Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient

Genial genmat?

Det er gener i alt. Men er maten i Norge genmodifisert?

I pizzaen du spiste i går, inngikk det kanskje soyaolje. Og i denne soyaoljen fantes det muligens inntil 2 % genmodifisert soya. Litt her og litt der - når vi vet at halvparten av norske matvarer inneholder soya, kan mange bekker små snart utgjøre en nokså stor å. Hva slags effekt har dette på helsen din?

Helseeffekter

Mange er usikre på om moderne matproduksjon gir oss mat som er sunn, og stiller seg kritiske til sprøytemiddelrester, bakterier, tilsetningsstoffer, matbårne sykdommer, kugalskap og annet. Genmodifisert mat høres fremmed og skummelt ut. Et ekspertutvalg la i år 2000 fram en rapport om helsemessige konsekvenser av å spise genmodifisert mat. Flertallet i utvalget mener at genmodifisert mat nok ikke er så farlig som mange forbrukere kanskje tror, fordi godkjenningsordningen i Norge i stor grad luker ut helseskadelige genmodifiserte matvarer før disse kommer på markedet.

Likevel er det grunn til å ta hensyn til følgende problemstillinger:

1) Antibiotikaresistens medfører økt dødelighet, sykelighet og økte kostnader for helsevesenet. En rekke genmodifiserte planter har antibiotikaresistensgener. Norske myndigheter godkjenner ikke produkter som inneholder antibiotikaresistensgener.

2) Genteknologien gjør det mulig å produsere matvarer som kan gi oss en økt helsegevinst - enten gjennom å øke matvarenes innhold av helsebringende stoffer eller ved å redusere eller fjerne innholdet av helseskadelige stoffer. For eksempel pågår det forskning for å øke vitamin A-innholdet i ris, og det finnes varianter av raps som inneholder mindre av den usunne fettsyren erukasyre.

3) Mange matvarer inneholder enkelte proteiner som noen av oss reagerer allergisk på. Genmodifisering gjør det mulig å fjerne dette proteinet fra maten, slik at den ikke utløser allergi. Men på den annen side kan overføring av et allergifremkallende gen fra en art til en annen, få den genmodifiserte matvaren til også gi allergi. Dermed er resultatet en uønsket matvareallergi fra den genmodifiserte planten.

4) Genene, arvestoffet til alle planter og dyr er bygget opp av de samme fire byggesteinene. Bare rekkefølgen er forskjellig fra art til art. Genene koder for noen titusener av proteiner. Alle celler i et individ eller en plante inneholder det samme arvestoffet. I et måltid spiser du dermed ca. hundre tusen milliarder gener. Alle genene brytes ned i tarmen. Mye utskilles, men noen av byggesteinene brukes når kroppen din bygger nye celler. Genmodifiserte gener består av samme type byggesteiner som vanlige gener, og brytes ned som vanlig. Det er ingen grunn til å tro at gener skal kunne overføres til menneskets arvestoff gjennom maten, eller endre arvestoffet vårt.

Miljøeffekter

Alt etter hva man fokuserer på, vekker genmodifisering både bekymring og begeistring. Mange er for eksempel skeptiske til hvordan genmodifisering reduserer antallet arter og varianter, og spesielt hvordan motstandsdyktighet mot ugress- eller insektmiddel kan gjøre den genmodifiserte planten til en trussel mot omgivelsene. Andre planter har fått egenskaper som gjør at de selv produserer insektgift, noe som reduserer behovet for sprøyting - men som på den annen side kan ta knekken på flere andre typer nyttige insekter enn skadeinsektene. Dermed påvirkes hele økosystemet. Ufrivillig krysning mellom genmodifiserte planter og ville planter er også et problem. Derfor er norske myndigheter svært strenge med alle former for forskning på genmodifiserte planter i Norge.

Andre er svært positive til genmodifisering, fordi det kan øke matproduksjonen i verden, og dermed kanskje brødfø flere sultne munner. Men på den annen side - beregninger viser at det er nok mat i verden, den er bare fordelt feil. Så da er kanskje genmodifiseringen ikke nødvendig likevel?

Videre lesning

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!