Er dette et tegn på nordmenns latskap?
Salg av ferdiggrøt har sprengt kapasiteten hos Fjordland.
(SIDE2): Nordmenn vil bare ha mer og mer av ferdiglaget ris- og havregrøt.
Flere millioner porsjoner
Ferdigmat i dag er ikke lenger bare frysepizzaer og kjappe middagsløsninger fra mikrobølgeovnen.
De siste årene har også ferdiggrøt i ulike varianter blitt en populær rett og en av de største produsentene på markedet er ferdigmatgiganten Fjordland.
- Det er helt enormt hvordan grøtsalget fortsetter å stige. Siste 12 måneder ble det spist hele 20 millioner porsjoner Fjordlandgrøt, sier Anne Marit Rødland, kommunikasjonssjef i Fjordland, til Side2.
Rødland kan informere om at selskapet har hatt en stigende utvikling med 11,52 millioner grøtporsjoner i 2011, 13,21 millioner grøtporsjoner i 2012 og 15,23 millioner grøtporsjoner i 2013.
Ifølge kommunikasjonssjefen er det risgrøt som er den mest populære varianten, etterfulgt av rømmegrøt.
- Men byggrynsgrøten som kom på markedet for 1,5 år siden er blitt veldig populær, og populariteten stiger, forteller hun.
«Annerledes» havregrøt
I februar i år kom Fjordland Havregrøt på markedet og de som kanskje trodde at ferdiglaget havregrøt ikke ville bli det helt store, tok feil.
- Å lage havregrøt på den tradisjonelle måten går veldig raskt. Fjordlands havregrøt er ikke laget på de tradisjonelle lettkokte havregrynene som folk flest lager grøt på. Havregrøten er laget på steel-cut, eller kuttet havre på godt norsk, forklarer Rødland.
Hun legger til at steel-cut havre er svært populært og trendy i USA og at stadig flere i Europa nå begynner å legge merke til denne havrevarianten.
- Kuttet havre trenger lang koketid og er mindre bearbeidet enn de valsede lettkokte havregrynene vi kjenner så godt i Norge. Den lange koketiden får frem den gode, opprinnelige og nøtteaktige havresmaken. Kornene blir fastere og gir mer tyggemotstand og grøten får en lettere konsistens.
Flere varianter?
Kommunikasjonssjefen tror det er mange grunner til at ferdiggrøt er blitt så populært.
- Grøt oppfattes som sunt og godt, og i tillegg er den laget på ekte og rene råvarer, tilsvarende slik grøt lages hjemme. Grøt er noe som veldig, veldig mange liker. Det oppleves som enkelt og rimelig.
Kommunikasjonsrådgiveren forklares at all grøten fra Fjordland lages på Tretten i Oppland.
- Kapasiteten er sprengt. Vi utvider derfor nå og investerer i en ny grøtlinje slik at vi kan lage enda mere grøt.
Hva slags nye grøtvarianter kan forbrukerne forvente seg å se i butikkhyllene i fremtiden?
- Det er for tidlig å si om vi vil lage noen nye grøtvarianter til neste år, men vi vil lytte til kundene våre og ta hensyn til hva kundene ønsker når vi beslutter om vi skal lage mer av de eksisterende variantene eller om vi også skal lansere nye grøtvarianter, forklarer Anne Marit Rødland.
- Det har vært mye fokus på grøt og grøt serveres i flere situasjoner og på flere spisesteder enn tidligere. I fjor lanserte Fjordland uttrykket grøttapas som er en ny måte å spise grøt på ved å ha masse skåler med tilbehør slik at hver og en kan velge og mikse egen topping. Vi ser at det blir mer og mer populært med ulike type toppinger til grøt.
Med på grøtsuksessen
Også meieriprodusenten TINE har kastet seg på grøttrenden og lanserte et nytt grøtprodukt i februar i år.
- Grøt er blitt trendmat i Norge, og har fått et skikkelig oppsving de siste årene, sier Unn Grønvold Nikolaisen, kategoridirektør i TINE, til Side2.
- Grøtene fra 14 har totalt sett solgt nesten 700.000 enheter så langt i dagligvarehandelen. I Narvesen ble 14-serien også kåret til «Årets produkt» som viser forbrukerne virkelig setter pris på dette konseptet.
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2014.