Råd og tiltak om drikkevann

* Drikk ikke vann direkte fra naturen (særlig ikke fra små vann, elver og bekker), spesielt i områder der det kan være mye smågnagere.

* Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.

* Vann direkte fra elver, bekker eller overflaten må ikke kunne trenge inn i brønn eller oppkomme.

* Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.

* Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis ca 4 % klor, og en drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (40-50 milligram/liter klor). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer. Om mulig, så tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen. I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.

* Tett alle huller og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull og "musetetting" av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull må tettes.

* Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.

* Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå tularemi:

* Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere.

* Ikke fei opp smågnagerlort, men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring.

* Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen

Kilde: Folkehelseinstituttet

Harepesten herjer, og vi blir advart mot å drikke vann fra naturen. Flåtten er på frammarsj, og andre farer lurer. Mye tyder på at vi må ta nye forholdsregler når vi ferdes ute i naturen.

Årets voldsomme økning i bestanden av lemen og andre smågnagere er gode nyheter for rovdyrene våre. For deg som ferdes i skog og fjell kan det imidlertid bety en brå slutt på turen. Smågnagereksplosjonen øker nemlig risikoen for å bli sjuk av å drikke vann direkte fra naturen.

Harepest

Årsaken er at gnagerne kan spre bakteriesykdommen tularemi, også kalt harepest (se rammesak).

Sykdommen er 100 % dødelig for harer, mens smågnagere kan leve en stund med sykdommen og spre den videre til mennesker.

Når gnagerne øker i antall, øker også risikoen for smitte til mennesker, særlig via vann.

Sykdomsrekord

Da Villmarksliv skrev om dette i slutten av mai, var det registrert 53 tilfeller av sykdommen hos mennesker, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). I hele 2010 ble det kun registrert 33 tilfeller. Det førte til at FHI og Mattilsynet gikk ut med en advarsel om ikke å drikke ubehandlet vann direkte fra naturen dette året. Det blir særlig advart mot å drikke fra små bekker, mens risikoen for smitte fra større vassdrag og innsjøer anses som mindre.

Hittil i år er det pr. 31. august meldt om 75 tilfeller av harepest hos personer i Norge, ifølge oppdaterte tall publisert i dag. De fleste tilfellene er blant voksne. Dette er ifølge Folkehelseinstituttet det høyeste antall tilfeller som er registrert siden overvåkingen startet på 70-tallet.

Tidligere år har det vært flest meldt smittet om høsten, og mange av de sporadiske tilfellene har fått infeksjonen i forbindelse med høstjakta.

Kommer fra druknet lemen

Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. I områder der det i fjor eller i år er stor bestand av smågnagere, såkalt "lemenår", skal man være spesielt oppmerksom.

Dette er en dramatisk nyhet for de som aldri har ofret en tanke om at friskt, norsk vann kan være farlig. Det tok ikke lang tid før tabloidene slo pestalarm med fete typer og skrev om folk som hadde spydd blod og aldri blitt helt friske etter harepest.

drikker

FORPESTET: Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. Hittil i år er 75 friluftsmennesker blitt syke. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Symptomer på sykdom hos mennesker (tularemi)

Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Inkubasjonstiden er oftest 3-5 dager, men spenner fra under ett døgn til tre uker. Informasjon om kontakt med gnagere, eller opphold i områder med mye gnagere kan være en indikasjon på tularemi. Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten. Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen, mens det ved direkte kontakt med smittede dyr er vanligst å få betente sår på hendene. Ved smitte fra mygg og flått er det vanlig med hovne, smertefulle lymfeknuter i drenasjeområdet som oftest i lysken. Det finnes antibiotika med god effekt på sykdommen, men ingen vaksine.

Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over.

Kilde: Folkehelseinstituttet

- Hysteri

Men hvor farlig er egentlig dette, og hvor stor er risikoen for å bli smittet? På Villmarkslivs Facebookprofil er det flere som uttrykker skepsis overfor rådene fra FHI, og mener de overdriver, slik som under svineinfluensaen i 2009.

- Jeg kommer nok til å drikke vann akkurat som før. Synes det er blitt et hysteri når det gjelder smitte og sykdommer, det er jo ikke lenge siden vi var nær unntakstilstand på grunn av en svineinfluensa som gjorde mindre skade enn en vanlig runde med «snytefilla, sier en.

- Det er ikke umulig at det blir mer koking av vann på tur i år, men litt bekkedrikking blir det nok likevel, sier en annen.

En tredje rapporterer fra Femundsmarka hvor han har vært i fem uker og skal være i tre til. Han har drukket vann direkte fra naturen hele tiden, og kommer til å fortsette med det.

- Tok ingen forholdsregler

Jeg tar en telefon til Kristoffer Clausen, mannen som levde ute et år og livnærte seg på det naturen hadde å tilby. Om det er noen som kan uttale seg om saken må det jo være han!

Men Clausen har ikke engang hørt om harepesten, og kan ikke uttale seg om situasjonen. Men han forteller at han har blitt syk av å drikke vann i naturen én gang. Det var i Snåsa i 2000. Da var det også lemenår, og han fikk magesmerter og feber. Etter to dager var det over, og han fikk aldri noen diagnose.

- Da jeg levde ute et år, tok jeg ingen forholdsregler, kokte aldri vannet, og ble ikke syk, forteller villmannen.

Stock photo=

SIKLEBEKK: Det er mye større sannsynlighet for å kunne få i seg tularemi-bakterien fra mindre vannkilder, sier regional tilsynssjef i Mattilsynet Knut Rønningen til Adressa.no. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

flått

FRAMMARSJ: Flåtten er på frammarsj i Norge, og er mest fryktet for å bringe borrelia, men kan også bære på tularemi-smitte. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Sykdomstrusler i villmarka

Harepest

Sykdommen, som også går under navnet lemenpest og musepest, er forårsaket av bakterien Francisella tularensis. Sykdommen er dødelig for harer, mens andre gnagere kan leve en stund med sykdommen og kan fungere som et smittereservoar.

Smitte: Via infisert drikkevann eller mat, eller direkte kontakt med døde dyr, enten ved innånding av bakterien eller gjennom huden. Flått og mygg kan i sjeldne tilfeller overføre sykdommen. Harepest kan ikke smitte fra menneske til menneske.

Symptomer: Kan bryte ut fra ett døgn til tre uker etter smittetidspunktet. Smitte via vann eller mat gir influensalignende symptomer med vond hals (hovne lymfekjertler), akutt feber, frysninger, kvalme, diaré og tretthet.

Innånding av bakterien kan føre til lungebetennelse. Direkte kontakt med døde dyr kan gi hudbetennelse fulgt av symptomer som beskrevet over. Den europeiske varianten er ikke dødelig, i motsetning til den nordamerikanske varianten der dødeligheten for ubehandlet sykdom kan være hele 20 %.

Behandling: Harepest behandles med antibiotika, og som regel blir man helt frisk etterpå. Det finnes en vaksine som kan gis til spesielt utsatte personer.

Forholdsregler: Unngå å drikke ubehandlet vann fra naturen, spesielt i områder med mye hare eller smågnagere, spesielt fra små vann og vassdrag.

Vannet er ufarlig etter koking eller desinfeksjon, f.eks. med husholdningsklor eller klortabletter. Det finnes også vannrensesystemer og flasker som fjerner bakterier og virus. Jegere som flår vilt (særlig hare) bør bruke latekshansker og munnbind. Bruk en våt klut hvis du skal fjerne muselort på hytta, eventuelt også munnbind og hansker.

Unngå at smågnagere kan komme opp i brønner eller andre vannkilder.

Flått på frammarsj

I tillegg til at flått i sjeldne tilfeller kan overføre harepest til mennesker, kan de overføre flere andre sykdommer. Det er særlig smitte med bakterien Borrelia burgdorferi (borreliose) det har vært stor interesse for i mediene de siste årene. Både skogflåtten (Ixodes ricinus) og fuglefjellflåtten (I. uriae) kan overføre borreliose til mennesker.

Skogflåtten er på frammarsj i Norge. Det er nå funnet flått så langt nord som Tromsø og Alta, og i nesten 600 meters høyde i Sør-Norge. Klimaendringer som høyere gjennomsnittstemperatur og mer nedbør, økt forekomst av hjortedyr og gjengroing av kulturlandskap, regnes bl.a. som mulige årsaker. Økt oppmerksomhet kan også være årsak til flere registrerte funn.

«Beaver fever»

Smitte med den encellede tarmparasitten Giardia lamblia, eller den lignende Cryptosporidium parvum, fra vann i norsk natur er svært sjeldent. Parasitten, som kan forårsake magesmerter og kraftig diaré, smitter via urent drikkevann, og er svært vanlig i varmere strøk.

Dvergbendelmark i Sverige

Tidligere i år ble det for første gang påvist dvergbendelmark, Echinococcus multilocularis, hos rev i Uddevalla-området i Sverige. Denne parasitten, som er ufarlig for rev, er ennå ikke påvist i Fastlands-Norge, men er funnet på Svalbard.

Parasitten kan bruke mennesket som mellomvert, og danne cyster i kroppen som i verste fall kan føre til døden. Sykdommen er svært sjelden hos mennesker: I perioden 1981-2000 er det bare påvist om lag 550 tilfeller i Europa.

Mennesker smittes i hovedsak med egg fra rev, for eksempel via potene på hunder og katter, eller næringsmidler som har hatt kontakt med reveavføring. Ifølge det svenske Livsmedelsverket er imidlertid risikoen for å bli smittet via sopp, bær eller grønnsaker så liten at de ikke har gått ut med noen spesielle råd for å unngå dette.

Mygg - plagsom, men ufarlig

I Europa og Norge finnes det malariamygg (slekten Anopheles), men sykdommen er utryddet. Den siste epidemien av malaria i Norge var på Kirkeøy, Hvaler, på midten av 1800-tallet. Antallet sykdomstilfeller hos folk som smittes i utlandet, er i ferd med å synke i Norge og ellers i Europa, melder Folkehelseinstituttet.

Kilder: Folkehelseinstituttet (fhi.no), Veterinærinstituttet (vetinst.no) og Wikipedia (en.wikipedia.org)

Overdrevet fare?

- Roper Folkehelseinstituttet ulv igjen?

- Nei, vi mener at 50 tilfeller er 50 for mye. Risikoen for at akkurat du skal bli syk er jo liten når man tar i betraktning de mange tusen som hvert år ferdes i naturen. Og for normalt friske personer, er sykdommen som regel mild. Harepest har vært til stede i alle år, og vi har hatt lemenår før, men i år har risikoen blitt såpass mye større at vi har valgt å varsle.

Det er første gang så lenge instituttet har eksistert at vi har gjort det, sier direktør Truls Krogh ved avdeling for vannhygiene. I 2007 og 2008 ble det også registrert en økning av antall harepestsmittede mennesker (henholdsvis ca. 50 og 65), uten at det ble advart mot å drikke vann fra naturen.

Harepest i Midt-Norge

Årets tilfeller av harepest stammer i hovedsak fra Midt-Norge og nordlige deler av Møre og Romsdal og Hedmark; over halvparten av tilfellene er registrert i Sør-Trøndelag.

Selv om det kan se ut som om det er trygt å drikke vann i Nord-Norge, vil ikke Krogh gå med på at det er tilfelle.

Det kan skyldes underrapportering, mener han.

- Vi har ikke påvist tularemi på hare i Norge i år, og tilfellene som ble diagnostisert i fjor, stammet fra Sør og Midt-Norge, forteller Kjell Handeland, som er fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet.

Smågnagere

Han understreker at det ikke betyr at Nord-Norge er fri for bakterien, som sirkulerer kontinuerlig, på ett eller annet nivå, i norsk natur.

- Graden av smitte synes å være sterkest knyttet til forekomsten av smågnagere, sier Handeland.

Ble frisk med antibiotika

En som ikke helt avfeier rådene fra FHI, er Håkon Gregersen. Han ble dårlig da han drakk vann fra en bekk i Telemark i fjor.

- Allerede da var det en del lemen i området, men jeg vurderte det som trygt å drikke av bekken. Det skulle jeg ikke ha gjort, for etter et døgns tid fikk jeg feber og diaré og følte meg generelt uggen, selv om jeg var oppegående, forteller han.

Etter en uke dro han til legen, som bekreftet at det var harepest. Han fikk antibiotika og ble fort frisk etter det.

Alltid oppmerksom

Gregersen, som er viltøkolog og arbeider med utredninger av biologisk mangfold, har vært mer ute i naturen enn de fleste.

Han har alltid vært oppmerksom på farene ved å drikke vann fra naturen.

- I Nord-Amerika, der blant annet «beaver fever» er vanlig, renser eller koker vi alltid vannet. Her i Norge er jeg forsiktig hvis jeg observerer mye gnagere eller ser tegn til gnagere i området. Da drikker jeg helst av større elver og innsjøer.

Mer forsiktig i år

- Jeg kommer nok til å være litt mer forsiktig i år. Da jeg var i Femundsmarka i våres, drakk jeg for eksempel ikke fra småbekkene, sier Gregersen.

Han har bakgrunn fra militæret, og der brukte de klortabletter for å desinfisere drikkevannet. De setter imidlertid vond smak på vannet. Det gjør ikke ulike vannrenseflasker og filtre du kan kjøpe.

- De har fungert bra for oss på turer i inn- og utland. Vannet får ikke smak, og ingen har blitt syke.

Kok vannet

- Det er stor forskjell på å ta vann fra en elv med rennende vann og stor vannføring og en liten siklebekk. Det er mye større sannsynlighet for å kunne få i seg bakterien fra mindre vannkilder, sier regional tilsynssjef i Mattilsynet Knut Rønningen til Adressa.no.

Han råder folk til å koke vannet, da er det ufarlig å drikke fordi bakterien dør.

Red.anm: En av kildene i denne saken, Kristoffer Clausen, har innrømmet overfor Dagbladet at han ikke bodde et år sammenhengende i villmarka.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Kvinnehender er fulle av bakterier

Slik unngår du flåttbitt

Vanene som kan gjøre deg syk

20 tips mot insektplager

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!