Når er du overvektig?

Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold, anbefaler folk å måle midjemålet heller enn BMI.

- Midjemål er et bedre mål på helseskadelig fedme enn BMI. Dessuten kan du bruke det som motivasjon. Om du begynner å trene endrer midjemålet seg mer enn vekta. For den enkelte er midjemålet dermed en bedre måte å følge opp helseutviklingen på, sier legen.

Verdens Helseorganisasjon mener at økt risiko for hjerte og karsykdommer begynner fra 80 cm rundt midjen for kvinner. Hjelmesæth synes dette er litt strengt, og mener norske damer bør spare bekymringen til de nærmer seg 88 cm rundt midjen.

Her måler du: Mål ca. midt mellom nedre ribben og hoftekammen. Er du usikker på hvor det er, mål et par centimeter over navlen.

Strammer beltet, samtidig som blodtrykket og blodsukkeret er for høyt? Da kan det hende du har utviklet metabolsk syndrom.

Stadig flere nordmenn sliter med noen kilo for mye. Dette er usunt, fordi kiloene ofte kommer av en livsstil som over tid kan føre til økt forekomst av helseplager som sykelig overvekt, nedsatt insulintoleranse og høyt blodtrykk. Et slikt symptombilde kalles for metabolsk syndrom.

Mer helseplager

- Metabolsk syndrom kan ha mange årsaker, men kobles i stadig økende grad til et kosthold som er preget av mye bearbeidet og karbohydratrik mat med både stivelse og tilsatt sukker. Syndromet øker risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig og man bør derfor motiveres og inspireres til livsstilsendringer. I første omgang blir det viktig å redusere den økte risikoen for hjertesykdom og diabetes 2, sier overlege og spesialist i klinisk farmakologi Berit Nordstrand, ansatt ved Rusbehandling Midt-Norge.

Et syndrom kjennetegnes av at man har en gruppe helseplager som opptrer samtidig.

Folkehelseinstituttets definisjon på metabolsk syndrom er at man har en livvidde som er større enn anbefalt, og at man i tillegg har minst to av følgende risikofaktorer:

Økt nivå av vanlig fett (triglyserider) i blodet, lavt nivå av det gode kolesterolet HDL, økt blodtrykk eller for høyt blodsukker.

Små endringer hjelper

Sammen vil disse helseplagene øke risikoen betydelig for både hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, og metabolsk syndrom er i studier også assosiert med økt kreftfare og økt risiko for demens.

- Disse plagene kan i stor grad forebygges med en sunn livsstil, hvor man spiser variert, lager hverdagsmat av rene råvarer og beveger seg litt mer i hverdagen, sier Nordstrand.

Disse er spesielt utsatt for metabolsk syndrom

- Personer som har utviklet insulinresistens.

- Personer som har økt bukfedme, det vil si livvidde over 94 cm hos menn og 80 cm hos kvinner, eller har en arvelig tendens til å legge på deg rundt livet.

- Eldre mennesker.

- Personer som er inaktive.

- Personer med hormonforstyrrelsen polycystisk ovariesyndrom.

- Personer med en genetisk sårbarhet for diabetes type 2, det vil si at noen har det i nær familie.

- Enkelte innvandrergrupper, for eksempel personer fra India og Pakistan.

Dette kan du gjøre

Hopp av bussen et par stoppesteder før du er framme, gå trappene i stedet for å ta heisen, eller ta en kveldstur med en venn. Alle monner drar.

- Fysisk aktivitet vil kunne redusere både blodtrykk, blodsukker og triglyserider, samt øke mengden av det gode kolesterolet. Når det gjelder mat, finnes det mange nydelige råvarer man kan kose seg med i hverdagsmaten som bidrar positivt både i forhold til blodtrykk, fettverdier i blodet og blodsukkerbalanse, sier Nordstrand.

Ifølge Folkehelseinstituttet vil selv et moderat vekttap ha stor betydning for personer som sliter med overvekt.

Ved å gå ned fem kilo, kan en person på 100 kilo redusere risikoen for fremtidig diabetes.

Mat som forebygger metabolsk syndrom

-Grønnsaker og bær i alle regnbuens farger.

-Fullkornprodukter og belgfrukter.

-Fisk og fiskeoljer.

-Syrnede meieriprodukter.

-Ekstra virgin olivenolje.

Merkbare plager

- Vi begynner etter hvert å vite mye om årsaken til dette syndromet. Blant annet er det helt sikkert at det er arvelig. Mens genetiske forhold er viktig for det enkelte individ, avgjør imidlertid dårlige spisevaner og manglende fysisk aktivitet hvem som utvikler tilstanden og hvordan den vil påvirke dem, sier indremedisiner og kostholdsekspert Fedon Lindberg, som i høst ga ut boken Smartkarbo - ikke ett fett (Cappelen Damm).

Lindberg forteller at det i flere studier anslås at minst 25-30 prosent av verdens hvite befolkning er arvelig disponert for å utvikle forhøyet insulinproduksjon, insulinresistens og metabolsk syndrom.

Folk fra det indiske subkontinentet, fra Afrika og fra Sør-Amerika er likevel langt mer utsatt.

- I noen av disse befolkningene er hele 80 prosent disponert for syndromet, sier Lindberg.

Ofte vil du kunne merke plagene allerede før en eventuell legekontroll.

- Symptomene man kan kjenne på selv er at klærne strammer og at beltereimen må løsnes flere hakk. I tillegg kan man få plager av økt blodtrykk, som lite energi, rødming og hodepine, samt plager av høyt blodsukker, som tørste og hyppig behov for å late vannet, sier Nordstrand.

Ikke nytt

Selv om forekomsten av metabolsk syndrom øker, er det ikke egentlig noen ny oppdagelse.

- Allerede for 60 år siden skrev legen H.P. Himsworth en artikkel i det kjente legetidsskriftet The Lancet om insulinresistens og en hormonforstyrrelse som han kalte kronisk hyperaktiv hyperinsulinemi, altså forhøyet insulinproduksjon. Han mente at flere sykdommer skyldtes overproduksjon av hormonet insulin, sier Lindberg.

Få hjelp på Doktor Online

For 149 kroner kan du helt anonymt stille spørsmål til våre leger og eksperter på Doktor Online.

Hva med å stille et spørsmål til allmennlege Kjell Vaage, eller ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim?

Det skulle imidlertid gå over 50 år før forskningen kunne bekrefte dette, og i dag blir vi stadig mer oppmerksomme på sammenhengen mellom forhøyet insulinproduksjon, insulinresistens og en rekke sykdommer.

- En nyere studie i England viser oppsiktsvekkende resultater. Lett forhøyet blodsukker fører til økt dødelighet - også hos personer som ikke har diabetes. Selv med moderat forhøyet blodsukker, som egentlig regnes som innenfor normalverdiene, øker risikoen for dødelighet og hjertesykdom for oss alle, sier han.

Dette skjer ifølge Lindberg fordi man har et kosthold som er rikt på karbohydrater med høy glykemisk belastning.

Studien viser faktisk en sterkere sammenheng mellom forhøyet blodsukker og økt dødelighet, enn hva man ser mellom forhøyet kolesterol og dødelighet.

- Heldigvis vet man etter hvert mye om livsstilsendringer som kan snu den negative utviklingen. Med relativt enkle matgrep kan man oppnå stabil trivselsvekt og bedre livskvalitet, samtidig som man forebygger helseplager, sier Nordstrand.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!