Hudkreft i Norge

Årlig får 1750 nordmenn diagnosen (nokså likt fordelt mellom kvinner og menn) og det er cirka 350 dødsfall som skyldes føflekkreft per år, noen flere menn enn kvinner dør pga føflekkreft.

Kilde: Kreftregisteret

Hold øye med føflekkene dine

  • Føflekkkreft kan oppstå i en føflekk man har hatt lenge, men kan også oppstå i en nytilkommen flekk.
  • Se etter endringer: Føflekker som vokser eller endrer form eller farge, spesielt til svart. Forandringer som begynner å blø er også mistenkelige, eller sår som ikke vil gro.
  • En føflekk som skiller seg ut fra alle andre kan også være tegn på kreft.
  • Hvis du merker noen slike forandringer er det viktig å kontakte lege for undersøkelse. Symptomene behøver ikke være tegn på kreft, men de bør likevel tas på alvor.

Kilde: Ingrid Roscher, overlege ved Avdeling for revmatologi, hud -og infeksjonssykdommer, OUS-HF, Rikshospitalet

Nye krefttall av i år viser at vi har høy forekomst av føflekkreft i Norge. Dessuten har vi den høyeste dødeligheten av føflekkreft i Europa.

- Totalt sett ser vi ingen nedgang i antallet nye tilfeller av hudkreft. Men vi finner noen færre tilfeller hos yngre menn. Dette kan ha sammenheng med at barn og unge beskyttes bedre når de er ute i sola, sier forsker Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret.

Dramatisk økning av hudkreft

Tidlig på 50-tallet var føflekkreft en sjelden sykdom i Norge. Da fikk omtrent 2 av 100.000 nordmenn denne kreftformen. Men fra årtusenskiftet og fram til i dag har det vært en dramatisk økning. Forekomsten av hudkreft øker med 3-4 prosent hvert år.

Hudkreft er den kreftformen som har økt mest av alle kreftformer vi overvåker, ifølge Robsahm.

- Vi kan ikke fastslå nøyaktig hvorfor økningen tok seg opp igjen fra år 2000, men endrede solingsvaner i besteforeldre-generasjonen, økende Syden-trafikk og solarie-bruk er faktorer av betydning. Brunfarge er trendy, til tross for at mange av oss har hud som ikke så lett lar seg bli brun. I tillegg har vi det travelt, da det er begrenset antall sol-dager i løpet av en sommer i Norge, og man har tilmålte antall dager på en charterferie - som skal utnyttes. Det er da lett å få med seg solbrent-episoder på veien. Kanskje har vi ikke høy forekomst på tross av vår geografiske plassering på verdenskartet, men på grunn av, sier hun.

Vanligste formen for kreft

Vanligvis forårsakes hudkreft av mye eksponering for UV-stråling fra solen, som trenger inn i huden og skader den over tid.

- Hudkreft utvikles typisk på hudområder som ofte eksponeres for solen (UVA og UVB), som for eksempel ansiktet, halsen, ryggen, armer og ben. Hudkreft er mest vanlig hos personer over 50 år, men kan ramme alle, sier Ingrid Roscher, overlege på hudavdelingen, Rikshospitalet og nasjonal koordinator for Euromelanoma Norge.

Antall diagnostiserte pasienter øker for alle former for hudkreft, ifølge Euromelanoma, som jobber med å styrke og dele informasjon om forebygging av hudkreft. Euromelanoma ledes av et nettverk av europeiske hudleger.

Enkelt å behandle

- Hudkreft er en av de kreftformene som er enklest å behandle og hvor en stor andel av de som rammes blir helt friske. En utfordring er imidlertid at kjennskap til symptomene på hudkreft blant befolkningen er mangelfull, og dette fører til at mange kan gå glipp av en viktig tidlig diagnose, sier Roscher.

Hudkreft refererer til flere ulike tilstander, hver som kjennetegnes av ulike symptomer, behandlingsalternativer og alvorlighet.

Dette kan du gjøre for å forebygge hudkreft

1. Sol deg forsiktig, unngå solforbrenninger, unngå solarium.

  • Følg Kreftforeningens Solvettregler
  • Ta pauser fra sola når den er som sterkest, mellom klokken 12-15 - unngå å bli solbrent
  • Bruk klær, solhatt og solbriller
  • Bruk solkrem med minst faktor 15
  • Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte.
  • Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft

2. Det er viktig å bli kjent med huden sin, og å holde et øye med de føflekkene du har.

Undersøk deg selv foran speil og med god belysning, cirka en gang per måned. Hjelp også dine nærmeste å sjekke huden på steder hvor det er vanskelig å se selv, for eksempel på ryggen.

Kilde: Ingrid Roscher, overlege ved Avdeling for revmatologi, hud -og infeksjonssykdommer, OUS-HF, Rikshospitalet

Ulike former for hudkreft

Det er fire hovedtyper for hudkreft du skal være oppmerksom på:

Basalcellekreft

Dette er den vanligste formen for hudkreft, men også den minst alvorlige. Den viser seg vanligvis som en forhøyet klump i huden med glinsende overflate. Det fremstår som et sår med skorpe på som ikke vil gro, og som vokser sakte. Hvis disse lesjonene forblir ubehandlet, kan de utvikle seg til større sår som går dypere i hudvevet.

Aktinisk keratose

Disse lesjonene kan være forstadier til kreft; i 10-15 prosent av tilfellene kan de utvikle seg til plateepitelkarsinom, og derfor bør de behandles. De forekommer oftest hos middelaldrende og eldre personer, og på de områdene av kroppen som utsettes mest for sol, som ansikt, hals, ører, hender og hodebunn. De viser seg som rødlige eller brune skjellete og ru hudflekker.

Plateepitelkreft

Dette er den nest vanligste formen for hudkreft, og forekommer også på områder av huden som utsettes for mye sol, som ansikt og hodebunn. Den viser seg som forhøyet og ru hud som kan vokse raskt til et sår som væsker. Den kan spre seg raskt, særlig hvis den rammer lepper, ører, fingre eller tær, eller hos immunsvekkede pasienter. Her er kirurgisk fjerning av lesjonene helt essensielt.

Melanom (føflekkreft)

Dette er den sjeldneste formen for hudkreft, men også den mest alvorlige. Den kan ramme personer i alle aldre, til forskjell fra andre kreftformer, som er vanligst hos eldre mennesker. Et melanom kan ha veldig ulikt utseende; det kan se ut som en mørk pigmentflekk med uregelmessige kanter eller fargeforandring over tid. Men den kan også se ut som en hurtigvoksende rosa eller rød klump i huden. Den kan spre seg til indre organer, så her er umiddelbar behandling avgjørende.   

Kilde: Hudlege Veronique de Marmol

Årsaker til hudkreft

- Selv om det finnes flere risikofaktorer, skyldes hudkreft som regel overdreven eksponering av UV-stråler fra sola. Langvarig og overdreven eksponering av denne strålingen er den vanligste årsaken til alle former for hudkreft, sier Roscher.

De to ulike hovedformene for UV-stråler trenger inn i huden i ulik dybde. Hvis du tilbringer for mye tid i solen, kan strålene skade DNA-material og vevet i huden.

- I beste fall fører dette kun til tidlige aldringstegn og rynker. I verste fall fører det til permanente skader på huden, og i siste instans hudkreft, forteller hun.

Litt sol er sunt

- Begrenset eksponering for sol er sunt. UV-B-stråler stimulerer kroppens produksjon av D3-vitamin, og dette vitaminet er viktig for god helse, vekst og et sterkt skjelett. Men det trengs bare en kort eksponering av sol hver dag, ifølge Roscher.

Selv om flere timers soling på stranda kan gjøre at vi føler oss solbrune og vel, er de langsiktige skadene på huden og kroppen mye viktigere enn de kortvarige fordelene.

- For skadene som solen påfører huden, er permanente. Selv om brunfargen i huden gradvis forsvinner, forblir endringene i huden der. For hver gang vi utsetter oss for soling, påføres huden og det svekkede lokale immunsystemet for ytterligere skade. Dermed skades også genmaterialet i huden, sier hun.

Er du i faresonen?

Hvem som helst kan utvikle hudkreft, uansett alder. Men det forekommer oftest hos personer over 50 år og hos personer som har vært mye utsatt for sol, men det kan også ramme personer med lavere risiko. Spesielt skal man være oppmerksom på at den farligste formen for hudkreft, føflekkreft, rammer også yngre personer.

Du har høyere risiko for å utvikle hudkreft hvis du:

  • Har lys hudtype og har lett for å bli solbrent
  • Har blitt solbrent i løpet av barndommen eller senere i livet
  • Tilbringer mye tid ute i sola (enten på jobb eller i fritiden)
  • Bruker solarium
  • Har mer enn 50 føflekker på kroppen totalt
  • Har andre i familien som har eller har hatt hudkreft
  • Er over 50 år
  • Har vært gjennom en organtransplantasjon

- Selv om du ikke er i risikogruppen for å utvikle hudkreft, er det viktig at du er klar over hva som er årsaken til kreftformen og symptomer. Valgene du tar tidlig i livet, vil påvirke risikoen for å utvikle kreft senere i livet. Hvis du er klar over hva som er risikofaktorene og symptomene, kan du beskytte deg bedre mot skadene, og også bidra til å oppdage hudkreft hos dine nærmeste, sier hudlege Veronique de Marmol.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!