Føflekkreft

Malignt melanom

Sist oppdatert 11.06.2015

Føflekkreft er en type kreftsvulst som oppstår i de pigmentproduserende cellene i huden. Føflekkreft er oftest forbundet med lys hud og overeksponering for UV-stråler.

Føflekkreft er en type kreftsvulst som oppstår i pigmentproduserende celler (melanocytter) i de øverste hudlagene. Den kan oppstå i allerede eksisterende føflekker, eller i nyoppståtte. Føflekkreft vokser først horisontalt i de øvre lagene i huden før den begynner å vokse nedover og spre seg. 

Hos kvinner var føflekkreft før vanligst på leggene, mens den nå er vanligst på ryggen og overkroppen hos både menn og kvinner. Føflekkreft er i Norge den nest vanligste kreftformen for personer mellom 15 og 54 år, men øker nå mest hos dem over 60 år. Kreftformen er dobbelt så vanlig i Sør-Norge sammenlignet med Nord-Norge. Den største kjente risikofaktoren for å utvikle føflekkreft, er lys hud sammen med overeksponering for UV-stråler (særlig kortbølget UVB), og risikoen øker med antall solforbrenninger. Særlig sees en sammenheng mellom høyt antall solforbrenninger i barndommen og utvikling av føflekkreft. UV-stråler kan ødelegge pigmentcellenes arveanlegg, som kan gjøre at disse cellene senere i livet begynner å dele seg og vokse ukontrollert. Det er viktig å være klar over at føflekkreft ikke nødvendigvis oppstår på de områdene av kroppen som har vært mest i solen.

Føflekkreft deles inn i stadier fra null til fire som bestemmes utfra hvor dypt i huden føflekken sitter, om kreftcellene har spredt seg til lymfesystemet og om kreften har spredt seg til andre organer. De tidligste stadiene gir en god prognose, mens stadie fire, som betyr spredning til andre organer, har en dårlig prognose. 

Pigmentproduserende celler finnes også i slimhinner (munn, nese, tarmvegg, vagina) og øye, som betyr at malignt melanom også kan oppstå her, men kalles ikke da for føflekkreft.

Symptomer

Symptomer på føflekkreft er forandring i allerede eksisterende føflekker eller nyoppståtte føflekker med unormalt utseende.

Føflekkreft kan oppstå i føflekker man allerede har eller i nyoppståtte føflekker. Symptomer på føflekkreft har ABCDE som huskeregel.

A står for asymmetri, som vil si at føflekken ikke er lik over hele, slik at den ene delen av føflekken ikke er et speilbilde av den andre delen.

B står for begrensning, som tar utgangspunkt i at ondartete føflekker ofte har ujevne kanter.

C står for colour (farge). Ondartede føflekker kan forandre farge, ofte mot mørkeblå eller svart.

D står for diameter da ondartete føflekker ofte øker i størrelse.

E står for endring, da enhver føflekk som endrer utseende bør undersøkes. Føflekkreft bør også mistenkes i føflekker som klør, stikker eller blør. 

Dersom føflekkreft oppstår som en ny føflekk, vil denne ofte vokse raskt frem og skille seg ut fra resten av føflekkene. 

Behandling og forebygging

Behandling av føflekkreft består av å fjerne alle mistenkelige føflekker og undersøke disse i mikroskop, samt sjekke lymfeknuter som drenerer området der de mistenkelige føflekkene ble funnet.

Behandling av føflekkreft består av å fjerne alle mistenkelige føflekker med et par millimeters margin ut i normal hud, og undersøke disse i mikroskop. I føflekker der det påvises føflekkreft, må man fjerne mer av huden rundt og i dybden. Lymfeknutene som drenerer området må også sjekkes, da dette vil kunne si noe om kreften har spredt seg eller ikke. Videre behandling består av stråleterapi og cellegift. 

Personer med kjent arvelig føflekkreft i familien og personer med store føflekker (større enn to cm), bør undersøkes jevnlig av hudlege. Solarium bør unngås av unge under atten år, og særlig av personer med lys hud, rødt hår, fregner, mange føflekker eller kjent føflekkreft i familien. Ved soling bør man unngå korte, intensive perioder i sola, samt bruke minimum solfaktor femten med beskyttelse mot både UVA og UVB stråler. Solkrem gir ikke fullstendig beskyttelse mot UV-stråler, og man bør unngå soling midt på dagen når sola er sterkest. Nyoppståtte føflekker hos personer over førti år bør alltid undersøkes. 

Undersøkelse og diagnostikk

Føflekkreft diagnostiseres ut fra undersøkelse av mistenkelige føflekker, samt at disse fjernes og undersøkes under mikroskop.

Føflekkreft diagnostiseres ved at mistenkelige føflekker fjernes og undersøkes under mikroskop. For å undersøke føflekken kan man inspisere den nøye under godt lys, eller bruke et dermatoskop (et slags forstørrelsesglass for å undersøke huden). Fjerning av mistenkelig føflekk kan skje hos fastlege. Dersom føflekkreft blir påvist, ønsker man å sjekke for spredning. Da gjøres vanligvis ultralydundersøkelse av lever, samt lymfeknutene som drenerer området hvor føflekkreften er lokalisert, og i tillegg tas et røntgenbilde av lunger. 

Årsak

Føflekkreft er oftest forbundet med lys hudtype og overeksponering for UV-stråler.

Det sees stor sammenheng mellom antall solforbrenninger, særlig i barndommen og ungdomsårene, og utvikling av føflekkreft. Personer med lys hudtype som blir rød og ikke brun ved soling, og personer med rødt hår og fregner er ekstra utsatt. Også personer med stort antall føflekker, store føflekker eller kjent føflekkreft i familien bør sjekkes jevnlig. Høyt forbruk av solarium antas å øke risikoen. Har man hatt føflekkreft tidligere, vil man ha større risiko for å få føflekkreft igjen.

Føflekkreft er en type kreftsvulst som oppstår i pigmentproduserende celler i de øverste hudlagene. Disse cellene produserer pigmentet melanin, og normale føflekker er en lokal opphopning av dette. Melanin er også det stoffet som gjør at huden blir gyllebrun ved soling, ved at UV-stråler stimulerer melanocyttene til å produsere melanin for å beskytte huden mot strålingen. Føflekkreft utvikles dersom UV-strålene skader genene som regulerer prosessene i melanocyttene, slik at disse begynner å vokse og dele seg ukontrollert.   

Prognose

Prognosen avhenger av hvor dypt ned i huden føflekken med kreft i sitter, og om kreften allerede har spredt seg når den diagnostiseres.

Føflekkreft deles inn i stadier fra null til fire som bestemmes ut fra hvor dypt i huden føflekken sitter, om kreftcellene har spredt seg til lymfesystemet og om kreften har spredt seg til andre organer. Stadie null gir best prognose, og stadie fire dårligst prognose. Føflekkreft som oppdages tidlig og er uten spredning, har en god prognose, og forventet fem-års overlevelse er 90 prosent. 80 prosent blir helbredet dersom føflekken blir fjernet. Føflekkreft med spredning til lymfeårer, men som ikke ennå har spredt seg til lymfeknuter har en forventet fem-års overlevelse på 50 prosent. Overlevelsen synker til 30 prosent etter fem år dersom en lymfeknute er involvert. Ved flere involverte lymfeknuter synker prognosen ytterligere. Dersom kreften har spredt seg til hjerne eller lever er pronosen svært dårlig, og sjansen for fem-års overlevelse er under ti prosent.

Stadig flere får diagnosen føflekkreft, men stadig flere blir behandlet. Har man fått diagnostisert føflekkreft, har man større risiko for å få det igjen senere i livet, og man bør derfor følges nøye opp. 

Fakta om Føflekkreft:

Føflekkreft er en type kreftsvulst som oppstår i pigmentproduserende celler (melanocytter) i de øverste hudlagene. Den kan oppstå i allerede eksisterende føflekker, eller i nyoppståtte. Føflekkreft er oftest forbundet med lys hud og overeksponering for UV-stråler. Føflekkreft kan oppstå over alt på kroppen, men er vanligst på ryggen og overkroppen hos både menn og kvinner. Føflekker som forandrer utseende eller nyoppståtte føflekker bør undersøkes av lege, og eventuelt fjernes.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hudsykdommer:

Hudsykdommer er sykdommer som affiserer huden og som gir synlige forandringer i hudoverflaten. Til hudsykdommer regnes også sykdommer i hår og negler. De ulike hudsykdommene manifesterer seg gjennom utslett i huden, for eksempel i form av flekkvise fargeforandringer, væske- eller pussfylte blemmer, knuter eller områder med fortykket eller skjellende hud. Noen gir i tillegg plagsomme symptomer som kløe og smerter.

Mange hudsykdommer forverres gjennom ytre påvirkning, for eksempel tørr luft, varme, kulde eller sterke såper. Psykisk stress kan også forverre mange typer hudlidelser.

Blant de hudsykdommene som forekommer hyppigst i Norge er psoriasis og forskjellige former for eksem. Andre svært vanlige hudlidelser er elveblest, akne og rosacea.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk