normalt blodsukkernivå, men høyt nivå av insulin som sirkulerer rundt i blodet.

Fra insulinresistens til diabetes

Vi klarer altså til en viss grad å kompensere for insulinresistens ved å øke utskillelsen av insulin. Problemet er bare at for høye nivåer av insulin i blodet i seg selv vil føre til insulinresistens. Dermed må vi kompensere ytterligere med å skille ut enda mer insulin, og til slutt klarer ikke kroppen å kompensere nok i forhold til den nedsatte insulinfølsomheten. Resultatet blir da at kroppen ikke klarer å frakte sukkeret fra blodet over i cellene, og blodsukkeret forblir høyt. Man har da per definisjon utviklet diabetes type 2.

Insulinresistenssyndrom

Insulinresistens og hyperinsulinemi henger sammen med en økt forekomst av overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type 2, høye triglyserider og/eller lavt HDL kolesterol, høy urinsyre, barnløshet, og økt blodlevringstendens og hjerte-karsykdom. Denne tilstanden kalles ofte insulinresistens syndrom. Andre navn på tilstanden er syndrom X, eller metabolsk syndrom.

Tilstanden er arvelig, så har man en eller flere med diabetes type 2 eller overvekt i familien, er det større sjanse for at man selv har en insulinresistens.

Har jeg insulinresistens?

Veldig mange av de som har insulinresistens har det vi kaller for "eplefasong" der omkretsen rundt midjen er større enn omkretsen rundt hoftene. Dette gjelder også de som er tilnærmet normalvektige. Er du betydelig overvektig, kan det i seg selv være en indikasjon på at du kan ha insulinresistens. Har du i tillegg høyt blodtrykk, høye triglyserider eller andre tilstander som er assosiert med insulinresistens, kan du være ganske sikker på at man har et metabolsk syndrom.

Det finnes flere metoder for å måle om du har insulinresistens. Serumnivået av fastende insulin er et godt mål på insulinfølsomhet, der et forhøyet nivå av insulin indikerer insulinresistens. Ved hjelp av en C-peptid prøve kan man måle insulinproduksjonen, og dermed finne ut om man har insulinresistens. Dette får du gjort hos din fastlege.

MÅLEBÅND: Stor mage kan tyde på insulinresistens=

MÅLEBÅND: Stor mage kan tyde på insulinresistens © Foto:Kuznetsov Dmitry/Crestock

Behandling

Ettersom insulinresistens er assosiert med flere viktige risikofaktorer for hjerte-karsykdom, vil en behandling av insulinresistens kunne være med på å forebygge utviklingen av slik sykdom og behandle allerede eksisterende tilstander som overvekt, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hyperlipidemi. Behandlingen består av en kombinasjon av medikamenter og omlegging av livsstil i form av økt fysisk aktivitet og tilrettelegging av kosten.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten, samtidig som det vil kunne forebygge/redusere overvekt. En redusert vekt vil i seg selv føre til økt insulinfølsomhet. Økt fysisk aktivitet vil også kunne føre til høyere nivåer av HDL-kolesterol. Har man insulinresistens, men er flink til å holde vekten/gå ned i vekt samtidig som man er fysisk aktiv, vil sjansen for at man utvikler diabetes 2 være betraktelig redusert.

Medisiner

En del av de som har insulinresistens vil kunne ha nytte av medikamentell behandling i form av perorale antidiabetika som øker insulinfølsomheten. Eksempler på dette er Metformin, Glucophage, Avandia og Actos.

Kostomlegging

En tilrettelegging av kosten vil kunne føre til bedre blodsukkerkontroll og lavere nivåer av sirkulerende insulin i blodet. Blodsukkeret øker som følge av at man spiser, men hvor mye og hvor raskt det øker avhenger av hva man spiser og hvordan man spiser. Målet er å spise på en slik måte at blodsukkeret og insulinnivået ikke skyter i været, men isteden holder seg innen en jevn kurve. Dette kan man oppnå ved å:

  1. Spise lite men, ofte. Gjerne 4 hovedmåltider og 2 mellommåltider per dag
  2. Spise frokost, helst frokostblandinger av helkorn/mye fiber, grovt brød med magert pålegg (skinke, cottage cheese), frukt og grønnsaker.
  3. Øke inntaket av frukt, grønnsaker, belgfrukter og helkornsprodukter.
  4. Spise rene produkter av kjøtt, fisk og fugl fremfor farseproduker.
  5. Bruke flerumettet og enumettet fett fremfor mettet (rapsolje, olivenolje, fiskepålegg, frø og nøtter).
  6. Drikke vann fremfor melk, juice, brus, saft osv.
  7. Kutte ned på inntaket av kaker, godteri og andre sukkerholdige matvarer
FRUKT OG GRØNT: Viktig mat ved insulinresistens=

FRUKT OG GRØNT: Viktig mat ved insulinresistens © Foto: Brian Chase/Crestock

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!