Forskere ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen har skannet hjernen til 50 små barn.

Resultatet viser tydelig at de som hadde høy risiko for å utvikle dysleksi, hadde en annen hjerneaktivtitet enn de som ikke var i faresonen, skriver forskning.no.

Pasienthåndboka: Hva er dysleksi?

Lav blodgjennomstrømming

I forsøket inngikk 25 barn i femårsalderen i det som var definert som en risikogruppe. Kontrollgruppen besto av 24 barn.

Barna fikk se bilder og korte tekster gjennom dataskjermbriller, mens de lå i en MR-trommel. Samtidig skulle de trykke på knapper når bildet viste et bestemt tema. Forskerne målte blodgjennomstrømmingen i hjernen, og sammenliknet de to gruppene.

Barna som hadde høy risiko for å utvikle dysleksi, hadde lavere blodgjennomstrømming i hjernens språksenter.

Ved å bruke FMRI-teknikk (Functional Magnetic Resonance Imaging) er det mulig å se hvilke deler av hjernen som er aktivert ved ulike mentale utfordringer.

Tidlige tiltak

Forskergruppen ved UiB har fulgt barna tett de siste fire årene. Lese- og skriveferdighetene til åtteåringene viser seg å stemme med risikoindeksen som ble laget da ungene var fem år.

Les også: Foreldre tror ikke barna er overvektige

De barna som forskerne regnet med ville få dysleksi, har nå vanskeligere for å lære enn dem som ikke befant seg i risikogrupppen. Håpet er at om dysleksi oppdages tidlig hos barnet, kan det settes i gang tiltak på et tidlig stadium.

- Når vi ser hvordan hjernen arbeider kan vi med større sikkerhet gå tidlig ut og si at dette barnet har risiko for å få dysleksi, og dermed sette i verk tiltak tidlig, sier Turid Helland, førsteamanuensis ved avdeling for biologisk og medisinsk psykologi, ved UiB.

Gutter mest utsatt

Nyere forskning tyder på at 10-20 prosent av befolkningen har dysleksi. Tilstanden er fire ganger vanligere blant gutter enn blant jenter.

Lesevansker, som er den vanligste grunnen til spesialundervisning i skolen, skyldes som regel dysleksi.

BARNESYKDOMMER: Hva feiler det barnet ditt?

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Presidentvalget

– Helse bedre med Obama

Etter fem år i det amerikanske helsevesenet har Tormod Westvik sett hva som virkelig skiller Norge og USA.

Vinter- og sommertid

Sommertid tar liv

Flere får hjerteinfarkt i når vi stiller klokka, viser ny forskning.