FAKTA OM FØFLEKKER:

Føflekker er små områder på huden som skiller seg ut fra formen og fargen på huden forøvrig.

Oppsamling av fargestoffet melanin i huden skaper føflekker.

Føflekker kan være medfødt, eller oppstå senere i livet.

Gjennomsnittlig har et voksent menneske ca 20 føflekker på kroppen. Antallet synker med alderen.

Kilde: NHI.no

Har du føflekker som enten vokser, endrer farge, klør, blør eller danner sår, bør du undersøke dem hos lege.

Dette er vanlige symptomer på føflekkreft, ifølge Kreftforeningen.

Føflekkreft kan i mer sjeldne tilfeller oppstå i slimhinner, lymfeknuter og øyne.

Les vår nye artikkel fra 2015 om føflekkreft i Helseleksikonet.no

En veldig vanlig krefttype

Føflekker er en vesentlig kilde til krefttilfeller, og er en av de vanligste kreftformene.

I 2008 var det 1285 personer som fikk diagnosen føflekkreft, med en liten overvekt av føflekkreft hos menn.

- Det er en relativt liten forskjell mellom menn og kvinner, men det er en økning i krefttilfeller hos godt voksne menn. Dette kan skyldes at de har vært mye ute i solen uten beskyttelse som unge, sier rådgiver Mona Stensrud i Kreftforeningen, til Klikk.no.

Fem trinn for å sjekke føflekkene

ABCDE-kriteriene er et godt hjelpemiddel for å følge med på føflekker.

Kriteriene er fem trinn du kan bruke for å skille mellom normale føflekker og føflekker med kreft. Det er greit å være oppmerksom på at det kan være vanskelig å skille normale og unormale føflekker fra hverandre.

1. Asymmetriske føflekker: Kan være føflekkreft, siden de fleste normale føflekker er symmetriske, i den forstand at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft.

2. Border (grense): Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning. Derfor er føflekker som ikke har en klar og regelmessig kant, og går utenfor sine normale grenser, et tegn på føflekkreft.

3. Colour (farge): Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort. Føflekkreft har ofte en speilende eller blank overflate.

føflekk

A/E: Bildet til venstre viser en asymmetrisk (A) føflekk med en hevelse (E=elevation). Bildet til høyre viser en føflekk som er symmetrisk. © Foto: National Cancer Institute

føflekk

B: Bildet til venstre viser en føflekk med ujevn kant (B=border), mens føflekken til høyre har jevn kant. © Foto: National Cancer Institute

føflekk

C: Føflekken på bildet til venstre har flere farger (C=colour), mens den til høyre har jevn farge. © Foto: National Cancer Institute

føflekk

D: Til venstre ses en stor og voksende føflekk med ujevn diameter (D). Føflekken til høyre er liten og har en konstant diameter. © Foto: National Cancer Institute

FØFLEKKENES ABCDE-KRITERER

Disse kriteriene beskriver fem forandringer i føflekker du bør være oppmerksom på:

Asymmetri: Føflekker med kreft er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker, som er symmetriske.

Border (grense): Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning

Colour (farge): Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort.

Diameter: Føflekkreft måler vanligvis over 5-7 mm i diameter

Elevation (hevelse fra overflaten): En føflekk som er hevet over hudoverflaten med asymmetriske forandringer gir mistanke om føflekkreft

Kilde: NHI.no

4 tips for sunn soling

1. Ta pauser fra solen - unngå å bli solbrent

2. Bruk klær, solhatt og solbriller

3. Bruk solkrem med faktor 15

4. Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft

Kilde: Solvett.no

4. Diameter: Føflekkenes størrelse har også betydning. De minste føflekkene kan være harmløse, men er de i størrelsen 5-7 millimeter i diameter, kan det være kreft.

5. Elevation (hevelse fra overflaten): Hevelse fra overflaten med asymmetriske forandringer gir mistanke om føflekkreft.

(Kilde: nhi.no)

Hudtypen forteller om risikoen

Hva slags type hud du har, kan også si noe om risikoen for å utvikle føflekkreft.

Huden deles inn i fire risikosoner.

Hudtype 1, som alltid blir rød og aldri brun og hudtype 2 som først blir rød og så litt brun har høyest risiko for føflekkreft. Deretter kommer hudtype 3, som først blir litt rød og senere brun og til slutt type 4 som blir brun direkte.

Andre faktorer som spiller inn er hyppige solforbrenninger tidlig i livet, mange føflekker i størrelsesorden femti til hundre, eller flere.

Om du har en medfødt føflekk som er større enn tjue millimeter, føflekk som har forandret seg eller har foreldre som har hatt føflekkreft, er det også økt risiko.

Barn og unge som har gjennomgått cellegiftbehandling, kan være mer utsatt enn andre, ifølge opplysningene fra Norsk Helseinformatikk.

Soling i solarium frarådes av Kreftforeningen, og spesielt for unge mennesker.

Nitti prosent kan forebygges

Rådigver Mona Stensrud i Kreftforeningen oppfordrer til å oppsøke lege dersom man har føflekker som forandrer seg.

- Om føflekkene klør, blør eller vokser er det lurt å gå til legen for å sjekke. Kommer man tidlig til legen, og får fjernet mistenkelige føflekker, er det gode prognoser, sier hun.

Ifølge Stensrud er føflekkreft en kreftform hvor rundt 90 prosent av tilfellene kan forebygges ved å unngå solarium og være forsiktig når man soler seg ute. Sunn mat reduserer kreftrisikoen.

Bloggkampanje mot solarium

Kreftforeningen har startet en kampanje mot bruk av solarium , hvor de har knyttet til seg tre av Norges mest leste bloggere. Målet er å redusere solariumsbruk blant unge - både storforbrukere og de som soler seg lite.

- Her er det bloggerne som blir vårt talerør i en gruppe vi ellers ikke når ut til, sier prosjektleder for kampanjen, Mona Stensrud i Kreftforeningen.

Bloggkampanjen kan du lese mer om her.

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Dette er de vanligste hudkreftformene

Her er tegnene på eggstokkreft

Søvn beskytter mot brystkreft

6 måter å unngå kreft på

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!