Kreft-risiko
Her er de beste rådene mot kreft
Tiltak som kan redusere risikoen.
Vi har dessverre ingen garanti for å unngå kreft.
- Det er fortsatt en del vi ikke vet, men vi vet at noen valg vil redusere kreftrisikoen. Minst ett av tre krefttilfeller har nemlig sammenheng med levemåten vår, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Hun er seksjonssjef for Forebyggingsseksjonen i Kreftforeningen.
God investering
Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Kristin Cordt-Hansen, bekrefter dette.
- Helt generelt vet vi at all kreft er forbundet med en viss arvelig komponent. Vi kan ikke gjøre noe med genene våre, men det er god dokumentasjon for at måten vi lever på kan påvirke risikoen for en rekke kreftformer, sier Cordt-Hansen.
Litt fokus på livsstil vil derfor være en god investering hvis du vil redusere sjansen for å få kreft.
Bedre rustet
- Det viktigste du kan gjøre for å minske risikoen for å få kreft er å være røykfri, spise sunt og variert og ta deg tid til å være fysisk aktiv. Nyt for øvrig solen uten å bli solbrent, sier Stenstadvold Ross.
Følger du disse rådene, har du kommet et godt stykke på vei.
Da gjør du kroppen best mulig rustet til å kjempe mot sykdommer den måtte utsettes for.
- Det er summen av levevanene våre som har størst betydning for helsen vår, sier hun.
Spis sunt
Det er altså en sammenheng mellom det man spiser og drikker og risikoen for å utvikle sykdommer.
- Vi vet at mye frukt, bær og grønnsaker minsker risikoen for en rekke kreftformer, og samtidig kan det bidra til å unngå overvekt som er en risikofaktor i seg selv, sier hun.
Fortsatt trengs det mer forskning på hvorfor frukt, grønt og bær beskytter mot kreft, men vi vet at matvarene inneholder antioksidanter, som er viktig for immunforsvaret.
I tillegg vil det å spise fiber, fullkorn, fisk, sjømat og å unngå bearbeidet kjøtt, sukker og salt være med på å senke risikoen.
Slutt å røyke
Lungekreft er en av få kreftformer der hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent.
- Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de aller fleste tilfellene. Omtrent 3000 mennesker får lungekreft hvert år i Norge, og røyking er årsak til minst 85 prosent av all lungekreft, sier hun.
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge, og ifølge Stenstadvold Ross øker risikoen for å utvikle kreftformen med antall sigaretter som røykes og antall år du røyker.
- Røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotin i sigarettene har også betydning, legger hun til.
De første effektene av røykeslutten kommer allerede 20 minutter etter at du stumper siste røyk. Kroppen begynner å reparere skadene etter tobakken så å si med en gang, og reparasjonene gir resultater.
Endring i kreftrisiko etter røykeslutt er best kjent for lungekreft, men også for andre røykerelaterte kreftformer reduseres risikoen etter røykeslutt.
En norsk studie viser at de som hadde vært røykfrie i fem år, hadde samme dødelighet som de som aldri hadde røykt.
Men; det eneste som hjelper, er å slutte helt med røykingen. Å kutte ned på antall sigaretter hjelper ikke og selv én til fire sigaretter om dagen øker dødeligheten.
Mange slutter
Mange har skjønt dette.
- I dag er 75 prosent av den norske befolkningen helt røykfrie. De røyker verken daglig eller på fest, sier hun.
Bare det siste året har 35.000 røykere stumpet røyken.
- Trenger du hjelp til å slutte, anbefaler vi at du tar kontakt med Røyketelefonen eller de nettbaserte tilbudene slutta.no, Røykeslutt eller mobilappen Slutta, sier hun.
Radon gir kreftfare
Vær imidlertid klar over at det finnes andre faktorer som også øker risikoen for lungekreft.
Det er derfor fullt mulig å få denne kreftformen selv om du aldri har tatt i en sigarett.
- I mange tilfeller har det da vært målt radon over anbefalt grenseverdi i inneluften. Mange norske hjem har høyt nivå av radon, noe som skyldes berggrunnen, vårt kalde klima og tette hus, sier hun.
Radon er en usynlig, luktfri gass som dannes i jordskorpa, og den kommer opp mellom sprekker i grunnen.
Også her stiller imidlertid røykere svakere.
- Risikoen for lungekreft som følge av radon er 20-25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røyket, sier hun.
Brystkreft og skiftarbeid
Brystkreft er en av de kreftformene som har vært mest studert i forbindelse med natt- og skiftarbeid, og det kan se ut til at de som jobber i helsevesenet, Forsvaret og hotell- og restaurantnæringen har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn andre.
- Resultater fra nyere forskning viser økt brystkreftrisiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk, sier Stenstadvold Ross.
Hun legger til at man også har mistanke om at skiftarbeid kan øke risikoen for både prostata-, tykktarms- og livmorkreft.
- I tillegg settes nattarbeid i sammenheng med livmorslimhinnekreft og lymfekreft, men for disse kreftformene er dokumentasjonen mye mer usikker, sier hun.
Følg Helsedirektoratets råd
Det er imidlertid flere tiltak som gir gode resultater i kampen mot brystkreft.
Cordt-Hansen forteller at det er godt dokumentert at både fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold kan forebygge brystkreft.
- Vi anbefaler alle å følge Helsedirektoratets råd om minst en halv time fysisk aktivitet daglig. Det er også anbefalt å følge våre nasjonale kostholdsråd med mye frukt, grønt, fullkornsprodukter og fisk samt begrenset inntak av rødt kjøtt, sier hun.
Pass på alkoholforbruket
Det for øvrig kjent at høyt nivå av hormonet østrogen også kan gi økt risiko for brystkreft.
Siden ekstra fettceller fører til mer østrogen, er både fysisk aktivitet og et riktig kosthold viktige forebyggende råd.
- Det er også godt kjent at det å få barn før man fylte 30 år og å amme i ett år, eller å amme flere barn, har en gunstig effekt med tanke på brystkreft, sier hun.
Hun legger til at også alkohol øker østrogennivået, så et moderat alkoholforbruk anbefales.
Det er også ideelt å unngå langvarig bruk av hormoner etter overgangsalder.
- Det er dessuten viktig at kvinner i alderen 50-69 år deltar i den offentlige mammografiscreeningen. Da kan brystkreft oppdages så tidlig som mulig, sier hun.
Ingen konkrete råd mot prostatakreft
Ikke alle kreftformer er like godt kartlagt.
Prostatakreft er et eksempel på kreft der arv, hormoner, alder og miljø er blant de mest kjente risikofaktorene.
- Når det gjelder kost og livsstil, er dette foreløpig ikke så godt klarlagt at Helsedirektoratet gir spesielle anbefalinger for forebygging av prostatakreft, sier hun.
De generelle helseanbefalingene gjelder imidlertid også her.
Sunt kosthold, fysisk aktivitet og det å være røykefri vil være med på å redusere risikoen også for prostatakreft.
Tren en halvtime
Opplever du endringer i avføringsmønster, smerter, blod i avføringen eller vekttap kan dette skyldes tarmkreft, og ofte oppstår kreft i tykktarm eller endetarm uten at det er noen sikker årsak til det.
- Man kjenner likevel til en del faktorer som kan beskytte mot tarmkreft. Det å spise fiberrik kost med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt samt å være fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag har betydning, sier Stenstadvold Ross.
Også her gjelder altså de generelle anbefalingene fra Helsedirektoratet. med minst en halv time fysisk aktivitet daglig samt det å følge de nasjonale kostholdsrådene.
- En del studier viser også at tobakk og alkohol kan gi økt risiko for tarmkreft. Vi anbefaler derfor at man ikke røyker og har et moderat alkoholforbruk, sier Cordt-Hansen.
Les også:
Seks grep som kutter kreftrisikoen
Denne helsesjekken kan du ta på apoteket
Menn får det oftest på ryggen, kvinner på leggen
Denne saken ble første gang publisert 02/09 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.