Oppsøk lege dersom:

- et sår ikke vil gro eller kommer stadig tilbake.

- et hudområde virker skjellet, ru og ligner eksem, men ikke svarer på eksembehandling.

- du har en liten hudknute (svulst) som er rødlig og har glinsende overflate.

Men aller viktigst: Vær obs på vekst og fargeforandringer i føflekker eller nye mørke føflekker i voksen alder!

- Vær oppmerksom på sår som ikke gror, lyder rådet fra hudleger.

Såret kom og gikk

For Alexander Berg startet det hele med en liten rød flekk på høyre kinn.

Noen ganger var flekken veldig tydelig, andre ganger knapt nok synlig. Men helt borte ble den aldri.

- Det tok noen måneder før jeg la ordentlig merke til den, og jeg hadde nok hatt flekken et års tid før jeg kom meg til legen. Samboeren min måtte «mase» litt for å få meg til å bestille time. Selv trodde jeg det dreide seg om eksem, forteller han.

Det trodde ikke legen hans, som henviste Alexander videre til hudlege Sidsel Ree. Etter tre uker ble mistanken om basalcellekreft, vår mest utbredte hudkrefttype, bekreftet.

Den gode nyheten er at den regnes som den snilleste kreftvarianten man kan få, fordi den kun oppstår i overflaten av huden og sjelden sprer seg.

Del

Ingen soltilbeder

- Det var litt overraskende å få en krefttype som er så relatert til soling. Jeg har litt sart hud og blir alltid rød når jeg er ute i solen over lengre tid. Jeg har aldri vært noen strandløve, men jeg burde nok holdt meg enda mer i skyggen når solen var på det mest intense, sier Alexander.

Han medgir at ordet hudkreft ikke har noen god klang, uansett hvor snill den måtte være.

- Det var ubehagelig å vente i tre uker på svar om hva slags krefttype det dreide seg om. Jeg har fått en liten vekker, sier den 53 år gamle journalisten fra Bærum.

Denne gangen er det greit at roller byttes om og at han er intervjuobjektet.

- Jeg bidrar gjerne i en reportasje som kan få menn til å bli oppmerksomme på hudkreft, sier han.

Mer solkrem

- I ettertid har jeg naturligvis blitt mer bevisst på endringer i huden spesielt og kroppens signaler generelt. Og selv om dette i utgangspunktet er en ufarlig form for kreft, i den grad man kan kalle kreft for ufarlig, setter det likevel livet i et ytterligere perspektiv. Man er liksom ikke usårbar lenger.

- Hva slags forhold har du fått til sol og soling etter dette?

- Som menn flest har jeg ikke vært særlig flink til å bruke solkrem. At vi menn slurver med solkrem har nok både med ubetenksomhet og stahet å gjøre. Solkrem er nå blitt en naturlig rekvisitt når jeg skal ut i skog og mark.

Kvinner som ønsker at gutter og menn skal smøre seg har en utfordring, fordi mas gjerne har motsatt effekt. Vi menn vil gjerne finne ut av ting selv. For min del har jeg nå blitt mer bevisst og mer mottagelig for saklig informasjon og råd. Jeg kommer til å være mer påpasselig både med solkrem og caps og andre skyggeanordninger.

- Men jeg har ikke tenkt å holde meg unna solen. Litt sol skal man ha, og jeg har jo hørt at sol faktisk har forebyggende effekt mot kreft.

Åtte minutters behandling

For tre år siden var Bedre Helse med Alexander på Lysaker Hudlegekontor i Bærum, da han fikk fotodynamisk behandling av hudlege Sidsel Ree.

- Gjør det vondt? Da kan jeg godt lindre med litt vann på kinnet ditt, sier Ree.

Alexander Berg ligger på en benk under intens rødt lys. Behandlingen gis i kombinasjon med en spesialkrem, som har ligget under tett plast på huden i timene før behandlingen. Kombinasjonen krem og spesiallys tar knekken på syke kreftceller, mens de friske hudcellene blir spart.

- Det gjør sånn passe vondt, sier pasienten og synes det er greit med lindrende vann på kinnet. Etter åtte røde minutter slukker den sterke lampen, og behandlingen er over. Kontrollen om to uker vil avgjøre om han trenger en andre og siste lysbehandling. Frem til da skal «brannsåret» lufttørkes og gro av seg selv.

- Dette er ikke en strålebehandling, selv om såret kan se sånn ut. De første dagene ser det litt stygt ut, men jeg kan forsikre om at huden vil bli fin igjen. Det tar bare litt tid. Jo yngre hud, desto lengre tid bruker kroppen på å gjenvinne normal hudfarge. Akkurat her er det ingen fordel å være ung, smiler hudlege Ree.

Tre og et halvt år etter behandlingen er det ikke lenger noen fargeforskjell på kinnet hans. Flekken er praktisk talt borte.

Pent resultat

For Alexander var én lysbehandling nok, og både lege og pasient er fornøyd.

- Det viktigste for meg er selvsagt at behandlingen er hundre prosent vellykket medisinsk. Det estetiske kommer i andre rekke. Samtidig er det jo et faktum at fordi jeg drøyde legebesøket såpass lenge, er det blitt en liten, synlig forandring i huden, en forsenkning, som ikke hadde kommet hvis jeg hadde vært tidligere ute. Men hadde jeg ventet enda lengre, ville den blitt enda tydeligere, vet Alexander.

Les også:

Kreftsymptomene alle menn må vite om

Åtte tegn på at du har et helseproblem

Slik vet du at du har hjerteinfarkt

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!