Genene, selve arvematerialet i genmodifisert mat, er endret ved hjelp av moderne genteknologi.

Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient

Genmat, helse og miljø

Mange er skeptiske til genmat. Er det farlig for helsa?

Så lenge menneskene har drevet jordbruk og holdt husdyr, har vi også avlet frem avkom som er bedre enn forrige generasjon. Flotte kuer har fått lov til å få kalver, mens illsinte kuer med lite melk ikke har blitt avlet videre. Hvetekorn fra åkeren med den største kornhøsten har blitt sådd på flere åkrer neste år. På denne måten har vi mennesker sakte, men sikkert avlet frem planter og dyr som trives i de omgivelsene vi bor i, og som gir mye mat igjen i forhold til innsatsen. Og hva er det som styrer denne avlen? Jo, genene som får lov til å viderebringes i neste generasjon.

Hva er genmodifisert mat?

I og med at nesten all mat vi spiser har blitt avlet frem i hundrevis av år, kan man spørre seg hva som ligger i begrepet genmodifisert mat, også kjent som genmanipulert mat eller GMO-mat. Forskjellen er at genene, selve arvematerialet i genmodifisert mat, ikke er avlet frem gjennom generasjoner, men er endret ved hjelp av moderne genteknologi.

På denne måten kan egenskaper til visse arter bli tilført andre arter som aldri ville kunnet krysse seg i naturlig tilstand. Mais og soya var blant de første matplantene som ble genmodifisert, og genmodifisert mais og soya selges i store deler av EU og USA. Hittil har det i stor grad vært matprodusentene som har nytt godt av teknologien, ved at kornet tåler lavere temperaturer uten å ødelegges, eller at maisen tåler ugressmiddel. Men ny genteknologi brukes også til å forbedre smak og helsemessige egenskaper. Tenk deg en marmorert storfebiff der fettet ikke var mettet, men umettet. Det ville vært et fremskritt - kanskje.

FØRST: Mais og soya var blant de første matplantene som ble genmodifisert.=

FØRST: Mais og soya var blant de første matplantene som ble genmodifisert. © Foto: Elena Elisseeva/Crestock

Ikke tillatt i Norge

Vi har en streng lovgivning på genteknologiområdet i Norge, og hittil har ingen genmodifiserte matvarer blitt godkjent på det norske markedet. Dermed er vi garantert mot å spise denne typen mat. Norge opererer etter føre-var-prinsippet og vil ikke tillate slike matvarer før vi har sett langtidskonsekvensene. Hvis et genmodifisert produkt skal komme på markedet, må det gjøres en helserisikovurdering. Den skal sikre at maten ikke kan medføre allergiske reaksjoner, at innholdet av næringsstoffer ikke er endret, at maten ikke inneholder mengder med helsefarlige stoffer og at det ikke er fare for spredning av gener som kan gjøre oss resistente mot antibiotika. Godkjente, genmodifiserte næringsmidler skal merkes. EU har en nokså lik lovgivning som Norge på dette området, men de tillater salg av en rekke genmodifiserte produkter.

Men litt får vi i oss

Nesten halvparten av all mat i Norge inneholder soya i en eller annen form, enten som protein, olje eller som hele bønner. Fordi denne soyaen i stor grad kommer fra land der det er tillatt å genmodifisere, har vi ingen garanti for at ikke vi får i oss små mengder genmodifisert soya også her til lands. Det har også blitt satt en øvre grense for tillatte mengder genmodifiserte ingredienser i en matvare.

For eksempel: En soyaolje kan i dag inneholde inntil 2 % genmodifisert soya uten at det trengs merkes - men produsenten eller importøren må søke Mattilsynet om tillatelse til å selge denne.

Man jobber nå med å senke grensen til 1 %. Grunnen til at ikke grensen er 0 %, er at det i mange tilfelle dreier seg om 'forurensing' der genmodifisert soya vokser på naboåkeren til vanlig soya, og hvor det skjer en naturlig krysning mellom blomster og bier.

Videre lesning

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!