Veronica fikk hjerneslag
Veronica (32) kollapset på hytta – forsto ikke at noe var alvorlig galt
Veronica var på hyttetur da hun kjente noe rart på venstre side av ansiktet. – Jeg følte meg kjempedum og ble flau, siden jeg selv er sykepleier, sier hun.
Veronica Finborud fra Jessheim står smilende i hvit sykepleieruniform og ser slett ikke ut som en slagpasient. Men det er hun.
26. januar 2019 var Veronica på jentetur i Trysil. Fredag hadde de kost seg i slalåmbakken og vært på afterski. Neste morgen var det god stemning rundt frokostbordet. Damene gledet seg til en ny dag i skibakken.
Det var da Veronica kjente noe rart på venstre side av ansiktet og utbrøt: «Oi. Nå skjer det noe».
I neste sekund snurret rommet rundt i en vill fart. Veronica ble svimmel og kvalm og måtte løpe ut og kaste opp.
– Jeg hadde bare lyst til å synke sammen i snøen, men fikk karet meg inn i seng. Turvenninnene ble bekymret, men Veronica sendte dem av gårde til skibakken. «Det kom sikkert til å gå over snart», sa hun.
Bestevenninnen Kaja ble igjen på hytta for å se til Veronica. Venninnen var bekymret og ville ringe legevakten, men Veronica mente hun bare trengte litt hvile.
Les også: Sara Emilie (28) ville forandre hele kroppen. Så tok hun et valg som endret alt
Hodepine
– Jeg merket at det var noe som ikke stemte, men trodde ikke at det var farlig.
Etter å ha ligget til sengs i flere timer, bestemte Veronica seg for å reise hjem. Hun var ikke lenger så svimmel, men hadde fremdeles hodepine. Dessuten skar dagslyset sånn i øynene. Veronica dro hjem til Jessheim, til sofaen og samboeren. Da hodepinen ikke hadde gitt seg neste dag, ringte hun legevakten.
«Hvorfor har du ikke ringt før», sa de på legevakten da hun beskrev symptomene sine. Veronica ble bedt om å komme med det samme. Ganske fort ble det tatt CT, og legene konstaterte at hun hadde hatt et lite hjerneslag.
Symptomer på hjerneslag
- Lammelser, nummenhet og nedsatt kraft i den ene kroppshalvdelen er vanlig.
- Hvis du snakker uklart eller har problemer med å finne riktig ord, kan det være tegn på et hjerneslag.
- Synsforstyrrelser, bevissthetstap, balanseproblemer eller plutselig kraftig hodepine.
- Ring 113 ved mistanke om hjerneslag, hvert sekund teller. Ved mistanke om hjerneslag er det viktig at personen holder seg i ro, helst liggende i sideleie. Dette for å reduseres faren for at oppkast kommer ned i luftveiene. Du skal heller ikke gi mat og drikke eller medisiner. Snakk rolig, sakte og tydelig til vedkommende.
Kilde: Nasjonalforeningen.no
– Jeg følte meg kjempedum og ble flau, siden jeg selv er sykepleier.
I jobben sin var Veronica vant til å være oppmerksom på symptomer på slag etter forskjellige behandlinger hos pasientene. Hun hadde heller ikke de vanlige symptomene på slag, men mer diffuse, som lett kan forveksles med andre mindre alvorlig sykdommer. Og hun var jo så ung. At det kunne være slag, hadde ikke falt henne inn.
Legene forsto ikke hvorfor Veronica hadde fått hjerneslag. Etter noen grundige undersøkelser trodde legene de hadde svaret. De fant et lite hull i hjertet hennes.
Nytt hjerneslag
Fire dager etter hjerneslaget, 30. januar, skulle Veronica gjøre seg klar til operasjon med en dusj. Da skjedde det på nytt: Hun hadde knapt kommet seg opp fra sengen da rommet snurret rundt. Også denne gangen kastet hun opp. Nå var hun heldigvis i trygge omgivelser. Denne gangen gikk hjerneslaget utover balansen og finmotorikken i venstre side.
– Det var helt merkelig å oppdage at venstrearmen min levde sitt eget liv. Jeg hadde ikke kontroll over den og ble kjemperedd. Men heldigvis var moren min med og snakket med legene.
Selv var hun for omtåket til å få seg hva de snakket om.
Ved mistanke om hjerneslag bør den det gjelder, prøve å utføre disse handlingene:
- Prate: Prøv å si en kort, sammenhengende setning.
- Smile: Prøv å vise tenner, le eller smile.
- Løfte: Prøv å løfte armene.
- Er det vanskelig å utføre en eller flere av disse, ring 113 så raskt som mulig. 90 prosent av alle som får hjerneslag, har ett eller flere disse symptomene.
Kilde: Nasjonalforeningen.no
Legene ønsket å tette hullet i hjertet hennes, men da Veronica våknet etter operasjonen, sa legene at det ikke var noe hull der likevel. I stedet hadde hun fått operert inn en chip som skulle passe på hjerterytmen.
Veien tilbake
Nå startet rehabiliteringen på Ahus med fysioterapi. Det andre slaget hadde gått utover finmotorikken i venstre arm. Men heldigvis var taleevnen og hukommelsen intakt.
Da hun kom til Sunnaas på rehabilitering, forsto Veronica hvor heldig hun hadde vært. For der var det både folk på hennes egen alder og barn som var rammet langt verre enn henne.
– Der kom jeg med bare en arm som skulle trenes opp, sier Veronica.
Hun var utålmodig etter å komme tilbake til jobben og begynte i ti prosent stilling etter fire måneder. I mars i år var hun tilbake i hundre prosent stilling i jobben som sykepleier ved Oslo universitetssykehus.
– Jeg har fantastiske kollegaer som passer på meg hvis de synes jeg stresser for mye. Nå kan jeg til og med gå nattvakter.
I starten syntes Veronica det var skummelt ikke å vite årsaken til hjerneslaget. Tenk om det skjedde igjen når hun var alene?
– Den første tiden bar jeg med meg telefonen over alt. Men nå tenker jeg ikke så mye over det lenger. Jeg føler meg frisk og sprek. Dessuten har jeg chipen som overvåker hjertet mitt. Det er en trygghet.
Nå var det viktigere enn noen gang at Veronica trente. Det hadde hun lært på Sunnaas.
– Jeg var støttemedlem på treningssenteret, men kom liksom aldri i gang med treningen.
Les også: Susanne ble forlatt av moren da hun var to år – det takker hun henne for i dag
Begynte å løpe
Heldigvis fant hun et treningsopplegg som passet for henne, hos et ektepar på Jessheim som har lang erfaring med rehabilitering. Her fikk Veronica den hjelpen og veiledningen hun trengte. Det var viktig å bygge opp både balanse og styrke. Etter hvert begynte hun med kondisjonstrening.
– Jeg fant ut at det å løpe er gøy. Det hadde jeg aldri trodd.
Snart ble hun en del av en liten treningsgruppe med fem deltagere i regi av treningsstudioet Merkes, hvor målet er å klare å gjennomføre Norgesløpet 3. oktober i Jessheim.
Et hjerneslag kan opptre hos hvem som helst og i alle aldre, men det er vanligst blant eldre. Gjennomsnittsalder ved hjerneslag er over 70 år. Det finnes en rekke risikofaktorer for hjerneslag som det går an å behandle eller gjøre noe med:
- HØYT BLODTRYKK er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag i alle aldersgrupper.
- DIABETES gir økt risiko for hjerneslag og økt risiko for høyt blodtrykk. Jo bedre regulering av diabetes og blodtrykk, desto mindre er den økte risikoen.
- RØYKING frarådes sterkt på grunn av økt risiko for aterosklerose og slag. Passiv røyking synes også å være uheldig.
- HØYT KOLESTEROL medfører økt risiko for hjerneinfarkt. Det er derfor vanlig å behandle høyt kolesterol med medisiner hos pasienter som har hatt slag, eller har høy risiko for slag.
- HØYT ALKOHOLFORBRUK er også forbundet med økt risiko.
- ARTERIEFLIMMER (hjerteflimmer) gir betydelig økt risiko, spesielt etter fylte 65 år.
- DRYPP eller såkalt «varsel»-slag. Betegnes på fagspråket TIA = transient ischemic attack. Har du noen av disse tilstandene, bør du snakke med legen din om hvordan risikoen din kan reduseres.
Kilde: NHI.no
Veronicas mål er å gjennomføre løpet på under en time.
– Jeg er optimistisk og har tro på at jeg skal klare målet jeg har satt meg.
Veronica snører på seg joggeskoene, klar til en treningsøkt før jobb. Hun tar sats og spretter lekende lett opp trappene. Formen er det ingenting å si på.
– Nå gleder jeg meg bare til å komme i mål på Norgesløpet, sier hun med et stort smil.
Les også: Laget middag da alt gikk i svart: – Barna reddet meg
Stor påkjenning
Å få hjerneslag i ung alder er en stor påkjenning både for den som rammes av slaget, og for familien. Det er spesielt utfordrende for dem med mindreårige barn, viser en studie fra Høgskolen i Innlandet fra 2014.
Hvert år får ca. 12 000 nordmenn hjerneslag, og 25 prosent av disse er under 65 år gamle. Førsteamanuensis Randi Martinsen ved Høgskolen i Innlandet mener mye kan gjøres for å gjøre overgangen til hverdagslivet lettere for denne sårbare gruppen.
– Den akuttmedisinske behandlingen er blitt bedre, slik at flere overlever et hjerneslag. Men det betyr at det også er flere som lever videre med et hjerneslag og deettervirkningene dette har, sier Martinsen.
Hun har dybdeintervjuet 52 personer i arbeidsfør alder (18–67 år) som har gjennomgått et hjerneslag. Mange av dem forteller ganske nedslående historier.
– De er veldig sårbare. Overgangen til arbeidslivet og familielivet kan være svært utfordrende. Mange opplever samlivsbrudd, og noen opplever det krevende å opprettholde kontakten med barna sine, sier Martinsen.
Les også: (+) Jeg fikk en lapp der det sto 312. Det var romnummeret hans
Problemer når man kommer hjem
Mange opplever at det går greit i begynnelsen, så lenge de blir tatt hånd om på sykehuset og i spesialisthelsetjenesten.
Problemene oppstår når de kommer hjem og tilbake til hverdagslivet. Da kan det være utfordrende å leve opp til forventningene om å hente og levere i barnehagen, lage middag, gå på butikken og komme seg tilbake på jobb.
– Flere opplever at det ikke er de fysiske symptomene som er verst, men de usynlige symptomene som ikke synes utenpå. Det kan for eksempel være problemer med hukommelsen, med språket eller at de føler seg veldig slitne. Det er ikke så lett å forklare til andre når de ser tilsynelatende friske ut, sier Martinsen.
Denne saken ble første gang publisert 21/12 2020, og sist oppdatert 21/12 2020.
