Hjerte- og karsykdommer

- Hjerte- og karsykdommer omfatter flere sykdommer. De vanligste er angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.

- Disse sykdommene skyldes fettavleiringer på innsidene av blodårene, noe som etter hvert kan føre til nedsatt blodforsyning til vitale organer som hjerte og hjerne.

- Angina oppstår når koronararteriene i hjertet blir forsnevret, slik at hjertemuskelen ikke får nok blodtilførsel med oksygen. Dette kan oppleves om tranghet eller smerter i brystet når man anstrenger seg. Smertene går typisk over av seg selv når man tar det med ro.

- Hjerteinfarkt oppstår nå koronararteriene blir helt tette, slik at en del av hjertemuskelen ikke får oksygen. Dette kan oppleves om plutselig tranghet og smerter i brystet, gjerne med utstråling til venstre arm og til halsen. Ofte blir en også kvalm, kaster opp og blir blek og kaldsvett. Smertene avtar ikke ved hvile.

Kilde: Jostein Holmen

Hjerteinfarkt har tradisjonelt vært en mannssykdom. Nye tall viser imidlertid at flest kvinner rammes av sykdommen i Norge i dag.

- De siste årene har vi observert at flere kvinner enn menn blir lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt og alvorlig hjertesykdom. Vi er bekymret for at antallet vil komme til å øke framover, sier professor i samfunnsmedisin Jostein Holmen ved NTNU.

Sammenheng med vektøkning

Holmen er leder for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som er den største befolkningsstudien som er gjort i Norge. Han forteller at økningen i antall hjerteinfarkt henger nøye sammen med generell vektøkning, røyking og inaktivitet blant kvinner.

- Mange røyker fortsatt. Dessuten viser tall fra HUNT at kvinner i 30-40 årsalderen er de som har gått mest opp i vekt. Dette øker risikoen for hjertesykdom betraktelig, sier han.

Samtidig har flere studier vist at overvektige kommer bedre ut av hjerteinfarkt enn normalvektige.

Starter i 20-årsalderen

Hjerteinfarkt skyldes at de små blodårene som forsyner hjertet, koronararteriene, går tett. Forkalkningsprosessen som forårsaker dette starter tidlig, allerede i 20-årsalderen.

- Når en koronararterie går tett, eller okkluderer, får man særlig symptomer som smerter midt i brystet med utstråling mot venstre skulder og kortpustethet. Også mer diffuse symptomer som kvalme, kaldsvette og angst er vanlig, sier Jostein Holmen.

Symptomene på infarkt er: Sterke brystsmerter som varer i mer enn 20 minutter. Smerter som stråler ut til armene, ryggen, nakken eller magen. Angst, uvelhet/sykdomsfølelse, kvalme, pusteproblemer og diffuse plager som smerter i armer, skulder, kjeve og nakke.

Kostbar tid

- Dersom man får sterke brystsmerter eller blir uvanlig tungpustet må man oppsøke lege øyeblikkelig. Har man fått et hjerteinfarkt er tiden kostbar, sier Holmen.

Hjertemuskelen begynner å svekkes tretti minutter etter okklusjonen. Etter seks timer er all muskulaturen arterien forsyner død.

Kan være alvorlig syk uten å vite det

Generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) forteller at kvinner har større risiko enn menn for å få et såkalt atypisk eller stumt hjerteinfarkt.

- Ikke alle opplever de typiske brystsmertene. Mange kan ha uspesifikke symptomer som verk i kjeve og nakke, slitenhet og generell uvelhetsfølelse. I stedet for å tenke på hjerteinfarkt, kan man tro at man bare har influensa, sier han.

Jahren mener det er viktig å ta symptomene på alvor, og advarer mot å overse eller bagatellisere tegnene på et hjerteinfarkt.

- At man ikke merker hjerteinfarktet gjør det ikke mindre farlig. Vage symptomer kan medvirke til at et hjerteinfarkt oppdages for sent, eller ikke i det hele tatt, med uførhet eller død til følge, sier han.

Redd dødeligheten vil øke

Professor Jostein Holmen forteller at både dødeligheten og sykeligheten av hjerteinfarkt toppet seg på 70-talllet, og har gått gradvis nedover fram til i dag.

Han ser likevel negativt på framtiden.

- Selv om det er færre som blir syke og dør av hjerte- og karsykdommer nå enn tidligere, er jeg redd at denne tendensen vil snu, sier han.

Pass på midjemålet

Frode Jahren i LHL forteller at det er flere faktorer som bidrar til åreforkalkning. Deriblant er høy konsentrasjon av kolesterol og andre fettstoffer i blodet, høyt blodtrykk og høyt blodsukker de viktigste.

RISIKO: Påse at midjemålet ligger under 88 centimeter hvis man er kvinne, og under 102 centimeter hvis man er mann. Da minsker risikoen for hjerteinfarkt. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

- Man bør måle og følge med på hvilepuls, blodtrykk, kolesterol og blodsukker jevnlig. I tillegg bør man påse at midjemålet ligger under 88 centimeter hvis man er kvinne, og under 102 centimeter hvis man er mann.

Han forklarer at arv også er av stor betydning.

- Har man foreldre, søsken eller besteforeldre som har fått hjerte-karsykdommer i ung alder, det vil si før 55 år for menn og 65 år for kvinner, bør man være ekstra oppmerksom og snakke med legen om oppfølging.

Sjekk selv

Jostein Holmen mener på sin side at man kan teste seg selv.

- Den beste testen du kan ta for å sjekke at alt fungerer, er å gå opp en tung motbakke. Kan du gjøre det uten problemer har du mest sannsynlig lite å bekymre deg over, sier han.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!