Næringsstoffer i mat
Sjekk om du trenger kosttilskudd
En av tre har medfødt behov for tilskudd.
Et utvalg tester i laboratorium:
Du kan ta en rekke tester for å kartlegge ernæringsstatusen din. Testene kan gjøres ved flere laboratorier i Norge. Her er et utvalg:
Fettsyrepanel: Her får du kartlagt fettsyrene omega 3 og omega 6 og 9 og de 16-17 spesifikke fettsyrene. Fettsyrebalanser kan gi betennelsestilstander som igjen kan gi migrene, hjerte- og karsykdommer og leddgikt.
Mineraler i fullblod: Mineralstatus kan med fordel måles i fullblod. Kartlegger du mineralinnholdet i blodet vil du få en pekepinn på hva du trenger mer av. Her får du en oversikt over statusen på viktige mineraler som kalsium, kalium, magnesium, selen, kron, kobber osv.
NutrEval ernæringsanalyse: Dette er en omfattende analyse av vitaminer, mineraler, fettsyrer, aminosyrer, antioksidanter og tungmetaller. Dette er en analyse som først og fremst rekvireres av leger og kan benyttes både for å forebygge ernæringsmangler og avdekke behov for tilskudd hos pasienter med kroniske sykdommer.
Testene over gjøres ved Lab1, Skøyen i Oslo. Til alle prøvene kreves det rekvisisjon fra lege.
Én av tre har en medfødt mangel på viktige stoffer og trenger jevnlig tilskudd av vitaminer, mineraler og fettsyrer, forteller "vitaminlegen" Knut Flytlie til bladet Bedre Helse.
- Flesteparten av oss får i seg de vitaminene og mineralene de har behov for gjennom et variert kosthold. Får vi i tillegg nok bevegelse hver dag, burde vi ha gode forutsetninger for å holde oss friske og raske, sier allmennlege Knut Flytlie.
Han er komplementærmedisiner og forfatter av boken Vitaminrevolusjonen og Nye Vitaminrevolusjonen. Fra sin klinikk i Vejle i Danmark hjelper han daglig folk til å finne den riktige vitamin-, mineral- og fettsyrebalansen.
Rolls-Royce eller Lada?
- Er du en ekte "Helse-Rolls-Royce", har du gode arveanlegg med lite sykdom og høy alder i familien. Dersom du i tillegg har en sunn livsstil, har du store sjanser for å holde deg frisk og rask langt opp i alderdommen. Det skal det mye til for å ta knekken på deg og du kan tillate deg en hel del før du pådrar deg sykdom, sier Flytlie.
I den andre enden av skalaen har vi Ladaen.
- Den verste Lada-varianten er en mann som til sin store overraskelse har fylt 50 år. Ingen av foreldrene hans rakk å bli så gamle, men nå røyner det på. Han røyker, drikker for mye alkohol og spiser for det meste gatekjøkkenmat, er overvektig og beveger seg lite. Og han har selvsagt mange helseplager. Dette er en mann som definitivt trenger vitamin- og mineraltilskudd, sier Flytlie.
Så har vi alle grader mellom disse to variantene.
Sikker med multipreparat?
Vitaminer og mineraler er virkestoffer i maten som bidrar til de utallige fysiologiske og kjemiske prosessene i kroppen og sørger for at hele maskineriet vårt fungerer som det skal. De virker sammen i et komplisert samspill.
I tillegg til dårlige gener og slett livsstil, kan det oppstå situasjoner i livet, sykdom, psykiske belastninger osv., hvor vi tappes for energi og trenger ekstra tilskudd.
- Derfor kan det uansett lønne seg å gardere seg med tilskudd av vitaminer og mineraler. Med mindre du overdoserer grovt av fettløselige vitaminer som A og D, er du på den trygge siden, sier Flytlie.
- Tilskudd er en ekstraløsning
Kosttilskudd er en ekstraløsning som aldri kan erstatte næringsinnholdet i maten.
- Dersom du ikke har spesielle allergier eller intoleranser som gjør at du må eliminere visse matvarer, greier du deg stort sett veldig bra med et vanlig, norsk kosthold, sier ernæringsfysiolog Vibeke Landaas som understreker at hun ikke har noen ting imot mineral- og vitamintilskudd, men at de må tas for det de er: Et supplement til maten.
Tilskudd for allergikere
- Spiser du variert med daglig inntak av fisk eller kjøtt, frukt, grønt, grove kornprodukter og meieriprodukter får du alle de viktige næringsstoffene. Er det noe av dette du ikke tåler, kan du eventuelt supplere med tilskudd. Er du for eksempel allergisk mot fisk, bør du ta tran som inneholder vitamin D og omega-3, forteller Landaas.
- Tåler du melkeprodukter dårlig, kan du for eksempel bruke soyamelk som er kalsiumberiket og sørge for å spise godt av andre jodkilder som sjømat, sier ernæringsfysiologen.
- Generelt vil de som spiser lite ha større risiko for ikke å få dekket sitt behov for vitaminer og sporstoffer. Derfor er det ekstra viktig at barn og småspiste velger sunn og næringstett mat og ikke fyller magen med tomme kalorier, sier Landaas.
Dårlige målemetoder
- D-vitaminmangel kan være en utfordring i mørketiden. Derfor anbefaler jeg generelt tran og D-vitamin i vinterhalvåret. Kvinner i fruktbar alder kan noen ganger trenge ekstra jerntilskudd, men her skal man alltid rådføre seg med lege først, understreker Landaas.
Ved osteoporose tar du D- vitamin og kalsium sammen med legemidler.
- Vanlige blodprøver kan til en viss grad brukes for å kontrollere ernæringsstatus, men det er ikke alle næringsstoffene man har gode biomarkører for. Man har imidlertid gode målinger for jernlagre samt flere av vitaminene, sier Vibeke Landaas.
- Skal jeg kartlegge ernæringsbehovet til klientene mine, tar jeg en kostanamnese - en grundig gjennomgang av kostholdet deres - og setter det opp mot symptombildet. Jeg kommer veldig langt med det, sier ernæringsfysiologen.
- Jordsmonnet har mye å si for næringsinnholdet i maten, men analyser bekrefter at dagens råvarer inneholder godt med næringsstoffer fortsatt, sier Vibeke Landaas som er mer bekymret for alle halvfabrikata og junkfood vi spiser.
Slik sjekker du ernæringsstatusen
- Vitamin-, mineral og fettsyreverdiene i blodet kan fortelle en god del om helsen vår, men det gjelder å ha det riktige analyseredskapet, sier Dag Tveiten, bioingeniør og daglig leder for Bio Medisinsk Laboratorium (BMLab) i Sandvika utenfor Oslo.
- Statusen til vitamin D, vitamin E, B12 osv. kan måles i serumanalyser. Disse er de vanligste og du får dem refundert av trygdekassen, men ellers har disse noe begrenset verdi når det gjelder ernæringsstatus, sier Tveiten.
- Skal du sjekke statusen av både mineraler, fettsyrer, aminosyrer og tungmetaller i blodet, er det bedre med en fullblodsanalyse. Den måler nivåene både i og utenfor cellene, sier bioingeniøren..
Analysene brukes ikke til å stille diagnoser, men til å avdekke ubalanser som kan ligge bak sykelige tilstander. De rekvireres av lege, men refunderes ikke av trygden.
Ifølge Tveiten er dette fordi fullblodsanalysene er for kostbare. Dette i motsetning til serumsanalysene som ikke på langt nær er så grundige, men desto rimeligere.
Du kan lese mer om forskjellige vitaminer, mineraler og fettsyrer lenger ned på siden.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Alle over 20 bør kjenne sitt kolesterolnivå
Slik unngår du å krympe med alderen
ESSENSIELLE FETTSYRER
Lave omega-3-verdier gir konsentrasjonsproblemer, tørr hud, svekket immunforsvar og disponerer for hjerte- og karsykdommer.
Omega-3 fettsyrer (EPA, DHA) finnes i fiskeoljer samt grønne blader og planter.
Omega-6 (AA) finnes i soyamargarin, vegetabilske oljer, svin og fjærkre.
Ubalanse mellom inntak av omega 3 og omega 6 i dagens kosthold bidrar til livsstilssykdommer som hjertesykdom, diabetes 2 og kreft.
Glemske uten omega-3
- Fettsyrer er et annet tema. Av redsel for å legge på seg, kutter mange ut fettrik mat og ligger så lavt i blodfett at de fryser, har problemer med konsentrasjonen osv. Vær oppmerksom på at noen fettsyrer er helt nødvendige. Spiser du ikke fisk, bør du ta omega-3-fettsyrer, sier Flytlie.
Lave omega-3-verdier gir blant annet manglende konsentrasjon, tørr hud, svekket immunforsvar og disponerer for hjerte- og karsykdommer.
- Sykdom krever et uheldig samspill av mange faktorer. Ubalanse eller mangel i mineral- og vitamininnholdet i kroppen er bare én av disse, sier Knut Flytlie.
- Til syvende og sist er det genetikken som setter premissene, men vi kan påvirke vår medfødte helse i den ene eller andre retningen. Og da kan det ofte lønne seg med kosttilskudd for mange, sier han.
Visste du at...
... du bør innta dobbelt så mye omega 3 som omega 6?
... mye tyder på at folk med revmatiske plager kan ha nytte av fiskeoljer, pluss antioksidantene vitamin C og -E og sporstoffet selen?
Kilder: Knut Flytlie (Den nye vitaminrevolusjonen Cappelen Damm 2012), NHI, Nettdoktor, HiO- SU, Apotek1
VITAMINER
Vitaminer bidrar til de utallige fysiologiske og kjemiske prosessene i kroppen, og sørger for at hele maskineriet vårt fungerer som det skal.
Vitamin A
Finnes i gulrøtter, fet fisk, grønne grønnsaker, egg, margarin, helmelk, smør, ost, tran og lever.
Viktig for syn, hud, slimhinner, fosterutvikling, vekst og immunsystem
Mangelsymptomer: Nattblindhet, skjellet hud, tørre og sarte slimhinner med hyppige infeksjoner, redusert hørsel, lukt og smak, hår og negler som knekker lett, samt større sjanser for kreft i hud, blære, bronkier og magesekk. A- vitaminmangel er sjelden.
- Vitamin A er fettløselig og kan overdoseres. Alminnelig tran er rik på både A og D- vitamin, og bør derfor ikke kombineres med store doser multivitaminer (fire pr. dag).
- A- vitamin i store doser er farlig for gravide.
- Ensidig kosthold kan gi A- vitaminmangel.
Vitamin B
Det finnes en rekke forskjellige B-vitaminer. Vet du ikke hvilket B-vitamin du mangler, ta hele komplekset.
B1 (tiamin) finnes i ølgjær, naturris, hvetekim, nøtter, poteter, havregryn, frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt.
Viktig for god fordøyelse, hjerne og nervesystem og godt immunforsvar. B1 er også en antioksidant som beskytter mot aldring.
Mangeltilstander: Kvalme, urolige hender og føtter, psykiske problemer, dårlig fordøyelse og vekttap, uregelmessig puls og pustevansker.
- B1-vitamin anbefales til personer som utsettes for psykisk og fysisk stress, men også til storrøykere, gravide, ammende, eldre og folk med diabetes.
- Alkohol og kaffe kan bryte ned B1.
B2 (riboflavin) finnes i ølgjær, hvetekim, havregryn, nøtter, frukt, grønnsaker, egg, melk, ost, fisk og kjøtt.
Viktig for negler, hår, heling av sår på hud og slimhinner.
Mangeltilstander: Tretthet, skjøre negler, hyppige forkjølelsessår, hårtap og tørre øyne. Alvorlig B2-vitaminmangel er sjelden.
- Du kan ta store mengder B2-vitamin uten bivirkninger fordi B-vitaminet er vannoppløselig.
- Alkohol og lys bryter ned B2-vitaminet.
B3 (niacin) finnes i ølgjær, fisk, magert kjøtt, nøtter, frukt, grønnsaker, egg og poteter.
Viktig for blodomløp, nervesystem, utvidelse av blodårer, senkning av kolesterolnivå og energiomsetning av maten.
Mangeltilstander: Hodepine, søvnløshet, dårlig appetitt og fordøyelse. Alvorlig B3 vitaminmangel er sjelden.
- B3-vitaminet stabiliserer blodsukkeret og anbefales derfor i dietter.
- B3-vitaminet ødelegges lett ved oppvarming.
B5 (pantotensyre) finnes i ølgjær, bananer, fisk, nøtter, svinelever, kjøtt, avokado, frukt, bær, grønnsaker, egg og melkeprodukter.
Viktig for nervesystem og signalstoffer, premenstruelle plager, opptak av medisiner mot kroniske, aldersbetingede sykdommer, reparasjon av skader på hud og slimhinner og omsetning av næringsstoffer i cellene.
Mangeltilstander: Tretthet, svake muskler, tendens til krampe, søvnløshet, depresjon, dårlig appetitt og svekket fordøyelse. I enkelte tilfelle hudproblemer. Alvorlige mangler er svært sjelden.
B6 (pyridoxin) finnes i bønner, helkorn, bananer, rå fisk og kylling, nøtter, havregryn, lever, avokado, frukt og grønnsaker.
Viktig for opptak av mineralene krom, magnesium og sink, beskyttelse av nerveceller og produksjon av nervecellenes signalstoffer.
Mangeltilstander: Tretthet, uopplagthet, dårlig motstandskraft.
- Mineraltilskudd av krom hjelper mot søtsug, men virker ikke krom alene, kan du i tillegg prøve et tilskudd av B6.
- Mangel på vitamin B6 er ganske vanlig.
B12 (cobalamin) finnes i animalsk føde som rødt kjøtt pluss enkelte tang- og algesorter.
Viktig for nerveceller og nervesystem, produksjon av røde blodceller og avgiftning.
Mangeltilstander: Anemi hos eldre, trøtthet, uopplagthet, depresjon, søvnproblemer og dårlig appetitt.
- B12 produseres av tarmens mikroorganismer og blir deponert i leveren.
- Strenge vegetarianere kan risikere mangel på B12-vitaminet.
Vitamin C (askorbinsyre)
Finnes i poteter, paprika, brokkoli, spinat, tomat, jordbær, friske grønnsaker og frisk frukt (sitron, appelsin, mango, kiwi, grapefrukt).
Viktig for dannelsen av bindevevskollagen, sårheling, oppbinding av tungmetaller, (noe) forsinking av aldringsprosessen.
Mangeltilstander: Allergi, trøtthet, dårlig motstandskraft, problemer med å få sår til å gro, hårtap, blødninger fra huden, blåmerker, forhøyet kolesterolnivå og muligens økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Blødende tannkjøtt og tenner som løsnet på grunn av mangel på C- vitamin, var ikke uvanlig hos sjøfolk i gamle dager. Skjørbuk er en ekstrem tilstand og uhyre sjelden i dag. Færre er klar over at alvorlig C- vitaminmangel forekommer fortsatt og kan gi symptomer som blodmangel, tiltaksløshet, dårlig matlyst, svekket immunsystem og depresjon.
- Dette er fordi for høyt sukkerinntak blokkerer for C-vitaminet. Sukkeret setter seg på reseptorene som skal ta opp C- vitaminet og kan føre til alvorlig vitaminmangel, sier Flytlie.
- Når barn spør etter sukkertøy, gi dem i stedet en brusetablett med C- vitamin, foreslår han.
- Derimot er det umulig å bli C- vitaminforgiftet. "Overdoser" kan i høyden gi løs mage. C- vitamin har 20 minutters halveringstid i kroppen, og forsvinner raskt ut av systemet. Av den grunn må vi ha jevnlig påfyll - og det nytter heller ikke med sjokkdoser mot gryende forkjølelse.
Da tisser vi bare overskuddet ut igjen uten at det rekker å gjøre noen nytte i kroppen, sier Flytlie.
C-vitaminer mot forkjølelse
Stikk i strid med hva mange tror, hjelper det lite å gi kroppen et C-vitaminsjokk for å forhindre at forkjølelse bryter ut. Begynner du å snufse, ta i stedet C- vitamin jevnlig og over tid; tre gram C- vitamin hver time i åtte timer første dagen, deretter tre- fire ganger daglig så lenge forkjølelsen varer, råder Flytlie.
Vitamin D (kalciferol)
Finnes i torskelever, tran, fisk, melk, egg, smør og ost, men ikke i fettfattig kost.
Viktig for dannelsen av skjelett og sterk tannhelse.
Mangeltilstander: Muskelkramper, svake og ømme knokler og ledd og epilepsilignende anfall. Engelsk syke hos barn hvor skjelettet ikke utvikler seg til å bli hardt og bærekraftig.
- Forstadiet til vitamin D dannes i huden ved hjelp av ultrafiolette stråler. Folk som ikke får nok sollys bør ta D - vitamintilskudd.
- Vitamin D anbefales til alle gravide i andre og tredje trimester og hos ammende mødre.
- Altfor store doser av det fettløselige D-vitaminet kan forkalke vev og ødelegge elastisiteten i blodårene - noe som igjen kan forårsake høyt blodtrykk og åreforkalking.
Vitamin E (tokoferol)
Finnes i hvete, grønnsaker, havregryn, mandler, nøtter, fet fisk, egg, skalldyr og lever.
Viktig for immunforsvaret, aldringsprosessen og muligens kreftforebyggende effekt.
Mangeltilstander: Skader på muskler, nerver, fordøyelse og dannelse av kreftfremkallende stoffer i tarmen.
- Vitamin E tas langsomt opp i kroppen og at det tar noe tid før den positive effekten viser seg. Nå er det imidlertid kommet et vannløselig alternativ på markedet som virker raskere.
- Vitamin E er en kraftfull antioksidant som reparerer ødeleggelsene de frie radikalene forårsaker
Vitamin K (menadion)
Finnes i alle kåltyper, spinat, broccoli, persille, erter, salat, vegetabilske oljer, ost, poteter, gulrøtter, avokado, sjampinjong, frukt og bær.
Viktig for velfungerende fordøyelse og god tarmhelse, dannelse av benmasse.
Mangeltilstander: Manglende evne til blodkoagulering, økt risiko for benskjørhet.
MINERALER OG SPORSTOFFER
Mineraler og sporstoffer inngår i omtrent hver eneste av kroppsprosessene våre.
Selv om de kan være i små mengder er vi helt avhengige av dem for å fungere.
Mineralene påvirker hverandre innbyrdes, og et høyt inntak av jern kan for eksempel redusere inntaket av kobber og sink.
Magnesium (Mg)
Finnes i mandler, paranøtter, valnøtter, kokosnøtter, bananer, appelsiner, grapefrukt, poteter, melk, grønne grønnsaker, rosenkål, epler, rødbeter, rosiner, helkorn, spinat, gulrøtter, løk, fiken, mais, ost, eggeplommer og svisker.
Viktig for 300 kjemiske prosesser i kroppen og virker indirekte på enda flere. Utvider pulsårene og reduserer tendens til hjertekramper. Sammen med kalsium motvirker magnesium osteoporose.
Mangeltilstander: Disponerer for benskjørhet og benkramper, også kramper i den øvrige muskulaturen.
Magnesium utvider blodårene, forbedrer blodgjennomstrømningen og gir mykere ledd og muskler.
- Verker du i kroppen, kan magnesium være svaret, sier Flytlie
- Svært mange mangler magnesium uten å vite det. Magnesiummangel synes ikke på vanlige blodprøver. Typiske mangelsymptomer er muskelkramper, hodepine og dårlig immunitet, forteller legen.
- Stress tapper kroppen for magnesium. Har du vært under langvarig stress, så ta magnesiumtilskudd, foreslår han. Tar du litt magnesium hver dag, bidrar det til å ødelegge slaggstoffene fra stress, mat og miljø, sier Flytlie.
Magnesiumtesten: For å være sikker på at du får magnesium av god kvalitet, kan du legge tabletten eller pulveret i vann og se om det løser seg opp i løpet av 10 minutter. Hvis det gjør det, kan du trygt ta tilskuddet.
Lav blodprosent og magnesium: Har du lav blodprosent som ikke stiger ved jerntilskudd, kan magnesiumtilskudd i flere tilfeller få blodprosenten til å stige. En lav blodprosent i voksen alder kan skyldes mangel på magnesium, kobber og jern. Men kanskje trenger du også et B6 tilskudd, da magnesium tas dårlig opp i cellene hvis du er i underskudd på B6.
- Magnesiummangel er vanskelig å måle ved en vanlig blodprøve, da 98 prosent befinner seg inne i cellene
- Både magnesium og kalsium i tilstrekkelige opptak er nødvendig for å motvirke benskjørhet
- Første symptom på magnesiummangel er krampe i tærne - gjerne om nettene. Senere kan det bli kramper i andre kroppsmuskler
- I snitt inneholder maten vår bare 50 prosent av magnesiumet vi har behov for
- Overdosering av magnesium skilles normalt ut via nyrene
Kalsium (Ca)
Finnes i meieriprodukter, grønnkål, brokkoli, spinat, ansjos, sardiner, mandler, sesamfrø, appelsiner, sitron, løk, tomater, salat, kli, ost, rabarbra, erter, aprikoser, fiken, dadler, ris, poteter, mandler, helkorn, karse, svisker, persille, rosiner og eggeplommer.
Viktig for hjerte, blodårer, skjelett og tenner. Det forebygger forsuring av kroppen, heler sår og gir utholdenhet og energi.
Mangeltilstander: muskelkramper, magekramper, prikkende fornemmelser i armer og ben, sprø negler og dårlige tenner.
Det er mye uvitenhet og mange misforståelser når det gjelder vitaminer, mineraler og fettsyrer, mener legen.
Man kan for eksempel ikke spise seg til et sterkt skjelett på kalsium alene.
- Du må veie opp kalsiuminntaket med magnesium. Tar du kalsium sammen med vitamin D og K, absorberes kalken lettere i blodet, men skaper samtidig ubalanse i forhold til magnesium, sier Flytlie.
- Skjelettet er den viktigste lagringsplassen for kalsium. Her finner vi ca. 99 prosent av kalsiumbeholdningen vår. Mens den ene prosenten utenfor skjelettet har stor betydning for øvrige prosesser i kroppen vår.
- Kalsium kan ødelegges ved koking. Daglig behov bør derfor dekkes av rå grønnsaker.
- Kalsium tas lettere opp i kroppen når det brukes i kombinasjon med vitamin D og -K.
- Overdosering kan forverre depresjoner og medføre kalsiumopphoping av vev med uønsket forkalking av organer til følge.
Kalium (k)
Finnes i aprikoser, bananer, appelsiner, sitroner, grapefrukt, plommer, druer, kål, salat, fiken, oliven, blåbær, fersken, tomater, rødbeter, epler, selleri, svisker, rosiner og hel hvete.
Viktig for syre-basebalansen i kroppen, musklenes reaksjonsevne og stoffskifte.
Mangeltilstander: Rask og uregelmessig puls og sviktende muskelstyrke - også i tarmen.
- Mangel på kalium vises ikke på vanlige blodprøver
- Kalium tas ikke opp i kroppen hvis du samtidig mangler magnesium
- Både kalium og magnesium bør tas sammen med vanndrivende medisiner
Selen (Se)
Finnes i kjøtt, innmat som lever og nyrer, fisk, skalldyr, nøtter, ølgjær og krydder.
Viktig for styrking av immunsystemet, beskyttelse mot infeksjoner, øker det gode kolesterolet, beskytter mot kreft, radioaktiv stråling, cellegift, alkohol og kvikksølv.
Mangeltilstander: Nedsatt immunitet, muskelsmerter, hjertesvikt, infarkt, utvikling av resistente virus muskeldystrofi (svinn) og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
- Selen er et mineral som tas opp i korn og grønnsaker via jordsmonnet. Fordi jordsmonnet er blitt utarmet, har de fleste av oss for lave verdier av selen. Dette gjelder spesielt folk som spiser mye usunn ferdigmat. Selen binder tungmetallene i kroppen, nøytraliserer miljøgiftene, beskytter arvestoffet og forebygger kreftsvulster.
Flytlie anbefaler blant annet personer med mye amalgam i tennene å ta selen.
- Folk som spiser mye ferdigmat, kan godt ta selentilskudd
- Selen bør tas sammen med vitamin E og vitamin C, både for mest mulig effekt og fordi det reduserer risikoen for overdosering
- Ekstremt høye doser selen (over 5000 mcg) kan føre til hårtap og deformerte fingernegler
- Lave selenverdier er funnet ved en rekke sykdommer
Sink (zn)
Finnes i hvetekli, hel hvete, nøtter, bønner, solsikkefrø, gresskarkjerner, belgfrukter, kjøtt, krydder og egg.
Viktig for hormonproduksjon, fruktbarhet og immuniteten.
Mangeltilstander: Forandringer i smak og lukt, dårlig appetitt, spisevegring, hårtap, eksem, psoriasis, sterilitet, dårlig motstandskraft og sen pubertet.
- Mangel på vitamin B6 fører også ofte til sinkmangel
- Vegetarianere og menn med dårlig sædkvalitet bør ta sink
- Fall i blodets sinkinnhold kan ses i forbindelse med infeksjoner og en blant annet ved svulster, blodkreft, anemi, leversykdommer, lavt stoffskifte, dårlige binyrer, kroniske sår
Jern (Fe)
Finnes i helkorn, kli, hvetekim, hirse, grønnkål, spinat og andre grønne blader, belgfrukter, rødbeter, løk, blomkål, asparges, fiken, mandler, svisker, hasselnøtter, blåbær, jordbær, gulrøtter, tomater, rosiner, epler, aprikoser, eggeplommer, soyabønner og dadler.
Viktig for produksjonen av røde blodlegemer
Mangeltilstander: Anemi
For mye jern får kroppen til å "ruste".
- I gamle dager trodde man at man fikk jernhelse av jern. I dag har vi ofte for mye jern i kroppen. Jern trigger betennelsesreaksjoner, påskynder blodpropper, oksidasjon og "aldring". Spesielt er menn utsatt, samt kvinner etter overgangsalderen. Spis i alle fall ikke jerntilskudd før jerndepotene er målt, advarer Flytlie.
- Overdosering av jern er giftig og kan føre til aldersrelaterte sykdommer som slitasjegikt, forkalkinger, kreft og blodpropp.
- For mye jern kombinert med mangel på antioksidantene vitamin C, -E og -B6 risikerer man begynner å "eldes" allerede som 45-åring. Dette fordi nedbrytningsprosessene i kroppen går raskere.
- Utskillelse av jern med menstruasjonsblodet hindrer kvinner i å opparbeide store jernlagre, mens menns jernlagre gjerne er fire ganger høyere og kan disponere for sykdom.
- Mosjon forebygger skadelige jernlagre.
Krom (Cr)
Finnes i krydder, skalldyr, ølgjær, hvetemel, hel hvete, hvetekim, mørk sirup, nøtter, artisjokker, salvie, sjampinjonger, asparges, svisker, rosiner, mørk sjokolade og rørsukker.
Viktig for å hjelpe insulinet til å få blodsukkeret inn i cellene, forbrenning av fett og protein i kroppen.
Mangeltilstander: Store humørsvingninger, hodepine, massiv trøtthet, ustabilt blodsukker og stort sukkersug.
- Vi opptar verken krom eller sink hvis vi mangler B6-vitaminet.Desto mer søtt du spiser, jo mer krom forsvinner fra organismen.
- Det skandinaviske kostholdet dekker bare halvparten av krombehovet vårt.
Denne saken ble første gang publisert 05/09 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.