Høysensitiv

Kjennetegnene på at du er høysensitiv

Én av fem føler mer enn andre.

HØYSENSITIV: Hvis du er høysensitiv, tar du til deg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen. Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger de mer tid til å komme i balanse. Foto: Getty Images

HØYSENSITIV: Hvis du er høysensitiv, tar du til deg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen. Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger de mer tid til å komme i balanse. Foto: Getty Images

Publisert Oppdatert

Har du sterke antenner og føler du tar inn omverdenen uten filter?

Er du vâr for hvordan menneskene rundt deg har det til en hver tid, fanger opp stemninger og blir sliten når det skjer mye rundt deg, også når det er morsomt?

Å være høysensitiv er et personlighetstrekk hos omtrent en femdel av befolkningen.

Slike personer har et nervesystem som er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos andre mennesker - og inntrykkene bearbeides dypere.

- Det kjennetegnes av at man er ekstra vâr, intuitiv og oppmerksom på atmosfærer og situasjoner, som stemningen i et rom, hvordan andre mennesker har det, om det er konflikter under overflaten, sier Trude Sletteland daglig leder for Impulssenteret AS og leder for Senter for høysensitivitet.

Hva er høysensitivitet?

  • Å være høysensitiv er det å være veldig sensitiv, følsom, var og mottakelig for inntrykk og stemninger.
  • Høysensitivitet regnes som et personlighetstrekk, og forskning viser at mellom 15-20 prosent av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad.
  • Det er den amerikanske psykologen Elaine Aron som er forskningspioneren bak høysensitivitet. Hun har forsket på dette siden 1991, og har gitt ut flere bøker om tema, blant annet bestselgerboka "The Highly Sensitive Person", som kom ut på norsk i vår.
  • Forskere regner høysensitivitet som medfødt og det forekommer også hos dyr. Biologer har observert det i alt fra fluer til aper. Personlighetstrekket avspeiler en type overlevelsesstrategi, nemlig det å observere før man handler.
  • Undersøkelser av hjerneaktiviteten hos høysensitive, viser en høyere aktivitet og blodgjennomstrømming i høyre hjernehalvdel. Dette forklares med at den høysensitive har kraftigere og mer finstilte "antenner" enn majoriteten av befolkningen.
  • Høysensitivitet er ikke det samme som det å være innadvendt. Faktisk er 30 prosent av alle høysensitive utadvendte.
  • Ofte brukes forkortelsen HSP (Highly Sensitive Person) om personlighetstrekket.

Kilde: Foreningen for høysensitive i Norge og Impulssenteret

Du blir også lettere overveldet. Når de legger merke til alt som skjer blir de overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid.

- I tillegg sliter mange med lav selvfølelse, fordi det i den vestlige kulturen ofte er ansett som negativt å være sensitiv og følsom. I en del andre kulturer ses sensitivitet på som en styrke, og høysensitive mennesker der har ikke de samme utfordringene, sier hun.

På den andre siden er du kanskje ekstra kreativ, omsorgsfull, intuitiv, fantasirik og samvittighetsfull.

Ingen sykdom, men kan blir lettere syk

Å være høysensitiv er ingen sykdom eller diagnose, men et helt normalt karaktertrekk som finnes hos 15-20 prosent av befolkningen - og hos like mange kvinner som menn.

Psykolog Trond Haukedal sier at hvis du er høysensitiv, tar du til deg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen. Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger de mer tid til å komme i balanse.

- Men i et samfunn preget av hurtighet, krav, stress og konstante inntrykk, blir de høysensitive spesielt sårbare. Mange står i fare for å bli overstimulert og dermed syke, sier han.

Det ser ut til at de høysensitive er utsatt for helseplager som utbrenthet, angst, depresjoner, stress, migrene og allergier, ifølge Norsk helseinformatikk.

Kjennetegn på at du er høysensitiv

Det er den amerikanske psykologen og forskeren Elaine Aron som er grunnleggeren av teorien om at én av fem av oss har et særlig følsomt nervesystem.

I boken "Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke" lister hun opp disse tegnene som typiske for personer som har en slik følsomhet.

1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.

2) Du er ømtålig for lyd, lys og lukt. Har også generelt lav smerteterskel.

3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.

4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.

5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.

6) Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.

7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.

8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.

9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.

10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt - på godt og vondt.

Les også: Slik takler du utbrenthet

Hvordan takle hverdagen som høysensitiv?

Å være høysensitiv kan være en berikelse og en styrke når du aksepterer det og lever med det og ikke mot det.

- Jeg ser på et særlig følsomt nervesystem som en ressursbank som er en gave så lenge man ikke er overstimulert. Overstimulering gjør at man mister tilgang til ressursene. Derfor er det viktig at man vet om dette trekket og hvordan man håndterer det, sier Sletteland.

Han understreker at ekstroverte høysensitive i større grad må akseptere følelsessvingninger, fordi høyt tempo og store følelser virker sterkere på dem enn på ikke-sensitive.

Psykolog Trond Haukedal støtter opp om at dette må sees på som en gave, og at man fint kan leve med sitt karaktertrekk om man planlegger livet sitt litt etter det.

- Først må du akseptere og velge hvilken holdning du skal ha til den. Deretter er det lurt å tilegne seg mest mulig kunnskap om dette generelt, og hvordan din egen følsomhet arter seg. Kunnskap dreper frykt. Videre må man jobbe med å utvikle et mentalt plexiglass rundt seg: Rett og slett lære seg å beskytte seg selv. Så må man sørge for å ta valg slik at dine behov blir ivaretatt, sier Haukedal.

Kroppen kan si stopp

Hvis du ikke tar hensyn til deg selv og setter grenser for ytre og indre stimuli, kan du komme til et “lukningspunkt” der kroppen sier stopp. Noen eksploderer, noen gråter, noen trekker seg inn i seg selv – eller tilbake fra omverdenen.

Derfor er det ekstra viktig at du blir godt kjent med deg selv, er tydelig på egne behov og lærer å sette grenser. For utadvendte høysensitive kan det være vanskelig å avslutte sosiale situasjoner i tide, fordi de har lyst til å fortsette.

- I jobbsammenheng der den høysensitive gjerne er samvittighetsfull og arbeidssom, og dermed får mye ansvar og tillit, kan det være vanskelig å ta hensyn til egne behov, sier Sletteland.

Les også: Gode råd mot angst

Fem områder å være høysensitiv på

- Å ha et særlig følsomt nervesystem kan slå ut på fem områder, sier Vigdis Alice Angell, leder i Foreningen for høysensitive. Det er Martin og Lise August ved Sensitiv Balance som står bak modellen.

- Det handler om fysisk (lyd, lukt, temperatur, berøring), personlig (egne tanker og følelser - og hvordan du reagerer på det som skjer og tolker ting) sosial (stemninger, forhold til andre mennesker, hvordan du påvirkes av deres følelser, væremåte), ideologisk (hvilke verdier du har, for eksempel har mange en sterk rettferdighetssans) og spirituell (meningen med livet, det som er utover det fysiske og “her og nå”), forklarer hun.

Angell sier at det er viktig å være forberedt på ulike situasjoner, for ikke å bli overstimulert.

- Det å være godt forberedt er viktig - å ha tenkt igjennom ulike scenarioer og hva man skal gjøre hvis det eller det skjer. Når noe skjer kan man bli så overstimulert at man ikke har ressursene til å finne løsningene der og da. Man kan også bli fortere overstimulert hvis man er sulten eller har sovet dårlig.,

Ti råd for deg som er høysensitiv

Kilder: Foreningen for høysensitive v/ leder Vigdis Alice Angell og Trude Sletteland, daglig leder for Impulssenteret AS og leder for Senter for høysensitivitet.

1. Prioriter alenetid og hvile. Særlig når du kjenner at du begynner å bli sliten. Ikke alle ekstroverte trenger mye alenetid – men de må ha “nedetid”. Eventuelt mye og dyp søvn.

2. Gi deg selv påfyll for å fylle opp energireservene. For mange er det viktig med kontakt med natur og dyr. For andre er det viktig å uttrykke den sterke følsomheten gjennom ulike former for kreativitet.

3. Vær forsiktig med hva du drikker og spiser og unngå helst alkohol, koffein og sukker.

4. Du kan ha et større behov for rutine, rytme, forutsigbarhet og god tid, da det reduserer stress - og stress virker har en sterk effekt. Tilrettelegg og planlegg hverdagen så godt du kan.

5. Vakre og harmoniske omgivelser uten mye rot og kaos kan være bra. Ha rom med minst mulig stimuli, som dataskjermer, sterke farger og nips, spesielt der du skal sove, hvile og jobbe.

6. Hvis du skal snakke med sjefen og kollegene dine om at du er høysensitiv er det viktig å gjøre det på en positiv måte. Si hva du trenger for å kunne jobbe og yte best mulig, og ikke la det fremstå som om du har behov for spesialtilpasning og forventer særbehandling av omgivelsene. Ofte hjelper det å kunne få lov til å jobbe med én ting om gangen og få sitte på kontor, eller skjermet, i stedet for i åpent landskap.

7. Konflikter på arbeidsplassen kan være utmattende.

8. Aksepter hva du har. Når du forstår og lærer å verdsette den du er, kan du lettere sette grenser og leve slik det er riktig for deg.

9. Lag deg en “verktøykasse” med nyttige redskaper som du bruker regelmessig. Verktøykassen kan for eksempel bestå av meditasjon, avspenning, yoga, trening, naturopplevelser, kontakt med dyr, male, skrive, lage skulpturer, skrive dagbok, få massasje, ta et bad, spise næringsrik og god mat, sosialt samvær som gir minst like mye som det tar, dra på retreat, lese en bok, gå på kino.

10. Mindfulness er et godt redskap – og også noe så enkelt som å lukke øynene. 80 prosent av inntrykkene kommer gjennom øynene, og å ta en pause og stenge ute nye inntrykk kan hjelpe til med å gi tid og rom til å bearbeide.

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning