Advarer mot bruk av fillere
Det kan være livsfarlig
Spesialist advarer om cowboytilstander i Norge. – Setter du en filler feil, kan det være livsfarlig.
Fillere i lepper, kinn, hake og diverse områder i ansiktet, blir mer og mer vanlig.
Det tar under en halvtime å gjennomfør en behandling, og du trenger ikke engang besøke en autoristert klinikk for å fikset på ansiktet.
Fatale følger
Ansvarlig lege ved Akademiklinikken i Oslo, Bjørn Tvedt, synes utviklingen er bekymringsfull.
– Problemet i Norge er at det ikke er reguleringer på å gi fillere, som kanskje er noe av det som krever høyest medisinsk kompetanse for å gjøre trygt, understreker han.
Botox, derimot, er et medisinsk medikament, derfor må det være en lege som godkjenner behandlingen.
– Fillere er vanskeligere å kontrollere, da det ikke regnes som et legemidel. Dette er noe de seriøse aktørene i bransjen frustreres over. Helstilsynet er ikke blitt fulgt opp med nødvendige resurser og kompetanse parallellt med den eksplosive økningen i bruken av estetisk medisin.
– Fillere fungerer jo som et midlertidig medisinsk implantat som må settes med steril teknikk, og som har de samme bivirkningene som andre medisinske implantater. Dersom fillere ble klassifisert som et midlertidig medisinsk implantat, og ikke som en matvare, ville man enklere kunne sette krav til at utførelsen holder en nødvendig medisinsk yrkelsfaglig standard. For går det riktig ille, kan en feil filler-injeksjon få fatale følger, forteller Tvedt.
Han er klar på at det å sette fillere kan være livsfarlig.
En filler brukes for å skape volum og modellere ansikt og lepper. Det er svært vanlig, og er trygt å bruke dersom behandleren har god trening og medisinsk forståelse.
Det finnes to hovedkategorier fillers- permanente, og ikke permanente.
De permanente brukes knapt mer, da disse har vist seg å skape både medisinske og estetiske komplikasjoner etter noen år.
De ikke permanente er såkalt hyaluronsyre - fillere. Hyaluronsyre er det molekylet som binder vann i bindevevet vårt, og finnes naturlig i oss alle. Men det bygges opp og brytes ned ganske fort. I en filler er hyaluronsyren stabilisert, slik at det tar ca. 1 år før kroppen bryter den ned.
Dette er botox:
Botox er et navn på et såkalt neurotoksin. Dette er molekyler som midlertidig stopper overførselen av signaler fra muskelnervene til muskulaturen. Musklene slutter da å trekke seg sammen for en periode på 3-6 måneder. Etter det fungerer de som normalt. I ansiktet brukes det for å svekke mimikkmuskulatur som bidrar til å skape negative ansiktsuttrykk som sinne, nedlatenhet, bekymring, tristhet, avsky og redsel. Slik kan man dempe det negative følelsesuttrykket som ansiktet kommuniserer hos de som har dette ufrivillig. I ansiktet bruker man svært små doser fordi musklene er små. Dette gjør at neurotoksinbehandling mot ansiktsrynker er svært trygt. Tryggere enn fillers.
Kilde: Bjørn Tvedt
– Får du en infeksjon, spesielt om du har dårlig immunforsvar, kan det være dødelig. I Brasil er det flere som har dødd etter at de har fått store mengder filler i rumpa.
Les også: Frisørenes beste tips: – Ikke gjør dette hjemme
Flere blir blinde
Årsaken til infeksjoner er for eksempel at behandlere bruker urene nåler, hvilket kan føre til blodforgiftning.
– Nettopp av den grunn er det særdeles viktig at de som setter filler har utdannelse innenfor operasjonshygieniske prinsipper. Det er det ingen krav til i Norge, forklarer Tvedt.
Infeksjoner er ikke den eneste konsekvensen som kan oppstå om filleren ikke blir satt riktig.
– Langvarige allergiske problemstillinger, som nesten er helt umulig å løse, kan også oppstå.
– Blir filleren satt feil, og du får den inn i blodåren, kan det få svært alvorlige konsekvenser. Da dør hudområdet fordi det får ikke nok blod. Er det hudområdet tilfeldigvis netthinnen din, blir du blind.
Tvedt forteller at på verdensbasis har flere hundre blitt blinde etter filler-behandlinger. En av dem i Sverige.
– Det er fullt av blodårer i huden vår, og får du spissen inn i en blodåre og sprøyter filler inn der, så kan filleren forsvinne motstrøms inn i en gren som går opp til øyet, eller til og med opp til hjernen. Men går den opp til netthinnen, så dør netthinnen, og du blir blind. Har du ikke medisinsk kompetanse, kan det være lett å sette nålen feil, sier han.
Les også: Linda Johansen: - Sjokkert over botox-hets
Oppsvulmede lepper
Skrekkbildene man i blant ser av overfylte lepper, er en konsekvens av noe annet.
– Det er som regel resultat av dårlig estetisk kompetanse hos både behandler og pasient. Altså en estetisk komplikasjon på grunn av overdosering.
- Det er ikke så farlig, for det går over, men jeg ser desverre pasienter som har gått rundt med snåle lepper i over 10 år, uten å vite at filler hos noen faktisk kan sitte i mange år. Da føler de seg litt snytt når man fjerner filleren, og de får se at de faktisk hadde finere lepper uten filler.
- En stor akutt hevelse kan skyldes allergi. Da må man ha akutt behandling mot det. Men det er det å få det inn i blodårer som er farlig, i tillegg til infeksjoner som kan dukke opp mange måneder etterpå. Da kan ansiktet hovne helt opp. Flere har blitt lagt inn på sykehus på grunn av infeksjoner og byller som dukker opp i ettertid.
Han er ikke overrasket over at slike uheldige situasjoner oppstår, når de som setter stikkene ikke er utdannet innenfor helse.
– Når alle, fra konditorer til bilmekanikere, helt lovlig kan tjene penger på filler-behandlinger, er det klart slike ting kan skje. En ting er at de ikke har noen anatomisk utdannelse eller medisinsk utdannelse, de vet heller ikke nok om hygiene.
Problemet slik Tvedt ser det er at uansett hvor mange feilbehandlinger man utfører, kan ikke behandleren bli stoppet med loven i hånd, siden det ikke er noe krav til at man skal være helsepersonell for å sette filler.
– I Norge trenger man ikke en gang å ta et kurs for å sette fillere. Det er hyggelig å si at du har tatt et helgekurs, men du trenger det ikke. Det er botox-parties og filler-parties. Det er absolutt ikke greit. Og det er ikke bare hudterapeuter og sykepleiere som er problemet, det er også leger, sier legen.
– Det blir veldig useriøst, og det der ser ikke legeforeningen med blide øyne på, legger han til.
Les også: Julie Bergan slo tilbake etter botox-henvendelse
Strengere i nabolandet
Tvedt forteller at det i Danmark er helt annerledes enn i Norge. Der er det bare 90 stykker som får lov å ha ansvaret for å utføre filler- og botoxbehandlinger. Sykepleiere og lignende kan jobbe på klinikken, men den som har ansvar for alt sammen er en estetisk lege. Enten en hudlege, eller en plastikk-kirurg.
Skrekkeksempler
Estetikk er også noe Tvedt mener man bør ta på alvor, selv om et "stygt" resultat ikke nødvendigvis er farlig.
– Mange unge jenter ødelegger leppene sine ved å fylle dem. De har de fineste leppene når de er naturlige.
– Det er veldig trist når det blir ansett som en form for mote, eller som sminke. Det er et problem, for det kan være farlig.
Influencer-favoritt
Skin Booster er en behandling som ofte dukker opp i sosiale medier, når influencere legger ut at de har vært og tatt Skin Booster.
Men heller ikke denne, noe "mildere" formen for behandling, er uproblematisk.
– Skin Booster er en tynn, tynn filler, men det hjelper ikke. Alt som stikkes under huden må settes på helt riktig måte. I Norge har vi hatt et eksempel på en pasient som var nær døden etter en slik. behandling. Hun hadde dårlig immunforsvar, fikk en infeksjon, og lå på sykehuset i lang tid etterpå.
Les også (+) Ektemannen er blant landets rikeste, men han skjuler en hemmelighet
Lege tilgjengelig
Dr. Karim Sayed er leder for Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin.
Han støtter kollega Bjørn Tvedt, og etterlyser også en strengere regulering av hvem som kan sette injeksjoner.
– Man kan altså få alvorlige komplikasjoner av filler- behandling, så det må man vite.
– En ting er å sette filler, noe helt annet er å løse komplikasjonene som kan oppstå ved filler-behandling. Det krever medisinsk kompetanse, og det krever også legemidler, understreker Sayed.
Han mener man bør være lege, sykepleier eller tannlege for å få lov til å injisere.
Du kan åpne klinikk i morgen
– Er man for eksempel kosmetisk sykepleier, er det fint om man har et tett samarbeid mellom sykepleieren og ansvarlig lege ved klinikken. Altså en lege som bør være tilknyttet klinikken, men ikke trenger å være der hele tiden. En lege som er klar i tilfelle det oppstår komplikasjoner.
– Det kan jo oppstå akutte komplikasjoner, og komplikasjoner over tid, som innkapsling av filleren, infeksjoner og lignende, legger han til.
Det at hvem som helst kan sette filler ser han på som svært risikabelt.
- Du, som journalist, kan åpne en klinikk og injisere fillere i morgen, om du vil det. Det sier jo alt.
– Men nå jobbes det for at lovverket som regulerer kosmetiske behandlinger skal endres. I Danmark har det kommet nytt lovverk, og i Sverige er det på trappene. Men foreløpig vet vi ikke helt hvordan det nye lovverket i Norge vil bli. Det viktige er pasientsikkerheten, den må alltid være i fokus, avslutter han.
Denne saken ble første gang publisert 09/10 2020, og sist oppdatert 21/01 2021.
