Hudkreft:
Hudlegen svarer om sol og føflekker
Er du klar for solsesongen?
For mange nordmenn er det ofte påskeferien som innleder sesongen for soleksponering, og med solskinn kommer solbrenthet.
Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder føflekkreft. Mens menn oftest får det på ryggen, får kvinner det oftest på leggene.
Jon Langeland er hudlege på Doktoronline.no, og får en rekke spørsmål om sol, hudkreft og farlige føflekker. Her har vi samlet noen av dem.
Spørsmål om sol og kreft
- Jeg er lege og spør på vegne av meg selv og mine pasienter fordi jeg synes at den generelle informasjonen er for uklar/dårlig. Hudleger sier: "Nyt solen, men...", skriver en bruker på Doktor Online.
Her får du alle brukerens spørsmål, med svar fra hudlege Jon Langeland.
- Svarene under er basert på det som regnes for "god medisin" blant dermatologer idag, skriver Langeland i sitt svar.
1) Er det solskinn eller "følt"/synlig solbrenthet som øker faren for hudkreft?
Svar: Solbrenthet er verre enn den samme totale UV-energien over lengre tid. Ved solbrenthet får man delvis celledød (apoptose), og høyst sannsynlig større DNA-skade med tilsvarende risiko for kreftutvikling. Spesielt malignt melanom, men også plateepitelcarsinom. Man ser også en nesten proporsjonal økning av basalcellecarsinomer i forhold til mengden UV eksponering (A+B).
2) Hvordan defineres solbrenthet?
Svar: Solbrenthet er en vedvarende rødhet og varmefølelse i huden i timer etter at soleksponeringen har opphørt. Derfra kan det være forskjellige grader, fra lokal til generell forbrenning, med nedsatt allmentilstand, uttalt varme og ømhet i huden, og opptil vanligvis 2. grads forbrenning med blemmedannelse.
De som har vært gjennom en slik forbrenning bør følges opp særlig nøye i årene fremover med tanke på hudkreftrisiko, og da spesielt malignt melanom i det området som har vært forbrent.
3) Øker faren for godartet og ondartet hudkreft like mye ved soling?
Plateepitelcarsinom inkl. solare keratoser (vanlig, mild kreftform, red.anm), har det mest linjære forholdet til total soldose (UVB + UVA), mens melanomene (føflekkreft, red.anm.) synes å være noe mer knyttet til solforbrenninger. Basaliomer (den mest vanlige hudkreftformen med svært god prognose, red.anm) involveres også av andre faktorer (ca 25%), og kan befinne seg på ueksponerte steder.
Alle typer hudkreft, og spesielt plateeepitelcarsinom samt basalcellecarsinomer har nok en tendens til å komme etter en kumulativ dose i aktuelle området, som likner en effekt der et glass er fullt med vann, og det renner over. Dvs at når det dukker opp flere solare keratoser og evt basaliomer, er det et tegn på at maksimaldosen allerede er oppnådd, og man bør legge om "livsstilen".
4) Bør vi smøre hele kroppen (inkludert føflekker) like mye? Og med hva slags smøring?
Beskytt deg mot påskesolen
Hudleger advarer mot et ensidig fokus på høy solfaktor som beskyttelse mot påskesolen.
- Det vesentlige er å ta pauser fra solen, bruke nok krem og å smøre seg flere ganger, sier overlege Joar Austad ved hudavdelingen på Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus, i en pressemelding fra solkremprodusenten Aco.
Austad mener solkremer med svært høy faktor kan gi en falsk trygghet mot solskader fordi mange bruker altfor liten mengde krem når de smører seg.
- Undersøkelser viser at mange bare bruker halvparten av det som er nødvendig, og da vil selv ikke en solkrem med høy faktor gi god nok beskyttelse. For de aller fleste vil faktor 15 eller 20 være nok for å oppnå god solbeskyttelse når den smøres i riktig mengde. sier han.
Det viktige er altså ikke å velge en faktor som er så høy som mulig, men å bruke nok solkrem og å huske å smøre seg flere ganger.
I solvettreglene, som er skrevet av Kreftforeningen, er riktig bruk av solkrem bare ett av flere gode solråd. Det er også viktig å ta pauser fra solen, og å bruke klær, hatt og solbriller når det er nødvendig.
Ja, det bør smøres. Vi anser dagens solkremer for sikre, og man bør benytte A+B av de best dokumenterte merker, evt kombinasjon av kjemiske- og barrierefiltre. Man bør også benytte klær, parasol, caps med nakkebeskyttelse osv de timer av dagen når solen er på det sterkeste. Man kan "friste" pasientene med at det som holder huden best og mest elastisk, flekkfri, rynkefri osv. i lengden, også er det som reduserer risikoen mest for hudkreft.
5) Solen gir blant annet d-vitaminer og psykisk velvære. Hvordan skal dette veies opp mot faren for hudkreft?
5a) Man kan ha like godt fysisk velvære i varmt, solrikt klima ved å beskytte huden og tilpasse soleksponeringen, om ikke bedre. Man slipper ubehaget med solbrenthet og bekymringen for andre skader og kreftutvikling. Dette handler mest om vaner og tilpasning.
5b) Om sommeren vil de med hudtype 1-4 oppnå tilstrekkelige D-vitaminverdier ved eksponering med t-skjorte, selv om man bruker noe solbeskyttelse. For de fleste med disse hudtypene vil det være viktigst å passe på å ikke få for mye UV-stråler om sommeren.
6) Hvis vi har underlag/smøring så vi ikke blir synlig solbrente, kan vi da ligge ubegrenset i solen (-og solarium-)?
Selv om man har underlag så både pigmentet er aktivert, og epidermis er blitt fortykket etter uker i solen, vil det være tilrådelig å holde total kumulativ UV-dose nede ved å fortsette med solbeskyttelse utover sommeren/i ferien, men risikoen for å bli brent vil være mindre.
7) Hvordan bør vi forholde oss til moderne solarier?
Solariebruk frarådes av hudleger over hele verden fordi det øker den kumulative UV-dosen og man kan få svært høye doser UVA uten å merke noe særlig i huden, noe som ser ut til å kunne øke risikoen for bla melanom utvikling i yngre alder, men også skader i hudens dypere lag (bindevev) med forsterket hudaldring (lengre bølgelengde gir dypere penetrasjon). Evt må man vurdere om mer d-vitamin kan tilføres gjennom kosten.
Vi oppfordres til å følge med på føflekkene våre. På Doktor Online har brukerne stadig bekymringer knyttet til føflekkene sine:
Føflekk som klør
Jeg har en liten føflekk på ribbenet nedenfor brystvorten. Den er max 2 mm, og jeg ville ikke reagert på den hvis det ikke var for en grunn: den klør tidvis meget sterkt. Den er rund som et knappenålshode og lysebrun. Bør den fjernes?
Føflekker og barbering
Ved barbering får jeg noen ganger små punktblødninger på halsen, og gjerne rundt der hår kommer opp, eller der det er små neller eller kviser. Disse slutter å blø etter bare et par minutter. Hvis man får slik liten punktblødning rett i kanten av en føflekk ved barbering en gang i blant (kanskje 2-3 ganger i året), vil det kunne utgjøre noen risiko for føflekkreft? Eller hva hvis det skulle skje på selve føflekken?
Det er vel uansett ingen grunn til å fjerne slike føflekker forebyggende på halsen hvis de er relativt flate og ser helt fine ut i etterkant og ikke viser noen tegn til føflekkreft (ved selvundersøkelse og hos lege/hudlege)?
"Det har vært gjort studer på føflekker i utsatte regioner som blir utsatt for stadige småtraumer - det være seg belter, buksestrikker, spenner og barbering, skriver hudlegen.
Celleforandringer i føflekk
Jeg har fjernet en føflekk, og fikk i dag vite at det var celleforandringer i den. Legen min sier følgende: Malingt melanom med substitusjonell spredning. Størrelse 7x4 mm, tykkelse 0,35 mm. Frie resiksjonsrender (2 mm, tror jeg). Legen sier at alt er borte, men henvises til kir. avd for å fjerne litt mer av huden rundt. Kjenner at jeg er urolig for en evt spredning, selv om hun sier at alt er borte...Hva er din vurdering med bakgrunn i disse opplysningene?
"Jeg forstår at du er urolig. Malignt melanom er potensielt farlig og kan teoretisk sett spre seg. (...)", skriver Jon Langeland. Se hele svaret til hudlegen her.
Smitter hudkreft?
Jeg har vært på hudlegesjekk og sett over føflekker. Ble litt engstelig etterpå, da jeg så at på et av stedene der det ble sett med dermatoskop, var det en gammel kvise som har sprukket/lite sår. Denne kvisen sprakk littegrann tidligere samme dag som undersøkelsen, og den ligger like ved en føflekk og et arr som ble undersøkt, slik at dermatoskopet også kom i kontakt med kvisen/kvisesår. Er det noen som helst fare for hudkreft hvis dermatoskopet tidligere på dagen har blitt lagt inntil en føflekk med kreft hos andre pasienter (samme dag)? (...)
Les hele spørsmålet og svaret fra Jon Langeland her.
Les også:
Dette er de vanligste hudkreftformene
Sexologen svarer om sex og samliv
Gynekologen svarer om overgangsalder
Denne saken ble første gang publisert 10/04 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.