Matens innvirkning på blodsukkeret

Bli kjent med hvordan ulik mat med fett, protein og karbohydrat påvirker blodsukkeret etter et måltid.

MUSLI:  Usukret frokostblanding gir jevn blodsukkerstigning
MUSLI: Usukret frokostblanding gir jevn blodsukkerstigning Foto: Foto: Crestock
Sist oppdatert

Jo raskere karbohydratene fra maten blir brutt ned i tarmen, og jo raskere det går fra tarmen og over i blodet, desto hurtigere stiger blodsukkeret. Ettersom målet er et jevnt blodsukker uten for mange og store svingninger, vil det være en fordel å begrense inntaket av mat som gir hurtig blodsukkerstigning.

Hele måltidet avgjør

Både tilberednings- og raffineringsmetode, hvilken type sukker og/eller stivelse og/eller kostfiber maten inneholder, samt andelen karbohydrater i forhold til fett og protein, er faktorer som virker inn på blodsukkerstigningen. Grovdelt mat, mat med geldannende kostfiber samt fet og proteinrik mat vil føre til en langsommere blodsukkerstigning enn mat som er kraftig bearbeidet eller varmebehandlet, karbohydrater i flytende form, og mat med et høyt innhold av enkle karbohydrater (mono- og disakkarider).

Gode valg

Grove kornprodukter, gjerne helkorn og frokostblandinger som 4-Korn og All Bran Plus vil være gode alternativer til både frokost og lunsj. Magert kjøttpålegg, egg, grønnsaker, cottage cheese og andre mager oster, samt fiskepålegg er greie påleggsalternativ.

For de som drikker melk kan det være greit å velge skummetmelk, ekstra lett melk eller syrnet melk som Biola naturell eller skummet kulturmelk. Mange yoghurter inneholder en del sukker, men Yoplait 0,1% fett er ikke tilsatt sukker og er et fint alternativ både som mellommåltid og til måltidene. Inntaket av juice og andre sukkerholdige drikker bør begrenses.

I den grad margarin brukes på brød, er Vita/Vita Light margarin bra alternativer. Til matlaging er det en fordel å bruke oliven- eller rapsolje. Rent kjøtt, fugl og fisk bør brukes fremfor pølser og farsemat.

Frukt, særlig eple, appelsin og pære bør være en naturlig del av kosten, det samme gjelder grønnsaker som de fleste kan spise langt mer av. Minst en tredjedel av middagstallerkenen bør være dekket av salat og grønnsaker.

Bønner, linser og erter bør brukes i større grad enn det man er vant til i et typisk norsk kosthold. Disse inneholder bla geldannende fiber som senker magetømmingshastigheten og fører til langsommere opptak fra tarmen, noe som gir en langsom og lav blodsukkerstigning. Belgfrukter er dessuten både energi og proteinrike, og kan gjerne brukes i stedet for poteter, ris og pasta som alle gir en nokså rask stigning i blodsukkeret.

Nøtter har et høyt energiinnhold, men gir en langsom blodsukkerstigning og kan være et godt alternativ mellom måltidene, for eksempel sammen med litt frukt eller en lettyoghurt med

Denne saken ble første gang publisert 13/11 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også