Med år og alder stifter mange av oss bekjentskap med Hallux Valgus, skjeve stortåledd, som gnager i skolæret.

Blir det for ille kan vi få rettet opp skavankene ved hjelp av enkle kirurgiske inngrep.

Ledd ute av posisjon

- Mange tror Hallux Valgus er en bruskavleiring, men egentlig er det stortåens grunnledd (Metatarsophalangealleddet) som er kommet ut av posisjon, sier Elisabeth Ellingsen Husebye, ortopedisk kirurg ved Ullevål universitetssykehus til Bedre Helse.

Én dag i måneden opererer hun fotlidelser på klinikken Teres Colosseum i Oslo.

Pasientene er både menn og kvinner, unge og eldre. Arv har en del å si, men trange sko kan også bidra.

- Hallux Valgus er så vanlig at det nesten kan kalles en folkelidelse, sier Ellingsen Husebye.

Opererer ikke i utide

- Mange lever godt med sine skjeve stortåledd. Så dersom man ikke er plaget til daglig, opererer vi helst ikke, sier kirurgen.

Det er altså ikke god nok grunn at man ikke kommer inn i selskapsskoene sine lenger, presiserer hun.

HALLUX VALGUS:=

HALLUX VALGUS: Hallux Valgus er så vanlig at det nesten kan kalles en folkelidelse. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Hallux Valgus

Hallux Valgus er en skjevstilling av stortåen som er vinklet i retning lilletåen. Tilstanden er ofte ledsaget av ubehag og smerter fra stortåens grunnledd. Leddet hovner opp og blir markert og utstående på innsiden av foten. Mye bruk av trangt skotøy, spesielt spisse høyhælte sko som klemmer forfoten sammen i en unaturlig stilling, kan bidra til økte symptomer til Hallux Valgus. Men man regner også med at det er en arvelig faktor med i bildet.

  • Hallux valgus forekommer ni ganger oftere hos kvinner enn hos menn.
  • Enkelte studier indikerer at ca. 50 prosent av den voksne befolkningen lider av Hallux valgus.
  • Mange Hallux Valgus-tendenser utvikler seg aldri til å bli problematiske.

(Kilde: nhi.no)

- Men hvis kulene gnisser mot innsiden av skolæret og forårsaker irritasjon og smerter når man går i skotøyet til hverdags, bør man gjøre noe. I første omgang kan man skifte til bedre skotøy og gå opp et nummer i sko, men har feilstillingen først kommet, vil den aldri gå tilbake. Og blir Hallux Valgus verre kan det føre med seg andre fotlidelser som hammertær og smerter under fremfoten. Så for mange ender det opp med operasjon likevel, sier Ellingsen Husebye.

- Hvor lang tid et inngrep tar, og hva som må korrigeres varierer med graden av feilstilling og leddvinkling. Av den grunn finnes det mange varianter av Hallux Valgus-inngrep.

Lang rehabilitering

Pasienten som skal opereres i dag, er en 59 år gammel kvinne som har en moderat feilstilling på venstre fot.

Ellingsen Husebye har valgt en metode som kalles Chevron Osteotomi.

Inngrepet går i korthet ut på å lage et snitt med skalpellen over det skjeve stortåleddet, åpne hud og dele kapsel for å komme inn til ben. En mindre benet kul (som faktisk er en del av normalt ben og ingen påleiring) sages av.

For å få stortåen tilbake i riktig posisjon, sages et V-formet snitt i benet, og nederste del av benet forskyves mot lilletåen. På den måten oppheves feilstillingen og fremfoten blir smalere.

Små tilbakefall vanlig

- Etter inngrepet vil litt av utglidningen komme tilbake, men det er bagatellmessig og til å leve med. Er man derimot uforsiktig med skotøyet, kan man i verste fall risikere en ny utglidning, og så har man hele historien om igjen, sier Ellingsen Husebye.

Pasienten får som regel lokalbedøvelse, ankel- eller nerveblokade, men av og til narkose.

- Inngrepet som foretas på denne pasienten, tar ca. en halv time, men pasienten må belage seg på en lang rehabiliteringstid. Det kan gå inntil ett år før foten er fullstendig leget, sier Elisabeth Ellingsen Husebye.

10 prosent blir verre

Et Hallux Valgus korreksjon koster kr 12.500,- pr. fot ved Teres Colosseum. Flere andre private klinikken utfører inngrepet, men du kan også få det via offentlige sykehus.

Ifølge NHI.no er 50-90 prosent fornøyde etter inngrepet, mens 10 prosent mener de er blitt verre. 10-15 prosent av utglidningen vil komme tilbake etter inngrepet.

Operasjonen trinn for trinn:

1. Før inngrepet: Et elastisk bind presser blodet ut av foten til pasienten. En mansjett pumpes opp rundt ankelen, for å hindre blodtilstrømning tilbake til foten under operasjonen.

1. Før inngrepet: Et elastisk bind presser blodet ut av foten til pasienten. En mansjett pumpes opp rundt ankelen, for å hindre blodtilstrømning tilbake til foten under operasjonen. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

2. Kirurgen skjærer et snitt i huden langs den opptegnede linjen over det skjevstilte stortåleddet. Den stiplede linjen over markerer en nerve som helst ikke skal berøres.

2. Kirurgen skjærer et snitt i huden langs den opptegnede linjen over det skjevstilte stortåleddet. Den stiplede linjen over markerer en nerve som helst ikke skal berøres. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

3. Leddkapselen blottlegges.

3. Leddkapselen blottlegges. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

4. En del av det myke vevet i leddkapselen fjernes i et båtformet snitt. Når inngrepet er over, skal leddkapselen sys på plass over det opererte stortåleddet.

4. En del av det myke vevet i leddkapselen fjernes i et båtformet snitt. Når inngrepet er over, skal leddkapselen sys på plass over det opererte stortåleddet. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

5. Overskytende ben på stortåleddet fjernes. Hallux Valgus er det feilstilte tåleddet og ikke en egen utvekst.

5. Overskytende ben på stortåleddet fjernes. Hallux Valgus er det feilstilte tåleddet og ikke en egen utvekst. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

6. Kantene files til.

6. Kantene files til. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

7. Tåleddet justeres inn i riktig posisjon og skyves mot de andre tærne slik at foten blir smalere.

7. Tåleddet justeres inn i riktig posisjon og skyves mot de andre tærne slik at foten blir smalere. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

8. En stabiliseringsståltråd settes inn.

8. En stabiliseringsståltråd settes inn. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

9. Kirurgen sjekker om vinkelen på leddet er korrekt.

9. Kirurgen sjekker om vinkelen på leddet er korrekt. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

10. Ståltråden bites av med avbitertang.

10. Ståltråden bites av med avbitertang. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

11. Ståltråden dunkes inn i benet der den skal bli værende for å stabilisere i tilhelingstiden.

11. Ståltråden dunkes inn i benet der den skal bli værende for å stabilisere i tilhelingstiden. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

12. Den elastiske leddkapselen som nå er blitt litt mindre, strekkes og sys igjen. Leddet er blitt redusert og skjøvet innover. Overskytende vev på utsiden av leddet er blitt fjernet slik at foten er blitt smalere og med tåen i riktig vinkel.

12. Den elastiske leddkapselen som nå er blitt litt mindre, strekkes og sys igjen. Leddet er blitt redusert og skjøvet innover. Overskytende vev på utsiden av leddet er blitt fjernet slik at foten er blitt smalere og med tåen i riktig vinkel. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

13. Operasjonssnittet sys igjen med små sting fra innsiden. Trådene vil etter hvert gå i oppløsning og bli borte. Arret vil bli minimalt.

13. Operasjonssnittet sys igjen med små sting fra innsiden. Trådene vil etter hvert gå i oppløsning og bli borte. Arret vil bli minimalt. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

14. Ferdig! Den skjeve stortåen er korrigert og forfoten er blitt smalere.

14. Ferdig! Den skjeve stortåen er korrigert og forfoten er blitt smalere. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

15. Etter inngrepet: Foten bør holdes mest mulig i ro den første tiden. Har du en stillesittende jobb, kan du være tilbake i arbeid etter to uker. Er du mye i bevegelse på jobben, anbefales en sykmeldingsperiode i opptil seks uker. Det kan ta et halvt til ett år før foten er helt rehabilitert, ifølge Elisabeth Ellingsen Husebye.

15. Etter inngrepet: Foten bør holdes mest mulig i ro den første tiden. Har du en stillesittende jobb, kan du være tilbake i arbeid etter to uker. Er du mye i bevegelse på jobben, anbefales en sykmeldingsperiode i opptil seks uker. Det kan ta et halvt til ett år før foten er helt rehabilitert, ifølge Elisabeth Ellingsen Husebye. © FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!