Annonse

Selv om prostatakreft hos de aller fleste blir påvist på et tidlig tidspunkt, kan spredning utenfor prostata forårsake de første tegnene på kreft.

- Kreft i prostata gir sjeldent symptomer tidlig i forløpet. Derfor er det ofte først når man får tegn på spredning utenfor prostata at man oppdager de første symptomene, sier Ole Alexander Opdalshei, avdelingssjef i Kreftforeningen.

Dette kan være tidlige kreftsymptomer:

Overlege ved Radiumhospitalet og leder av Norsk onkologisk forening, Andreas Stensvold, bekrefter at de første plagene kan oppstå etter at kreften har spredt seg. Det kan for eksempel dreie seg om brudd i skjelettet. Likevel er det noen tegn du kan se etter.

- Tidligere i sykdomsforløpet kan man oppleve vannlatingsproblemer, av og til blod i urinen eller at vannlatingen stopper opp. Noen sjeldne ganger kan man også oppdage blod i sædvæsken, forteller han.

Prostatakreft oppdages som regel tidlig

Til tross for at symptomene kan være svake til å begynne med, blir altså de fleste tilfeller av prostatakreft oppdaget raskt.

Dette først og fremst takket være såkalt PSA-måling.

- Dette er en enkel blodprøve som kan påvise om det foreligger prostatakreft eller ikke. Etter at denne prøven ble tatt i bruk for vel ti år siden, blir det oppdaget mange flere tilfeller, sier Stensvold.

Noe usikkerhet rundt blodprøven

Blodprøven det er snakk om viser mengden av PSA (prostata spesifict antigen) i blodet. Dette er et protein som produseres naturlig i prostata.

VANNLATING: Problemer med å tisse, blod i urinen eller blod i sæd kan være symptomer på prostatakreft.=

VANNLATING: Problemer med å tisse, blod i urinen eller blod i sæd kan være symptomer på prostatakreft. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

- Et høyt PSA-nivå kan være en indikasjon på prostatakreft, men det er svært viktig å være klar over at det også kan skyldes for eksempel betennelse i prostata eller urinblære, sier Opdalshei.

Han legger til at enkelte pasienter med prostatakreft også kan ha helt normal PSA-verdi.

Fakta om prostatakreft

- Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn.

- 4168 menn fikk prostatakreft i 2008.

- Kreftformen har omtrent 28 prosent dødelighet.

- Høyest rate finner man for personer i alderen 80-85 år.

- Prostatakreft behandles enten med kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling eller cellegiftbehandling.

- Mannlige kjønnshormoner er nødvendig for at prostatakreft skal oppstå. Et høyt testosteronnivå kan muligens øke risikoen.

- Tomat er en av grønnsakene man mener kan ha beskyttende effekt på prostatakreft.

Kilder: Ole Alexander Opdalshei ved Kreftforeningen og overlege Andreas Stensvold ved Radiumhospitalet

Undersøkelse hos lege

PSA-verdien vil derfor ikke alene gi en sikker pekepinn. Ved mistanke om prostatakreft vil legen føle på prostata med en finger i endetarmen. Dersom PSA-måling og undersøkelse gir mistanke om prostatakreft, tas så en vevsprøve av prostatakjertelen via endetarmen.

I Nordisk yrke-kreft studie, som viser statistiske sammenhenger mellom yrker og ulike kreftformer , fremgår det at tannleger får hyppigere prostatakreft enn menn i andre yrkesgrupper.

Flere krefttilfeller fordi vi blir eldre

At det blir flere tilfeller av prostatakreft, skyldes for øvrig også at befolkningen blir eldre. Dette er nemlig først og fremst en kreftform som rammer eldre menn.

- Hovedgruppen er de over 60 år, og det er sjelden å få prostatakreft før man fyller 50. I de tilfellene dette skjer, er det stort sett alltid snakk om arv, sier Stensvold.

Ifølge Store Norske Leksikon kan kreft i prostata ofte forbli lokalisert til et mindre område av prostatakjertelen og kan være til stede i atskillige år uten å gi symptomer.

- Ved obduksjonsundersøkelser som omfatter tusener av menn, har man påvist kreftvev i prostata hos 10 % av 50-åringer, hos 50 % av 60-åringer og hos ca. 70 % av menn over 80 år. Disse tallene viser tydelig at sykdommen er relatert til aldringsprosessen, skriver artikkelforfatter og professor i urologi, Kjell Tveter.

Lev sunt

Arv er en av risikofaktorene ved prostatakreft.

Ifølge Ole Alexander Opdalshei anslås det at omtrent ti prosent av dem som får kreftformen har bakgrunn i arvelig disposisjon.

- Hovedfaktoren er likevel alder, og i tillegg ser man på miljø og livvstil som mulige risikofaktorer. Det er påvist at frukt og grønt kan være med på å beskytte mot og bremse utviklingen av prostatakreft, men vi vet ennå ikke hvilke frukter og grønnsaker som har denne effekten, sier overlege Stensvold.

Australske forskere har kommet fram til at de mennene som har hyppigst sædutløsning i alderen 20-50 år, har lavest risiko for å utvikle prostatakreft senere i livet. En undersøkelse gjennomført på vegne av Europakommisjonen viser at de som holder seg slanke, har klart lavere risiko for kreft enn overvektige.

Helseleksikon: Prostataplager

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Prostataplager

Prostatakjertelen, som omgir urinrøret, kan rammes av både god- og ondartet sykdom.

Årsaker

Man har ikke den fulle oversikt over hvilke funksjoner prostatakjertelen har. Man vet imidlertid at den produserer et sekret, som i sin tur blander seg med og nærer sæden, og bidrar til at den føres dit den skal.

Godartet (benign) forstørrelse av prostata

De fleste menn har forstørret prostata når de når 60-årsalderen - noen ganger blir kjertelen sågar dobbelt som stor som den en gang var. Det antas at forstørrelsen skyldes at det blir forandringer i østrogen- og testosteron-konsentrasjonen etter som menn eldes. At prostata på godartet vis forstørres, later med andre ord til å være noe som naturlig følger med det å eldes. Etter hvert som prostata blir større, ender den opp med å stramme hardt rundt urinrøret, slik at uringjennomstrømmingen mer eller mindre blokkeres.

Prostatakreft

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Årlig rammes omkring 3300 av denne sykdommen. De mannlige kjønnshormonene er involvert når en utvikler prostatakreft, men det er også knyttet en arvelig tendens til sykdommen. Noen forskere mener også at kosthold og miljømessige forhold kan være medvirkende årsaker til at sykdommen utvikles.

En viss forekomst av ondartede (maligne) celler i prostatakjertelen er svært vanlig blant eldre menn. Faktisk tyder tall på at dette gjelder så mange som 80 prosent av alle menn i 80-årene. Det er imidlertid bare en liten prosentandel av disse cellene som forårsaker symptomatisk prostatakreft.

Symptomer

Sykdom i prostatakjertelen gir mer eller mindre samme symptomer, enten den er godartet eller ondartet. Det er derfor svært viktig at man blir grundig utredet hvis man har følgende symptomer: vannlatingsproblemer, bl.a. i form av hyppig urinering (noe som skyldes irritasjon i blæren), slapp stråle og såkalt etterdrypp. I motsetning til det som er tilfelle ved blærekatarr, gjør det ikke vondt når man tisser.

Trykket mot urinrøret gjør at urinen samler seg i blæren, og der kan forårsake infeksjon. Nyrene kan også rammes og det er ikke uvanlig at ryggsmerter som minner om lumbago er det første tegnet på at ikke alt er som det skal. Det er alltid en viss fare for urinretensjon (at blæren ikke tømmes som den skal, dvs. at urinen ikke drives ut) som gir smerter og fører til at blæren blir utspilt. Dette er en tilstand som må behandles øyeblikkelig ved at et kateter føres inn i blæren og tømmer den for urin.

Prostatakreft kan gi alle overstående symptomer, men i tillegg fører ofte kreftformen til spredning i benmassen. Når en eldre mann i tillegg til generelle prostataplager har rygg- eller hoftesmerter, vil legen normalt utrede ham med tanke på prostatakreft.

Undersøkelse av prostatakjertelen

Prostata undersøkes ved at man stikker en finger inn i endetarmen. Mens en godartet kjertel er forstørret og glatt, er en kjertel rammet av kreft hard og irregulær i fasongen. En blodprøve kalt PSA er også nyttig når man skal fastslå hvorvidt kjertelen er rammet av kreft eller ikke. Hvis man er i tvil eller spør seg om en gitt behandling virker etter hensikten, kan PSA-tester som tas med noen måneders mellomrom gi en god pekepinn.

Behandling

Det er ikke alle menn med en forstørret prostata som er godartet som trenger behandling - særlig ikke hvis eneste symptomer er at de må opp og tisse om natten eller at urinstrålen er slapp. Så lenge blæren ikke er utspilt og blodprøver viser at nyrene fungerer som de skal, hender det at tilstanden ikke behøver å behandles før det er gått flere år. En gradvis forverring av tilstanden er imidlertid ikke til å unngå.

Godartet (benign) forstørrelse av prostata

Tilstanden behandles normalt med medisiner (f.eks. finasterid) som gjør at kjertelen krymper ved at testosteroneffekten på kjertelen svekkes. Såkalte alfablokkere (f.eks. indoramin) virker inn på de glatte musklene i urinrøret og medvirker til at de slapper tilstrekkelig av til at symptomene reduseres. Sistnevnte medisiner fører imidlertid ikke til at kjertelen blir noe mindre.

Hvis ikke medisinering gir ønsket effekt, eller det er fullstendig blokkering i urinpassasjen, er eneste utvei en operasjon (prostatektomi) der man fjerner prostata. Dette er normalt et inngrep der man fører fiberoptiske instrumenter inn i urinrøret, hvorfra man ved hjelp av laser eller en varm metalltråd trevler opp kjertelen.

Andre alternativer som er under utprøving er metallrør-implantat som skal kunne forhindre at prostata klemmer så hardt på urinrøret at det blir tett, og en teknikk der en fryser eller brenner bort kjertelen.

Prostatakreft

Diagnosen påvises vanligvis ved hjelp av ulike biopsier (vevsprøver) som tas gjennom endetarmen. Det blir imidlertid mer og mer vanlig å ta i bruk en annen diagnostiseringsteknikk, som innebærer svært avanserte ultralydundersøkelser av kjertelen. Det er viktig at man får klarhet i om sykdommen har spredt seg, så undersøkelser av benmassen er også tilrådelig.

Når svulsten kun er lokalisert til prostata, finnes det to effektive behandlingsformer: kirurgi (radikal prostatektomi, der man fjerner hele kjertelen) og strålebehandling. Er pasienten under 65-70 år, blir han vanligvis vurdert for slik behandling. Effekten ser ut til å være omtrent like god ved begge behandlingsalternativene, selv om det er stor sannsynlighet for at man blir inkontinent og får ereksjonssvikt etter å ha gjennomgått det kirurgiske inngrepet. Mikrokirurgien blir imidlertid stadig mer avansert og gir bedre utsikter i så måte.

Strålebehandling, på sin side, kan føre til impotens, samt stråleskader i tarmene som så kan forårsake smerter og diaré. For å unngå disse bivirkningene kan man implantere radioaktive staver inn i prostata. Dette er en behandlingsform som er lovende for pasienter som har tidlige stadier av prostatakreft.

En kombinasjon av strålebehandling og medisiner som reduserer testosteronverdiene er den anbefalte behandlingsformen når sykdommen har spredt seg til andre organer eller benmassen. Aktuelle medisiner er cyproteron (gjennom munnen) eller preparater som injiseres, f.eks. goserelin, som bare tas hver tredje måned. Takket være disse medisintypene er det ikke lenger nødvendig å utføre kastrasjon, som i tidligere tider var standardbehandling når man skulle få ned menns testosteronverdier.

Prostata-masseundersøkelser

Oppdagelsen av PSA-testen medførte at mange så muligheten av å bedrive omfattede prostata- masseundersøkelser. Dette er imidlertid et kontroversielt tema ettersom man ennå ikke kjenner godt nok til alle omstendigheter rundt kreftformen. Som nevnt over, har opp i mot 80 prosent av alle menn i 80-årene ondartede kreftceller i prostata, noe som vil gi seg til kjenne i en PSA. Man kan imidlertid ikke si om disse forekomstene hos den enkelte vil forårsake symptomatisk kreftsykdom eller ikke. Til tross for usikkerhetsmomentene knyttet til masseundersøkelser, er det stadig flere menn over 50 år som ønsker å bli undersøkt årlig for å utelukke prostatakreft.

Sponsor:

Produkter fra Apotek 1

Se flere saker fra: Helseleksikon

Trude Susegg, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!